Behandling med parasittmidler hos storfe

Ulike legemiddelgrupper av parasittmidler #

• Benzimidazoler (BZ)

  Benzimidazoler er en gruppe anthelmintika som hindrer nydannelsen av mikrotubuli i cellene samtidig som det stadig brytes ned i andre enden. Mikrotubuli smuldrer dermed opp og følsomme organismer mister evnen til transport av næringsstoffer og avfallsstoffer inni cellene, i tillegg til at cellene mister sin evne til å dele seg. Dette fører til at helmintene dør etter 2-3 dager og de fjernes fra verten via avføringen. BZ har indikasjon for behandling mot rundorm og bendelorm, og enkelte typer virker mot leverikter. BZ er ovicide og fungerer også mot larver i hypobiose (dvale) i dyret. BZ er lite løselige og gis kun som mikstur eller intraruminalbolus. BZ har høy sikkerhetsmargin, noe som innebærer at de tolereres godt av dyrene og at risikoen for alvorlige bivirkninger ved moderat overdosering er lav. BZ blir fort omdannet i kroppen, ofte til andre aktive stoffer som også har effekt på helminter, og skilles ut i løpet av få dager. Om en BZ virker mot leverikter er avhengig av biotilgjengelighet, altså i hvor stor grad virkestoffet tas opp i verten. Av midler i Norge er det kun albendazol som er markedsført mot leverikter, men denne virker kun på voksne ikter. Virkestoffet triklabendazole, som kan tas inn på godkjenningsfritak, har effekt mot både unge og voksne stadier av den store leverikten. 

  Preparater som brukes hos norsk storfe: Albendazol, oxfendazol, triklabendazole

• Makrosykliske laktoner (ML) 

  Disse preparatene reduserer signaloverføringer i parasittenes nerver og muskulatur gjennom ulike mekanismer. Dette fører til lammelse og parasittene mister evnen til å feste seg i vertsdyret, slutter å ta opp næring og dør. ML virker mot rundorm, inkludert mot hypobiotiske larver, samt utvendige parasitter som flått, lus og skabbmidd, men har ingen virkning mot bendelorm eller ikter. ML er effektive ved lave konsentrasjoner. Da preparatene lett tas opp fra både hud og tarm, gis de både oralt, som påhellingsvæske og som injeksjon. ML fordeles med blodet og påvirker parasittene når de kommer i kontakt med kroppsvæske fra verten. Bivirkninger i form av effekter på sentralnervesystemet kan forekomme hos dyr med nedsatt blod-hjerne-barriere. Dette gjelder særlig helt nyfødte kalver. 

  Preparater som brukes hos norsk storfe: Doramektin, eprinomektin og ivermektin

• Pyretroider 

  Via interferens med lukking og åpningsmekanismene til natriumionekanaler i nervesystemet fører pyretroidene til lammelse og død i følsomme organismer. Pyretroider brukes som kjemiske plantevernmidler for å beskytte mot skadelige insekter og midd, og har som parasittmidler effekt mot utvendige parasitter som flått, skabbmidd (ikke deltametrin), lus, lopper og fluer. Pyretroidene har en repellerende effekt, som gjør at parasittene ikke trenger å suge blod for å bli påvirket av midlene. Dette er svært fordelaktig med hensyn på vektorbårne sjukdommer. I forhold til ML er pyretroidene smalspektrede midler, og dermed å foretrekke ved behov for behandling eller profylakse mot ektoparasitter. Pyretroider skal kun gis som påhelling, da pyretroider som kommer i sirkulasjon kan gi bivirkninger hos verten. Normalt er det lite absorpsjon over hud, noe som gjør midlene trygge å bruke. 

  Preparater som brukes hos norsk storfe: Deltametrin, flumetrin

Råd for bruk av parasittmidler #

I utgangspunktet bør bruken av parasittmidler være restriktiv, og forebyggende tiltak bør prioriteres for å redusere behovet for medikamentell behandling. Dette er viktig for å forsinke utviklingen av resistens og redusere parasittmidlenes negative effekter på miljøet. Når parasittmidler brukes, bør det skje som del av en helhetlig tilnærming der behandling baseres på flere faktorer: Riktig preparat til riktig parasitt + riktig dose + riktig tidspunkt + riktig individ.

