Koksidiose hos storfe

Forekomst #

Koksidier er en stor gruppe encellede parasitter i slekten Eimeria som forekommer over hele landet. Parasittene er artsspesifikke, og de forskjellige Eimera artene hos storfe, sau og geit smitter ikke mellom dyreartene. Det finnes rundt 20 Eimeria-arter som kan infisere storfe, og de fleste dyr bærer én eller flere arter til enhver tid. Det er særlig unge kalver i alderen 3–4 uker til omtrent 6 måneder som er mottakelige for å utvikle sjukdom. Sjukdom kan oppstå både i fjøs og på beite. Det er hyppigst i storfehold med mange unge dyr på begrenset areal. Blandingsinfeksjoner er vanlige og kan bidra til et mer alvorlig sjukdomsforløp.

Livssyklus #

Smittede dyr skiller ut egg, kalt oocyster, med avføring ①. Oocystene kan ikke umiddelbart infisere nye dyr, men må gjennom en modningsprosess over noen dager for å sporulere til infektive oocyster. Denne prosessen krever fuktighet, oksygen og varme, og kan gjennomføres i løpet av noen få dager til uker ut ifra miljøforhold ②. Etter inntak av oocyster ③, vil disse frigjøre sporozoiter som trenger inn i og oppformerer seg i tarmcellene i nedre del av tynntarmen ④. Deretter bryter de ut av cellene i tynntarmen og utvikler seg videre gjennom flere stadier i blindtarmen og tykktarmen og skiller ut oocyster etter kjønnet formering. Når de forskjellige parasittstadiene trenger ut av tarmcellene blir disse ødelagt, noe som kan føre til sår i tarmslimhinnen ved høyt inntak av oocyster. Tarmen får dermed redusert evne til å suge opp væske og blødninger kan oppstå. 

De ulike Eimeria artene har forskjellig prepatenstid.Nye oocyster skilles ut i avføringen 6–21 dager etter smitteopptak. Oocystene har tjukke vegger, er svært robuste og kan overleve i mange måneder i fuktige forhold ved moderat temperatur. Sporulerte oocyster kan overleve i opptil 2 år på beite, dersom de beskyttes mot svært høye temperaturer (>30 °C over flere dager) og uttørking.

Koksider innendørs

Innendørs kan Eimeria zuernii og Eimeria bovis forårsake kraftig diare hos kalver.  Prepatenstiden er 17-21 dager og sjukdom opptrer ofte om lag 3 uker etter at unge kalver blir sluppet sammen med eldre kalver i fellesbinger. Foruten blanding av aldersgrupper er risikofaktorer for sjukdom høy dyretetthet, dårlig hygiene og fuktig miljø.

Beitekoksidier 

Oocystene kan overleve vinteren ute og smitte dyr straks de slippes ut på beite. Eimeria alabamensis antas å være den vanligste arten som forårsaker sjukdom på førsteårsbeitende storfe på beite i Norge. Prepatenstiden er 6-8 dager og dyrene kan utvikle diare typisk 1-2 uker etter beiteslipp. 

Immunitet #

Det utvikles raskt immunitet mot koksidier, noe som gir god beskyttelse mot smitte på senere tidspunkt. Det er derfor unge «naive» dyr som blir syke. Selv om dyrene blir immune, vil de fortsatt kunne skille ut noe oocyster. Eldre dyr, for eksempel eldre kalver og kyr rundt kalving, vil derfor bidra til utsmitting i små mengder uten å vise tegn på sjukdom. Immuniteten er også artsspesifikk, det vil si at immunitet mot E. bovis ikke vil beskytte mot smitte med E. alabamensis.

Kliniske tegn på sjukdom #

Infeksjon fører oftest til subklinisk sjukdom med dårlig fôrutnyttelse og redusert tilvekst. I alvorlige tilfeller kan koksidiose forårsake kraftig diare hos kalver. Avføringen er i enkelte tilfeller vandig og kan være blodig og mørk. Feber kan forekomme, men anemi på grunn av blodtap er sjelden. Involvering av tykktarmen kan gi tenesmus (trengninger fra endetarmen). Kraftig dehydrering kan føre til dødsfall. Syke kalver er også disponerte for sekundære bakterieinfeksjoner, og full restitusjon kan ta flere uker. Dyr som har gjennomgått en alvorlig infeksjon kan få skader i tarmen som fører til nedsatt tarmfunksjon og redusert tilvekst, noe som ofte er vanskelig å kompensere for senere.

