Diagnostikk av parasitter hos storfe

Parasittinfeksjoner kan forårsake sjukdomstegn som kan være vanskelige å skille fra andre sjukdommer. I tillegg kan de føre til produksjonstap uten synlige tegn på sjukdom, som gjør det utfordrende å oppdage og kontrollere parasittproblemer i besetningen. Diagnostikk kan gi informasjon om hvilke parasitter som gir problemer i besetningen og når det er mest gunstig å iverksette tiltak for å kontrollere infeksjoner. Gjentatt prøvetaking gjør det mulig å følge utviklingen i smittepresset i besetningen over tid og vurdere om de iverksatte tiltakene har ønsket effekt.

Alternativer for diagnostikk  #

Avføringsprøver: Avføring blir undersøkt for egg, oocyster eller larver fra forskjellige parasitter. Prøvesvaret blir angitt i antall per gram avføring, som relativ grad av forekomst (ingen/lav/moderat/høy), eller påvist/ikke påvist.

Obduksjon: Indre organer kan undersøkes for funn av parasitter eller typiske skader forårsaket av parasitter. Det kan også tas avføringsprøve fra tarmen. 

Utvidet sjukdomsregistrering (USR) på slaktedyr: Hvert slakt blir undersøkt for forekomst av store leverikter og lungeorm eller typiske vevsskader de forårsaker. Produsenten får tilbakemeldinger om funn etter hvert slakteoppgjør. 

Antistoff i blod eller melk: Mengden antistoff mot store leverikter, løpeorm og lungeorm kan analyseres. I Norge kan tankmelk analyseres for antistoffer mot løpeorm og store leverikter og individuelle blod- og melkeprøver analyseres for antistoffer mot store leverikter.

Avføringsprøver  #

De fleste innvendige parasitter kan påvises i avføringsprøver. Avføringsprøver har størst nytte verdi for påvisning og telling av egg fra rundorm og de encellede parasittene kryptosporidier, koksidier og Giardia spp. Disse inngår vanligvis i såkalte standardundersøkelser på laboratorier. Dersom man ønsker undersøkelse for store leverikter eller lungeorm, må det spesifiseres ved innsending av prøver.

Tolkning av prøvesvar fra avføringsprøver  #

Tidspunktet for prøvetaking i sjukdomsforløpet har stor betydning for hvor mange reproduksjonsprodukter som skilles ut. Hos enkelte parasitter kan utskillelsen av smitte variere raskt, med brå økning og rask reduksjon. Dette gjelder særlig utskillelse av oocyster fra Eimeria spp. og C. parvum. Ujevn utskillelse over tid er en viktig faktor å ta hensyn til ved tolkning av prøvesvar for store leverikter, lungeorm og Giardia. Selv om prøvesvaret gir verdifull veiledning, bør beslutninger om håndtering av parasitter i besetningen, for eksempel behandling, ikke baseres utelukkende på avføringsprøver. Prøvesvaret må alltid vurderes i sammenheng med om dyrene viser tegn på sjukdom eller nedsatt produksjon som følge av parasitter. I tillegg er alder på de prøvetatte dyrene, prøvetakingstidspunkt og tidligere behandling med parasittmidler svært relevant informasjon

Koksidier (Eimeria spp) #

Koksidier skiller ut oocyster og prøvesvaret oppgis i OPG. Utskillelsen av oocyster foregår i løpet av et kort tidsrom. Det tar noen dager fra oppstart av sjukdom til utskillelsen av oocyster. I tillegg utvikles immunitet mot Eimeria-parasittene raskt, noe som fører til at oocyste-utskillelsen reduseres betydelig kort tid etter smitte. Dette gjør det utfordrende å ta prøver på et tidspunkt som på en pålitelig måte reflekterer parasittbyrden hos dyrene. Prøvetaking for koksidier er aktuelt ved utredning av sjukdomsutbrudd hos kalver i inneperioden eller på beite. På beite forekommer slike utbrudd som regel i de to første ukene av beite sesongen. Koksidier produserer store mengder oocyster, og nivåene kan komme opp i flere millioner OPG. Laboratoriene identifiserer de ulike Eimeria-artene basert på oocystenes størrelse og form. Artene har forskjellig potensial for å gi sjukdom og vil også skille ut oocyster i ulik mengde. 16 Utskillelsen av E. alabamensis, som er vanligst på beite, er generelt svært høy, mens utskillelsen av de mer patogene artene E. bovis og E. zuernii er lavere. 