• Riktig preparat 

  • Kartlegging av hvilke parasitter som skaper problemer i besetningen er en forutsetning for å velge riktig preparat. Dette utføres med prøvetaking og diagnostikk. Dersom det misten kes resistens mot et eller flere virkestoff, så bør det også testes for dette hvis det er mulig. 
  • Man bør bruke virkestoff med så smalt virkningsspektrum som mulig for å sikre at flest mulig andre parasittgrupper forblir ubehandlet, altså i refugium. 
  • Bruken av bredspektrede virkestoff bør begrenses, og kun velges når smalspektrede pre parater ikke er tilgjengelig. 
  • Valgkaskaden for bruk av legemidler til matproduserende dyr må være utgangspunktet for valg av preparat. Dette legger føringer for hvilke valgmuligheter som finnes.

• Riktig dose

  • Lav behandlingsdose fører til overlevelse av de mest tolerante parasittindividene, som igjen danner grunnlag for resistens utvikling i populasjonen. Underdosering må derfor unngås. 
  • Det kan være ulik dosering mot ulike parasitter av et og samme middel. 
  • Parasittmiddelet skal ideelt sett doseres etter vekten til hvert enkelt dyr. Dersom dette ikke kan gjennomføres, bør det tyngste dyret i dyregruppen veies eller måles. De fleste parasittmidler har god sikkerhetsmargin, som tilsier at moderat overdosering ikke har konsekvenser for dyrehelse.  
    • OBS: Gjelder ikke ved bruk av halofuginon (mot kryptosporidier) og andre midler med lav sikkerhetsmargin, da de kan ha giftige effekter i for stor dose. 
  • Doseringspistoler må kontrolleres for å påse at den gir riktig mengde parasittmiddel

Praktiske råd for administrering av parasittmidler #

Parasittmidler kan gis som injeksjon, mikstur, påhellingsvæsker eller som vombolus/ intraruminalinnlegg. Administrasjonsmåten er tilpasset egenskapene til det enkelte midlet og skal følges som anvist for hvert enkelt preparat. Her er noen generelle prinsipper for de ulike administrasjonsformene

• Råd for ulike administrasjonsformer

  Miksturer gis i munnen med doseringspistol.

  • Miksturer gis ved å holde et fast grep under underkjeven og legge enden på doseringspistolen bak på tunga. Dersom middelet gis langt fram i munnen er det større sjanse for at noe spyttes ut.
  • Kontroller at doseringspistolen virker og at den gir rett mengde ved å måle antall milliliter som kommer ut i en engangssprøyte og sammenligne med innstillingen på pistolen.
  • Pistolen skal rengjøres etter bruk og pakninger smøres eller skiftes ved behov. 

  Påhellingsvæsker må administreres slik at medikamentet kommer i kontakt med huden. 

  • Preparatene påføres i en stripe fra manken til haleroten. Derfra fordeler virkestoffet seg over hele dyrets overflate i løpet av 24-48 timer. 
  • Pelsen bør barberes der påhellingsvæsken skal påføres, særlig på langhåra storfe.
  • Preparater med ML bør påføres intakt hud, ettersom de kan gi forgiftning dersom medikamentet absorberes gjennom sår eller skader i huden.

  Vombolus føres inn over tungeroten ved hjelp av en egnet inngiver. 

  • Bolusen deponeres fortrinnsvis når dyret utfører svelgebevegelser.
  • Unngå å støte inngiveren eller bolusen for hardt inn i svelget, da dette kan forårsake skader.
  • Etter deponering bør man følge med på dyret slik at man kan fange opp om bolusen spyttes ut.
  • Bolusen legger seg i vomma og vil frigi parasittmiddel over gitte intervaller.

• Råd for oppbevaring av parasittmidler

  • Parasittmidlene må lagres etter anvisningen på pakningen, og helst i originalemballasjen.  De fleste preparater skal oppbevares ved maksimalt 25°C og beskyttes mot sollys. Følg det som angis av produsenten.
  • Overhold holdbarhetsdatoen.  Husk at holdbarhetsdatoen gjelder uåpnet pakning som er oppbevart riktig.
  • Parasittmidler skal ikke blandes med andre medisiner. 

  Tilbakeholdelsestider på slakt og melk etter behandling må noteres. 

  • Mange preparater kan ikke gis til melkeproduserende dyr, og i noen tilfeller må de gis i lang tid før forventet oppstart av melking. 
  • Noen preparater har svært lang tilbakeholdelsestid på slakt
  • Økologisk storfe kan behandles på lik linje som konvensjonelle ved behov, men vær oppmerksom på at det er dobbelt så lang slaktefrist i økologisk produksjon.