Dyrs emosjoner - bedre helse gir bedre driftsresultater

Guro Vasdal er prosjektleder i helsetjenesten for fjørfe i Animalia og har inkludert emosjoner i sine vurderinger av dyras velferd. Hun sier at emosjoner hos dyr kan være krevende å måle, men at det å sette fokus på dyrs emosjoner er viktig for å få et helhetlig bilde av dyras velferd.

— Først og fremst snakker vi om emosjoner og ikke følelser hos dyr. En emosjon er en fysiologisk hendelse som inkluderer både en atferdsrespons (bevegelse, vokalisering, ansiktsuttrykk), en fysiologisk respons (økt hjerterytme, hormoner) og en kognitiv respons (tanker og følelser). Når emosjoner hos dyr og små barn vurderes, er det kun atferd og fysiologi vi kan måle objektivt. Vi kan derfor ikke måle følelser hos dyr.

Forskere har vist at pattedyr og fugler har minst sju grunnleggende emosjoner; frykt, glede, avsky, sinne, tristhet, forventning og overraskelse, og disse er til stede fra fødsel av.

— I dag er de fleste enige i at mange dyrearter kan oppleve emosjoner og at vi skylder dyrene å ta hensyn til dette, forteller hun.

Bør maksimere positive emosjoner

Vasdal er opptatt av at livet vil – både for mennesker og dyr – bestå av både negative og positive emosjoner, og at emosjoner er livsviktige fordi de har som funksjon å hjelpe dyret til å overleve. Frykt og fryktreaksjoner har en viktig rolle i dette.

— For å sørge for en så god dyrevelferd som mulig, er det viktig at vi anerkjenner at dyr har emosjoner og at vi søker å maksimere de positive emosjonene og redusere de negative. Det kan vi gjøre ved å legge til rette for gledesfylte aktiviteter, som et rikt miljø som imøtekommer artens atferdsbehov med plass til fysisk utfoldelse.   

Fordelene man får av å ta hensyn til dyras emosjoner bør gi motivasjon til å fokusere på dette området. Et fryktsomt dyr bruker mye krefter på flukt og stressresponser, krefter som heller burde være brukt på immunforsvar og tilvekst. Aggresjon kan gi skader på både dyr og mennesker, mens kjedsomhet hos gris kan føre til halebiting.

Gir bedre helse

— Å anerkjenne dyras emosjoner endrer vår holdning til dem. Forskning gjort på området viser at dyr som opplever en reduksjon i frykt, kjedsomhet, sinne og frustrasjon har en markant bedre helse. Vi ser også at mordyr med lavere stressnivå gir avkom som ikke utsettes for prenatalt stress, noe som fører til bedre immunforsvar og høyere fødselsvekt. Det finnes derfor mange gode grunner til å anerkjenne dyrs emosjoner, forteller Vasdal.

— Dyr fortjener å ha et liv verdt å leve, og det er en ambisjon vi har i norsk husdyrproduksjon. Med økt fokus på dyras emosjoner vil dyrevelferden bli bedre, noe som gir sunnere dyr, som igjen gir bedre bærekraft og økonomi. Det vil også være positivt for næringas omdømme, konkluderer Vasdal