• En generell anbefaling er at prøver bør tas 1-2 dager etter oppstart av diaré. 
• Diagnosen koksidiose stilles ved påvisning av et høyt antall OPG, eller ved lavere OPG om det er en overvekt av patogene arter i kombinasjon med klinisk sjukdom med diaré. 
  • E. bovis og E. zuernii er svært patogene for kalv og kan være av betydning selv i sparsomme mengder, hvor 1000 OPG kan være signifikant. 
  • E. alabamensis regnes som moderat patogen og har en kraftig oocysteutskillelse. Derfor kreves høye OPG-tall for å kunne bekrefte koksidiose forårsaket av denne arten. Ved klinisk sjukdom kan OPG-tallet overstige 1 000 000.

Kryptosporidier (Cryptosporidium spp)  #

Ved NMBU og Veterinærinstituttet blir IFAT brukt for å under søke forekomst av Cryptosporidium spp. oocyster. Prøvesvaret oppgis som relativ forekomst (ingen, lav, moderat eller høy) eller som påvist/ikke påvist avhengig av laboratoriets rutiner. Prøveresultatet må tolkes i sammenheng med kliniske faktorer. Rask økning og reduksjon i utskillelsen av oocyster gjennom sjukdomsforløpet, samt konsistens på avførings prøven har stor innvirkning på den kvantitative angivelsen av OPG i prøveresultatet.

Giardia spp  #

Ved NMBU og Veterinærinstituttet blir IFAT brukt for å undersøke forekomst av Giardia cyster. Prøvesvaret oppgis som relativ forekomst (ingen, lav, moderat eller høy) eller som påvist/ ikke påvist avhengig av laboratoriets rutiner. Prøveresultatet må tolkes i sammenheng med kliniske faktorer. Utskillelsen av Giardia cyster er ujevn, og infeksjon har som regel liten klinisk betydning. Diagnosen baseres på funn av Giardia-cyster i avføringsprøver og utelukkelse av andre årsaker til diaré.

Gastrointestinale nematoder  #

Mange rundormarter har svært like egg som ikke kan skilles i vanlige undersøkelser. I prøve svaret oppgis disse derfor samlet som strongylide-egg, med antallet angitt i EPG. Dette omfatter de rundormene som har størst klinisk betydning hos storfe, som Ostertagia ostertagi og Cooperia oncophora. For å kunne skille mellom artene hos storfe, må eggene kultiveres til larvestadiet, og identifikasjonen gjøres deretter ved mikro skopi. I tillegg kan molekylære metoder (droplet digital PCR) benyttes om det er ønskelig å finne ut hvilken parasitt som domineres. Dette krever spesialkompetanse for å sikre pålitelige resultater og er ikke en del av standard undersøkelsen. Funn av Strongyloides papillosus oppgis med egen EPG-verdi i prøvesvaret, men denne parasitten har liten klinisk betydning hos storfe i Norge. Gastrointestinale nematoder produserer egg i varierende mengder gjennom sesongen. Eggproduksjonen mellom artene varierer også: O. ostertagi produserer relativt færre egg fra samme antall larver sammenlignet med andre arter, som C. oncophora. Samtidig utvikles immunitet mot C. oncophora raskere, noe som reduserer eggutskillelsen hos denne arten tidligere enn hos O. ostertagi.

