Bærekraft i nye kostråd – en krevende prosess å følge

I 2021 valgte Helsedirektoratet å inngå direkte kontrakt med Chatham House, som er en ideell, ikke-statlig organisasjon med sete i London, for å utarbeide tre vitenskapelige artikler om bærekraft og kosthold.

Den første artikkelen skulle omhandle miljøvennlige matsystemer, den andre om hvordan Norden kan få mer miljøvennlige matsystemer, og den siste om hvordan dette kan integreres i kostrådene. Gjennom blant annet flere workshoper skulle to av artiklene være ferdige innen utgangen av 2021 og deretter sendt til en vitenskapelig journal.

Lav vitenskapelig kvalitet

Artiklene ble sluppet ut på høring omtrent ett år etter planen, og det er ikke opplyst om at artiklene er sendt til vitenskapelig journal. De to artiklene møtte mye motbør fra landbruket, men også fra uavhengige forskningsinstitutter, universiteter og frivillige organisasjoner. Kritikken gikk særlig ut på at artiklene var veldig ensidig negative mot husdyr. Positive miljøeffekter fra husdyrhold, som økt biomangfold og karbonlagring, ble ikke nevnt. I tillegg mangler artiklene vitenskapelig metode og seleksjonskriterier for litteraturen. Flere av de nordiske ekspertene som skulle bidra i artiklene valgte å trekke seg på grunn av lav vitenskapelig kvalitet og manglende mulighet til å påvirke innholdet. De som ble igjen som medforfattere var i stor grad representantene fra Chatham House og medlemmer i NNR-komiteen. Flertallet av forfatterne har ernæringsbakgrunn.

Forvirring rundt bærekraftsdefinisjon

Mye av kritikken var knyttet til uklarheter om hva NNR mente med bærekraftsbegrepet. Inntrykket etter de første to artiklene var at det bare handlet om miljø, og ikke om sosial eller økonomisk bærekraft. I tillegg var ikke miljødelen dekket bredt, fordi nesten alt omhandlet klimagasser. Det har også vært diskusjon om tallene som ble brukt til å beregne klimagassutslippene fra ulike matvarer. På kjøtt er det brukt utslippstall som er flere ganger høyere enn sammenlignbare tall fra Norge.

I høringsinnspillene og i media var det mange som påpekte at alle dimensjonene av bærekraft må med hvis det skal integreres i kostholdsrådene. Det ble bestemt å utvide fra tre til fem bakgrunnsartikler, og én av disse skulle nettopp omhandle økonomisk og sosial bærekraft. Videre ble det påpekt at NNR skal bruke ulike rapporter fra blant annet FNs klimapanel som del av bærekraftsgrunnlaget, men det er uklart hvordan dette skal gjøres i praksis.

Resten av bærekraftsartiklene

I vår ble de tre siste artiklene sluppet ut på høring. I Animalias høringsinnspill ble det vist til at det var en kvalitetsmessig forbedring i den forstand at de opererte med et bredere bærekraftsbegrep enn i de to første artiklene. Likevel var det også mange fellestrekk mellom artiklene; det er tatt få bærekraftshensyn foruten klimagasser, ingen anerkjennelse av forskjellen mellom fossile og biologiske utslipp, og mye bruk av globale tall som ikke er relevant for norsk matproduksjon. Enkelte av artiklene manglet også referanser og fremstod som uferdige. En av artiklene foreslår å bruke vitamintilskudd for å dekke behovet av næringsstoffer, som vil bli viktig i et mer plantebasert kosthold. Den siste artikkelen om sosiale og økonomiske forhold er en oppsummering av en rapport for EU, og inneholder veldig lite data om nordiske forhold.

Animalia pekte på at de fem bakgrunnsartiklene gir lite ny relevant kunnskap, og de evner heller ikke å vise frem den fremste forskningen innen bærekraftig mat og kosthold. Samlet sett utgjør de fem artiklene et svært usikkert og svakt kunnskapsgrunnlag for å integrere bærekraft inn i kostholdsrådene.

Utkast til sluttrapport

I april kom en rapport der alle artiklene fra ernæringsarbeidet og bærekraftsarbeidet ble oppsummert og samlet. Denne hadde høringsfrist i slutten av mai, og 20 juni skal den endelige rapporten publiseres. Senere skal de nasjonale myndighetene selv vurdere om anbefalingene fra NNR skal tas til følge og med det oppdatere kostholdsrådene.

Et bredt spekter av aktører har gitt innspill til artiklene som NNR har sluppet ut på høring. Av det man leser i sluttrapporten, er det vanskelig å få øye på om innspillene har blitt tatt til følge av NNR-komiteen. Det har også vært svært liten tid til dette. Det gikk bare én uke fra høringsfristen på de tre siste bærekraftsartiklene til den oppsummerende sluttrapporten ble publisert.