Diagnostikk #

Både kliniske funn og avføringsprøver vurderes for å stille en diagnose. I tillegg kan historikken bidra til mistanke, for eksempel blanding av aldersgrupper, nylig stress i kalvegruppen, og tidligere utbrudd med koksidiose.

Avføringsprøver. Prøvene analyseres for oocyster, og det blir oppgitt antall oocyster per gram avføring (OPG) samt hvilke Eimera-arter som er påvist. Tidspunktet for prøvetaking er avhengig av hensikten. Det er viktig at avføringsprøver tas på riktig tidspunkt. Som regel oppstår diaré i forkant av høy oocyste-utskillelse. Derfor kan prøvetaking av kun et fåtall dyr gi falske negative resultater, og det anbefales å ta prøver fra minst 5 kalver. Ved diaré bør prøvene tas fra kalver med typiske symptomer, helst 1-2 dager etter oppstart av diaré.

Obduksjon. Dyr med klinisk sjukdom og nedsatt tilvekst er ofte magre og kan ha tørr rufsete pels.  Løs avføring i pelsen rundt perineum og underside av halen og tegn på dehydrering, som innsunkne øyne kan være fremtredende. Ved undersøkelse av bakre del av tynntarmen, blindtarmen og tykktarmen kan tarminnholdet være blodig og slimete. Tarmslimhinnen kan være fortykket, rødflammet og ødematøs, med petekkier og/eller større blødninger. Det kan også ses gråhvite knuter på noen få millimeter i slimhinnen. Mikroskopisk undersøkelse av slimhinneskrap kan være nyttig for å påvise oocyster.

Differensialdiagnoser  #

Koksidiose innendørs kan forveksles med kryptosporidiose, fôringsbetinget diaré og tarminfeksjoner forårsaket av ulike virus og bakterier. Beitekoksidiose kan ligne på rundorminfeksjoner, men ved rundorminfeksjon opptrer de kliniske tegnene senere i beitesesongen, etter minst 3–4 uker på beite, og diaré er sjelden blodig.

Forebygging og tiltak i besetninger med utbrudd  #

Forebygging samt tiltak ved utbrudd av koksidiose er svært viktig for å få kontroll over smittepresset

Behandling  #

I besetninger der koksidiose tidligere er påvist, eller det foreligger sterk mistanke om sjukdommen, bør kalver behandles ved første tegn til diaré som er forenlig med koksidiose. Det brukes preparater med virkestoffet toltrazuril. Dersom behandling avventes til diagnostikk med er gjennomført, er det som regel for sent i forhold til optimalt behandlingstidspunkt, ettersom skader i tarmepitelet allerede kan ha oppstått. Det bør uansett tas avføringsprøver før behandling for å verifisere om koksidiose var årsak til utbruddet av diaré. Med korrekt diagnose er det lettere å sikre riktig behandling og sette i verk målrettede forebyggende tiltak. 

Dersom kalvene har kraftig diaré, vil væskebehandling for å motvirke dehydrering og eventuell død være helt essensielt. Elektrolyttløsninger kan forsøkes, men i alvorlige tilfeller er ofte intravenøs væskebehandling nødvendig. Eventuelle sekundære bakterielle infeksjoner i tarmen behandles med antibiotika om nødvendig. Ulike tilskuddsfôr med planteekstrakter o.l som skal støtte opp om tarmhelsen er også tilgjengelig på markedet, men effekten er ikke godt dokumentert. 

Ved utbrudd av beitekoksidiose bør kalvene flyttes til et beite som har lav smitterisiko av smitterisiko for å hindre reinfeksjon. Dyr med kliniske tegn må behandles, og dette kan omfatte an variabel andel av gruppen avhengig av alvorlighetsgraden av utbruddet. Alvorlig syke dyr bør tas inn i fjøset for tett oppfølging. Alvorlig syke dyr bør settes inn i fjøset for behandling.