Foreldrevelferd: God velferd for oppals- og rugeeggflokker i slaktekyllingproduksjonen

Resultater og funn #

Gjennom hele 8 feltstudier og 2 kontrollerte studier ble delmål om vagler, miljøberikelser, lyskvalitet, beinhelse, fôring og kloreskader gjennomført i norske fjørfebesetninger. Resultatene er formidlet i vitenskapelige artikler, populærvitenskapelige artikler, intervjuer, konferanser og fagmøter i inn- og utland.  

Vagler #

Prosjektet testet ut ulike vagleutforminger i både oppals- og rugeeggproduksjonen hos Ross 308 og Hubbard. Resultatene fra oppalsproduksjonen viser at dyrene bruker vagler allerede fra 2 ukers alder, de vagler i økende grad med alder, de har ingen preferanser mellom vagler av tre, metall eller plastikk og vagleaktiviteten varierer mellom hybrider (Vasdal et al. 2022). I rugeeggproduksjonen viste resultatene at plassering av vaglene i miljøet og mengden vagler påvirker vaglebruken (Vasdal et al. 2022), og vaglene må plasseres på de opphøyde ristene for at de skal tas i bruk. I en tredje studie fikk halvparten av dyrene 15 cm vagle, den andre halvparten hadde ikke tilgang på vagler. Resultatene viste at dyrene foretrakk den høyeste vaglen (15 cm vs 5 cm), og vaglene påvirket ikke helse- eller produksjonsparametere som gulvegg, dødelighet eller tråputehelse (Vasdal et al. 2022). 

Kjølbeinsbrudd #

Det ble også gjort undersøkelser av kjølbeinsbrudd via obduksjon i flokkene fra vaglestudiene, samt vi testet ut egnede metoder for å undersøke forekomst av brudd. Prevalensen var mellom 14-58 % og palpasjon ble vist å være helt uegnet for å detektere brudd. For pålitelig påvising av brudd må obduksjon eller røntgen foretas (Kittelsen et al. 2022) 

Lys i fjørfehuset #

Lysmiljøet i rugeeggproduksjonen ble undersøkt grundig via to ulike metoder; spektrometer og ELF metoden, som er utviklet av Universitetet i Lund, en samarbeidspartner i prosjektet. Resultatene viste at lysmiljøet i hus med hhv Lumilux830, Biolux 965 og Evolys var relativt like, både i spektrum og range, og skilte seg markant fra tilsvarende målinger i skogshabitat (Vasdal et al. 2022). I den påfølgende studien ble effekt av to lyskilder, Biolux 965 og Evolys, på dyras atferd og helse undersøkt i 8 rugeeggflokker. Resultatene viste ingen effekt av lyskilde på helse, og kun små effekter på atferd hos Ross-dyrene, men ikke hos Hubbard (Vasdal et al. 2023). 

Beinhelse og tråputer #

Beinhelse gjennom livet ble grundig undersøkt via jevnlige besøk gjennom oppal- og produksjonsperioden i et stort antall flokker. Både tråputehelse og ganglag ble undersøkt ved uke 5, 15, 25, 45 og rett før 1 slakt, og resultatene viste at tråputene forverret seg særlig i rugeeggproduksjon, mens ganglaget var jevnt godt hele livet (Kittelsen et al. 2024). 

Fortynnet fôr i oppalsperioden #

I to kontrollerte studier på Senter for Husdyrforsøk ble effekten av et fortynnet fôr, med 20 % havreskall samt grovfôr undersøkt hos oppalshaner, hhv Ross 308 i første runde og Hubbard M77 i andre runde. Resultatene for Ross viste små effekter på helseparametere (Kittelsen et al. 2023), noen positive effekter på frustrasjon og frykt (Tahamtani et al. 2024a) og på atferd i bingen (Vasdal et al. 2025). For Hubbard var det små effekter på helseparametere (Kittelsen et al. 2025) samt noen positive effekter på frustrasjon og frykt (Tahamtani et al. 2025).

Sår hos rugeegghøner #

Sår i huden på bakkroppen hos rugeegghøner er en utfordring både i norske flokker samt i utlandet. Årsaken til sårene er ikke kjent og næringen jobber aktivt med å kartlegge risikofaktorer og finne mulige tiltak. Gjennom en longitudinell feltundersøkelse ble prevalens av sår i kommersielle flokker kartlagt (Kittelsen et al. 2026). Prosjektet gjennomførte også en kontrollert studie, kalt "Hønekollektivet" hvor 500 høner ble holdt uten haner i to kommersielle rugeeggflokker. Dette for å undersøke om sårforekomst påvirkes av hanene.    

Flere detaljer om prosjektet og resultater kan du lese i dokumentene under