Internasjonalt har halthet vært et kjent problem i flere tiår, og flere av lidelsene som fører til skjelettdeformasjoner er kraftig redusert på grunn av effektive avlstiltak. Likevel kan vi fortsatt finne beinproblemer og tilhørende halthet i kommersiell slaktekyllingproduksjon, både i Norge og internasjonalt.
To nyere norske undersøkelser viste at rundt 20 prosent av slaktemoden kylling i Norge hadde moderat halthet (gaitscore 3), mens få kyllinger hadde alvorlig halthet (gaitscore 4-5) (Kittelsen et al., 2017; Granquist et al., 2019). Internasjonale undersøkelser har funnet at forekomsten av moderat til alvorlig halthet varierer fra 15-40 prosent.
Halthet reduserer dyras velferd fordi kyllingen hindres i å utføre motivert atferd, som å spise, drikke, stelle fjøra sine og bevege seg fritt rundt i huset. Halthet kan også være smertefullt for kyllingen. Redusert bevegelighet som følge av halthet kan føre til redusert tilvekst, og beinproblemer kan være en av hovedårsakene til avliving mot slutten av innsettet. Dette fører til produksjonstap for produsenten. Ytterligere reduksjon av halthet hos norsk slaktekylling er derfor en prioritert oppgave for norsk kyllingnæring.
Dette er gaitscoring
Vurdering av halthet hos kylling kan gjøres på ulike måter; kyllingens grad av halthet kan vurderes ved å sette fuglen i grunt vann, og måle hvor lenge de blir stående, en såkalt «latency-to-lie»-test. I felt benyttes gjerne metoder hvor kyllingens ganglag blir vurdert, såkalt gaitscoring, enten på en 3-punkts skala (benyttes ofte i USA) eller 6-punkts skala, kalt Bristol gaitscore system (BGSS). Studier har vist god overenstemmelse mellom disse tre metodene. En av fordelene med gaitscoring er at et stort antall dyr kan evalueres relativt raskt og stress-fritt, noe som gir sikrere resultater fra en flokk, og metoden har vist seg å ha god inter-observatørvariabilitet.
Gaitscoring benyttes rutinemessig av avlsselskapene i seleksjonsarbeidet for slaktekylling. Gaitscoring er også inkludert i Welfare Quality sin velferdsprotokoll for slaktekylling. Gaitscoring er i tillegg hyppig anvendt som en del av kommersielle benchmarkinger for slaktekylling (eks GAP, RSPCA).
Som en del av Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling får hver kyllingprodusent minst to årlige besøk av en fjørfeveterinær som går igjennom flokken, og gaitscoring kan være en viktig del av disse helseovervåkningsbesøkene. Helseovervåkningsveterinærene har fått opplæring i gaitscoring, og kan nå registrere sine gaitscoringsresultater fra den enkelte flokk i besøksjournalen i HelseFjørfe. Dette vil gi forløpende informasjon om beinhelsa til slaktemoden kylling i Norge.
Metode
Gaitscoring for slaktekylling bør gjennomføres mot innsettes slutt, tidligst ved 28 dagers alder. Minst 50 tilfeldige dyr, helst 100 tilfeldige dyr bør observeres i flokken. Observatøren bestemmer seg på forhånd for minst 5 ulike observasjonssteder i huset, hvor minst 10 tilfeldige dyr oppmuntres til å bevege seg. For å sikre tilfeldig utvalg av dyr, anbefales det å velge dyret til siden for det dyret blikket først faller på. Ett og ett dyr skåres deretter på en skala fra 0 til 5 etter følgende kriterier:
0: Normal og kvikk gange, ingen halthet. God bevegelighet i ledd og tær, øker lett tempo.
1: Liten uregelmessighet, men vanskelig å definere.
2: Halthet, men hindrer ikke bevegelse i særlig grad. Kyllingen kan enkelt øke tempo og skifte retning
3: Tydelig halthet som hindrer manøvreringsevne og fart. Kyllingen strever med å øke tempo og retningsskifte.
4: Alvorlig halthet, går et par skritt under stress, men setter seg fort.
5: Ute av stand til å bevege seg
De individuelle registreringene noteres og legges inn i HelseFjørfe sammen med resten av HO-opplysningene fra besøket.
- Video- Gaitscore 0
- Video- Gaitscore 1
- Video- Gaitscore 2
- Video- Gaitscore 3
- Video- Gaitscore 4
- Video- Gaitscore 5
Utvalgte referanser
Caplen, G., Colborne, G. R., Hothersall, B., Nicol, C. J., Waterman-Pearson, A. E., Weeks, C. A., & Murrell, J. C. (2013). Lame broiler chickens respond to non-steroidal anti-inflammatory drugs with objective changes in gait function: a controlled clinical trial. The Veterinary Journal, 196(3), 477-482.
Garner, J. P., Falcone, C., Wakenell, P., Martin, M., & Mench, J. A. (2002). Reliability and validity of a modified gait scoring system and its use in assessing tibial dyschondroplasia in broilers. British poultry science, 43(3), 355-363.
Granquist, EG, Vasdal G, I. C. de Jong and R. O. Moe. 2019. Lameness and its relationship with health and production measures in broiler chickens. Animal, 13: 2365-2372.
Kestin, S. C., Gordon, S., Su, G., & Sørensen, P. (2001). Relationships in broiler chickens between lameness, liveweight, growth rate and age. The Veterinary Record, 148(7), 195-197.
Kittelsen KE, David B, Moe RO, Poulsen HD, Young JF and Granquist EG 2017. Associations between gait score, production data, abattoir registrations and post mortem tibia measurements in Norwegian broiler chickens. Poultry Science 96, 1033–1040.
McGeown, D., Danbury, T. C., Waterman-Pearson, A. E., & Kestin, S. C. (1999). Effect of carprofen on lameness in broiler chickens. The Veterinary Record, 144(24), 668-671.
Sanotra, G. S., Lawson, L. G., Vestergaard, K. S., & Thomsen, M. G. (2001). Influence of stocking density on tonic immobility, lameness, and tibial dyschondroplasia in broilers. Journal of Applied Animal Welfare Science, 4(1), 71-87.
Webster, A.B, Fairchild, B.D., Cummings, T. S., Stayer, P.A. 2008. Validation of a three-point gait-scoring system for field assessment of walking ability of commercial broilers. J. Appl. Poult. Res. 17, 529-539.