Forebyggende tiltak i fjøsperioden mot encellede parasitter hos storfe

I tilfeller der encellede parasitter, særlig C. parvum, er godt etablert i fjøsmiljøet, vil det ofte kreves en lengre periode med omfattende og strenge tiltak for å redusere infeksjonspresset og få kontroll over smitten. Rask og grundig håndtering av utbrudd kan korte ned perioden med sjukdom og omfattende tiltak.

Generelle tiltak for å redusere smittepresset i fjøset  #

Unngå høy dyretetthet.  #

Tilpass antall kalver i bingene til tilgjengelig areal. Høy dyretetthet, både blant kalver og voksne dyr, er en risikofaktor for smitte med ektoparasitter som lus.

Alt inn/alt ut - unngå blanding av aldersgrupper.  #

Man bør unngå stor variasjon i alder på kalvene som går sammen for å avverge at eldre kalver smitter de yngre. Dette er spesielt relevant for å unngå smitte med encellede parasitter. Koksidiose opptrer oftest i forbindelse med at kalver slippes inn i fellesbinger. 

Ivareta god hygiene.  #

Hyppig utmøkking og skifte av strø er viktig for å dempe smittepress. Tørr halm med god luftsirkulasjon reduserer overlevelse av parasittene. I besetninger som benytter talle eller dypstrø, er det viktig at det brukes nok strø slik at det holdes tørt. Encellede parasitter som koksidier og kryptosporidier kan overleve i våt og dårlig vedlikeholdt talle i mange måneder. og bidrar i smittespredningen. Avhengig av dyretetthet, bør talle og dypstrø påføres nytt strø minst annenhver dag og fjernes regelmessig. Hygienetiltak i kalvingsbinger er svært viktig. I tillegg er det viktig å hindre tilgrising med avføring i fôr-krybber og vannkar.

Renhold av innredninger og utstyr.  #

Rengjøring av båser eller kalvehytter er viktig for å redusere smittepresset. De fleste parasitter tåler dårlig høy temperatur, derfor er varmt vann effektivt for rengjøring av innredningen. I etterkant bør innredningen og gulv tørke godt opp. Bakterier, virus og parasitter kan overleve på tilsynelatende rene overflater. Bruk av såpe er derfor avgjørende for å fjerne patogener. Desinfisering med middel som er effektivt mot den aktuelle parasitten gjøres deretter på rene og tørre overflater. 

Tiltak ved utbrudd av koksidiose og kryptosporidiose #

Ved utbrudd av klinisk sjukdom bør forebyggende tiltak utføres med økt innsats. Ved påvisning av flere smittsomme agens i besetningen, bør det iverksettes tiltak som også retter seg mot de øvrige smittestoffene. Infeksjon med C. parvum er en zoonose, og det er viktig å beskytte mot smitte ved håndtering av smittede dyr, spesielt hos personer med underliggende sjukdom eller har nedsatt immunforsvar.

Isolere syke dyr #

Rask identifisering og isolering av syke kalver er avgjørende. Disse bør holdes fysisk adskilt fra friske kalver, og det skal benyttes separat utstyr til hver gruppe, eksempelvis møkkaskraper, for å redusere smittespredning. Ved håndtering av syke dyr bør det benyttes egne støvler og overtrekkstøy samt hansker. Det bør rutinemessig iverksettes smitteforebyggende tiltak mellom stell av ulike kalvegrupper for å begrense smittespredning.  Som et minimum bør friske dyr stelles før de syke, og støvler desinfiseres og håndvask utføres mellom hver gruppe.

Vær oppmerksom på at kalver kan skille ut oocyster selv uten tegn til sjukdom, og at utskillelsen av spesielt C. parvum kan fortsette i flere dager etter at de har blitt friske. Derfor bør kalver isoleres i minst én uke etter at diaré har opphørt. 

Reduser antall kalver i grupper #

Kalven bør flyttes til en ren og smittefri boks eller binge etter fødselen. Det anbefales individuell oppstalling eller svært små grupper. Nyfødte kalver bør ikke blandes med kalver som er eldre enn 3–4 dager. Ideelt sett bør hver gruppe bestå av 4-6 kalver. 

Unngå blanding av aldersgrupper #

Unngå sammenblanding av aldersgrupper av kalver, med maks 3-4 ukers aldersforskjell for eldre kalver. All håndtering i fjøset, som fôring og stell, skal foregå i rekkefølgen yngst til eldst. Kalvenes plassering i fjøset bør planlegges med dette som utgangspunkt.

Hygieniske tiltak for kalven #

Grundige rengjøringsrutiner må utføres jevnlig på alt som kommer i kontakt med kalvens mat. Dette gjelder spesielt utstyr som brukes til å gi melk, fôrbøtter, smokker etc. Grundig vask og desinfeksjon er avgjørende for å bryte smittespredningen, og bør gjennomføres hver gang en ny kalvingsgruppe flyttes inn i bingene. Ved problemer med koksidiose og kryptosporidiose bør man deretter «brenne» kalvehytter og binger med en gassbrenner med bred flamme – ofte vil kjemiske midler alene ikke være nok. Desinfeksjon med flambering kan utføres på innredning som tåler det og ikke er brennbar. Det er tilstrekkelig at flammen stryker raskt over overflaten i kort tid. Tiden brukt på dette er en god investering, siden varme effektivt dreper disse encellede parasittene.

Fôringsprofylaske #

Det finnes produkter som inneholder antioksidanter og organiske syrer og salter. Dette kan gis til kalver i første levemåned. Det finnes begrenset dokumentasjon på effekten, men det er rapportert gode resultater i enkelte besetninger.

Kalveoppstallingen påvirker smittepresset  #

For å unngå sjukdom på spedkalv, framfor alt i besetninger med kryptosporidiose, er det gunstig å øke kapasiteten i spedkalvavdelingen. Den mest optimale løsningen kan være at spedkalv oppholder seg i et eget rom, med egen ventilasjon eller i frisk luft. Ved bygging av nye fjøs, kan en løsning for egne kalve/velferd-fjøs være en god investering for kalvehelse.

I besetninger med mange kalvinger i året er det en fordel å etablere flere linjer med binger for kalveoppstallling. Disse kan bestå av 4-5 enkeltbokser etterfulgt av en fellesbinge. Fyll en linje av gangen, flytt kalvene til fellesbingen, og rengjør og desinfiser linjen før neste pulje. Antall linjer tilpasses kalvingstrykket.