Analyse av antistoffer mot beiteparasitter hos storfe

Antistoff for beiteparasitter kan detekteres fra 2-4 uker etter infeksjon og vil gradvis øke i takt med økt eksponering. Antistoffnivået på tidspunktet for prøvetaking reflekterer samlet eksponering for parasitter over tid. Dette betyr at prøveresultatet ikke nødvendigvis indikerer en pågående eller aktiv infeksjon hos dyret eller i besetningen.

Tilgjengelige antistoff-tester i Norge  #

Ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde benyttes ELISA (enzyme-linked immunosorbent assay) -tester for å måle nivået av antistoffer mot parasittene O. ostertagi og F. hepatica. Testene er kommersielt tilgjengelige for analyse av tankmelk for begge parasittene. I tillegg kan individuelle melke- eller blodprøver brukes for å påvise antistoffer mot F. hepatica. Resultatene blir angitt som en Optical Density Ratio (ODR) og egne tabeller brukes for å tolke verdiene med hensyn til mulig påvirkning på helse og produksjon. Individprøver vurderes som over eller under en fastsatt grenseverdi, mens en tankmelkprøve klassifiseres som et lavt, moderat eller høyt antistoffnivå. En tankmelkprøve, eller et representativt utvalg av individprøver, kan gi grunnlag for å vurdere behovet for tiltak mot parasitter i besetningen. Prøvesvaret må alltid ses i sammenheng med beiteforhold, kliniske funn og produksjonsdata.

Hvordan ta prøver?   #

Fra individuelle dyr kan det tas prøver av blod eller melk. Blodprøver tas av veterinær, mens produsenter kan ta prøver av melk i et vanlig speneprøverør. Prøvene kan sendes med tankbilen til TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Rekvisisjonsskjema finner man på TINEs nettsider. 

Når skal man ta prøver?  #

Prøver bør tas i overkant av en måneds tid (helst ca 6 uker) etter innsett. 

• Løpeorm: Oktober eller november avhengig av når dyrene settes inn fra beitet. 
• Store leverikter: November og fram mot januar.

Tankmelkprøver  #

Prøven bør tas når alle dyrene som kan levere melk til konsum har bidratt til tanken. Prøveresultatet kan brukes for å kartlegge smittepresset i besetningen. Årlige tankmelkprøver kan brukes for å overvåke eksponering for parasitten over tid. Ved gjentatt prøvetaking til omtrent samme tid hvert år kan man evaluere effekten av forskjellige tiltak, for eksempel ulike beitetiltak for å redusere smittepresset. Prøveresultatet fra tankmelk kan også indikere behov for videre kartlegging gjennom prøvetaking av enkeltindivider.

Individprøver  #

Individprøver av melk eller blod kan brukes i stedet for tankmelkprøver for å vurdere smittepresset i besetningen. Gjennomsnittsverdier fra individprøver tatt fra forskjellige dyregrupper kan benyttes for å vurdere smittepresset i de ulike gruppene. Det kan for eksempel tas ti individuelle prøver fra førsteårsbeitende storfe, fra kyr i førstelaktasjon eller fra kyr som har beitet på forskjellige beiter. Individuelle antistofftester kan angi behandlingsbehov hos enkeltindivider ved prøvetaking for store leverikter, men egner seg ikke til dette ved testing for løpeorm. Ved tolkning av prøve svaret er det viktig å ta hensyn til både beitehistorikken til de prøvetatte dyrene og eventuell bruk av parasittmidler. Dersom individet har blitt behandlet, kan antistoffer vedvare i dyrene selv om de har kvittet seg med infeksjonen.

Testing av antistoffer for løpeormen Ostertagia ostertagi  #

Den tilgjengelige antistofftesten for løpeorm i Norge er kommersielt tilgjengelig kun for tankmelkprøver. Utenlandske studier har vist at dersom tankmelk-ODR overstiger 0,5, kan besetningen ha produksjonstap grunnet redusert melkeytelse som følge av rundorminfeksjon.

Tolkning av tankmelkprøver for løpeorm #

  #

Testing av antistoffer for den store leverikten Fasciola hepatica  #

Testing av antistoffer mot store leverikter kan gjøres på tankmelkprøver og individuelle melke prøver samt blodprøver. I land der smitte med F. hepatica hovedsakelig skjer på sensommeren, slik det gjør i Norge, vil antistoffnivået i smittede dyr øke utover høsten mot årsskiftet.

Tolkning av tankmelkprøver for den store leverikten #

  #

Tolkning av individprøver for den store leverikten  #

En grenseverdi på ODR 0,4 benyttes for å skille mellom dyr som er påvirket eller upåvirket av infeksjon med store leverikter. Smittepresset på besetningsnivå kan vurderes ut fra prøveresultatene til et utvalg av individer fra besetningen.