Økt oppslutning om Storfekjøttkontrollen
Figur 1: Andel besetninger med påvist digital dermatitt og/eller klauvspalteflegmone Fotograf: Animalia
Tall fra Landbruksdirektoratet viste at 72 prosent av landets ammekubesetninger og 77 prosent av landets mordyr var registrert i Storfekjøttkontrollen per 1. oktober 2022. Gjennomsnittlig størrelse på besetningene i Storfekjøttkontrollen øker litt hvert år.
Storfekjøttkontrollen hadde 4 863 medlemmer i 2022, det tilsvarer en vekst på 2,7 prosent sammenlignet med 2021. Charolais er den tallmessige største rasen i Storfekjøttkontrollen med 24 326 mordyr. Det utgjør 21,8 prosent av alle mordyra. Neste på lista er tunge krysninger med 18 414 mordyr (16,6 %). Limousine og hereford har hhv. 14 510 (13,0 %) og 14 354 (12,9 %) mordyr. Vi får stadig flere av de bevaringsverdige kurasene, som nå utgjør 2,7 prosent av mordyra.
Det jobbes for å få inn flere vekter i Storfekjøttkontrollen. Fødselsvekt er den vekta flest registrerer. Andelen kalver med veid fødselsvekt var 40 prosent i 2022. Men det er nokså stor forskjell mellom raser når det gjelder andel vektregistreringer.
Kalving
Gjennomsnittlig alder ved første kalving for kviger i Storfekjøttkontrollen er 26,2 mnd. Gjennomsnittlig kalvingsintervall for alle raser er 12,6 mnd. Statistikken viser at det er store forskjeller mellom besetningene. Den beste tredjedelen oppnådde 1,2 kalvinger per årsku, med et kalvingsintervall på 12,3 mnd. Denne gruppa hadde i snitt 20,1 årskyr. Den dårligste tredjedelen oppnådde 0,7 kalvinger per årsku, med et kalvingsintervall på 13,5 mnd. Denne gruppa hadde i snitt 26,2 årskyr.
60 prosent av besetningene i Storfekjøttkontrollen har under 1 prosent kalvetap. Det inkluderer dødfødte og kalver som dør før 180 dager. Vel 11 prosent av besetningene hadde i 2022 over 10 prosent dødfødte. 12,6 prosent av besetningene tapte over 10 prosent av kalvene før de var 180 dager. Det viser at det er behov for å se på rutiner rundt kalving.
Klauv
Under menypunktet Helse i Storfekjøttkontrollens årsstatistikk har det kommet en ny rapport om klauvhelse. Andel besetninger som har registrert klauvskjæringer har økt fra ca. 15 prosent i 2019 til 40 prosent i 2022. Økningen skyldes nok i stor grad at Storfekjøttkontrollen nå får registreringene overført direkte fra klauvskjærernes applikasjon. 26,4 prosent av dyra med klauvregistreringer var normale. Digital dermatitt og klauvspalteflegmone, sykdommene som inngår i klauvstatus, utgjorde hhv. 1,2 og 4,6 prosent av registreringene. Andel besetninger med disse sykdommene har økt de siste årene, som vist i figuren.
Stor variasjon
Det er store forskjeller på de beste og dårligste besetningene både med hensyn på tilvekst, slaktevekt og slaktealder. Det samme gjelder for beregningen av 200-dagersvekt per 100 kg mordyr. Den beste tredjedelen avvenner i snitt 74,5 kg kalv per 100 kg mordyr, mens den dårligste tredjedelen avvenner 43,6 kg kalv. Flere tabeller i årsstatistikken viser produksjonsresultater etter denne tredelingen. Vi håper medlemmene våre vil bruke statistikken som motivasjon til å løfte egen produksjon ytterligere.
Storfekjøttkontrollens statistikk finner du her.