Dyrevelferdsloven sier at alle dyr som eies eller holdes i menneskelig varetekt skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer.
Når kyllingene skal slaktes, blir de transportert fra gården til slakteriet i kontainere med skuffer. Kontainerne settes på tilpassede lastebiler med styring av temperatur, ventilasjon etc. Transportørene har fått opplæring og må ha kompetansebevis fra Mattilsynet for å få lov til å transportere dyr.
På de fleste slakteriene tippes kyllingene ut av kontainerne og over på et transportbånd før bedøving, ved noen slakterier bedøves kyllingene i kontaineren. På anlegg med gassbedøving bedøves fuglene før de henges opp. Ved bedøving i elektrisk vannbad henges fuglene opp før bedøving. Etter bedøving skal avliving sikres ved å kappe av hodet.
Aktuelle bedøvingsmetoder for slaktekylling på et fjørfeslakteri hvor det er snakk om store antall dyr er:
- Gassbedøving, hvor dyrene puster inn ulike blandinger av nitrogen, edelgasser eller karbondioksid (CO2)
- Elektrisk bedøving i vannbad
Når det gjelder bedøving, skilles det mellom metoder hvor dyrene dør i forbindelse med bedøvingen og «enkel» bedøving hvor dyrene teoretisk sett kan våkne opp igjen. Ved alle former for enkel bedøving er det krav om at dyrene skal avlives umiddelbart etter bedøving.
I Norge blir rundt 95 % av slaktekyllingen bedøvet med CO2 og 4,5 % i vannbad i 2017. Tall for EU fra 2012 viste at 81 % av all slaktekylling i EU da ble bedøvet med elektrisitet i vannbad mens 19 % ble bedøvet med gass.
Det er fordeler og ulemper ved alle metoder for bedøving. Tipping av kontainerne før bedøving er en belastning, uavhengig av bedøvingsmetode.
Gassbedøving
Anlegg hvor tansportkontainerne kan kjøres inn i gassen vurderes som det beste for dyrene siden man da unngår skader ved tipping av kontainer og opphenging av fugler som er ved bevissthet. Eksponering for gassen medfører alltid noe stress og ubehag, men i moderne anlegg med gradvis økning av konsentrasjonen i fem faser, reagerer fuglene lite.
Blant forskere er det per i dag stor grad av enighet om at gassbedøving er den beste metoden og den metoden med minst risiko sett fra et dyrevelferdsperspektiv. Per i dag finnes det ikke kommersielle løsninger for gassbedøving som er tilpasset mindre anlegg.
Elektrisk bedøving i vannbad
Ved bruk av elektrisk bedøving i vannbad, tippes kyllingene ut av kontainerne og henges fortløpende opp etter beina i bøyler på et transportbånd, en prosess som medfører noe stress for dyra. Deretter transporteres de med hodet hengende ned til de slutter å flakse, før hodene senkes ned i et vannbad med konstant spenning i forhold til de strømførende fotfestene.
Det er flere dyr i karet samtidig, og strømmen i kretsen fordeles mellom alle dyrene. Forutsatt at alle dyrene får nok strøm, vil det føre til umiddelbart bevissthetstap og hjertestans.
Elektrisk bedøving er en effektiv metode hvis man gjør alt riktig. Men det er viktig at størrelsen på kyllingene er så jevn som mulig for å sikre både riktig effekt av bedøvingsmetoden og at alle faktisk blir bedøvet. Under praktiske forhold er dette en forutsetning som kan være vanskelig å oppfylle. Det er også vanskelig å se på dyrene om de er godt nok bedøvet. Ansatte ved slakterier som bruker dette utstyret skal ha fått grundig opplæring, og de følger med på at utstyret fungerer som det skal mens dyra slaktes.