Dersom prøvene tas på førsteårsbeitende dyr mellom 4 og 8 uker ut i beitesesongen vil eggtallet samsvare godt med mengden av etablerte rundorm i dyret. I etterkant av dette vil dyrets immunforsvar sørge for at rundormene produserer mindre egg. Prøvetaking sent i beitesesongen må derfor tolkes med forsiktighet, og et lavt antall egg i prøveresultatet kan ikke utelukke en høy parasittbelastning tidligere i sesongen. Kjøttfekalver som dier i den første delen av beiteperioden blir gradvis mer eksponert for rundorm utover beitesesongen. For disse dyrene er det derfor bedre å ta prøver på sensommeren eller tidlig høst.

• Formålet med prøvetaking for rundorm er vanligvis å kartlegge smittepresset på flokknivå for å vurdere om det er behov for tiltak. Dette gjøres ved å beregne gjennomsnittlig EPG av strongylide egg hos et representativt utvalg dyr på beite. Et høyt gjennomsnittlig eggtall i besetningen tyder på betydelig smittepress på beitene, og tilsier at det bør iverksettes tiltak for å forhindre utvikling av sjukdom og dårlig tilvekst. Slike tiltak, som ofte inkluderer behandling, anbefales derfor allerede ved nivåer som ligger under det som vanligvis gir kliniske tegn hos det enkelte dyret. 
• Ved vurdering av prøveresultat for individuelle førsteårsbeitende storfe brukes andre referanseverdier. Det er stor variasjon i hvor godt enkeltindivider tåler parasittinfeksjoner. Prøveresultatet må derfor alltid vurderes i sammenheng med dyrets generelle helsetilstand.

Store leverikter (Fasciola hepatica)  #

Funn av egg angis som påvist/ikke påvist eller oppgitt med antall egg totalt i prøven avhengig av laboratoriets rutiner. Store leverikter har lang prepatensperiode, slik at det tar 8–12 uker fra hovedverten blir smittet til voksne ikter begynner å skille ut egg i avføringen. Ved prøvetaking om høsten kan et negativt prøvesvar derfor ikke utelukke at dyret har vært smittet. De voksne iktene lever i galleblæren og egg skilles ut med den ujevne tømmingen av galle. Det er derfor anbefalt å foreta en samleprøve over flere dager av enkeltdyr for en diagnose på individnivå. Vanligvis stilles diagnosen på flokknivå ved å ta samleprøver fra flere dyr. Ved innsendelse er det gunstig å sende fem (gjerne ti i store besetninger) enkeltprøver, som laboratoriet deretter kan bruke til å lage samleprøver. For å påvise de relativt tunge eggene fra store leverikter må man gjøre spesielle undersøkelser på laboratoriet. Det må derfor presiseres at man ønsker undersøkelser for store leverikter ved innsending av prøven.

Lungeorm (Dictyocaulus viviparus)  #

Lungeorm skiller ut larver i avføringen. Funn av larver angis som påvist/ikke påvist eller oppgitt med antall larver totalt i prøven avhengig av laboratoriets rutiner. Utskillelsen av lungeorm-larver i avføringa er ujevn. I tillegg kan larvene lett bli ødelagt i forbindelse med transport og bearbeiding av prøven. En vil derfor ikke alltid påvise lungeormlarver i avføringsprøver fra dyr som har lungeorm. Samleprøver øker sjansen for påvisning. Lungeorm krever en spesiell sedimentasjonsmetode (Baermann) for påvisning og er ikke en del av rutineundersøkelsen av avføringsprøver. Ønsker man undersøkelse for lungeorm må det derfor presiseres ved innsending av prøven.

Bendelorm (Moniezia)  #

Bendelorm angis som påvist i prøvesvaret, uten mengdeangivelse. Eggene finnes i leddene som ligger i avføringen og det er derfor tilfeldig om bendelorm påvises i en enkelt avførings prøve. En bedre indikasjon på om det er mye bendelorm i besetningen er observasjon av mye bendelormledd i avføringen i beiteområdet. Bendelorm er sjelden den eneste årsaken til kliniske problemer forårsaket av parasitter. Den vurderes som et problem først når andre, mer sannsynlige årsaker til diaré er utelukket.