Oppalshøna: Barndommens betydning for hønas helse og fjørdrakt

Resultater og funn #

I prosjektets første delmål undersøkte vi om tilgang til strø fra dag 1 hos unge verpehøner har effekt på fjørdrakt og frykt i oppalsperioden. Gjennom en kontrollert studie i 8 oppalsflokker fant vi lavere fryktsomhet hos dyrene som fikk strø, sammenlignet med dyrene som ikke fikk strø. Redusert frykt er positivt for dyras velferd. Resultatene støtter tidligere funn om at et rikt miljø tidlig i livet kan påvirke dyra positivt senere. 

I prosjektet følger vi de samme flokkene til slutten av livet for å undersøke langsiktige effekter av tidlig strøtilgang. De siste flokkene vil besøkes mot slutten av 2026. 

Dette vil vi finne ut #

I Norge har vi til enhver tid mer enn fire millioner verpehøner, og mye av grunnlaget for hønenes helse, atferd og eggproduksjon legges de første 16 ukene av hønas liv – i oppalsperioden. Et fokusområde i prosjektet er fjørhakking og fjørdrakt. Tilgang på strø fra dag 1 og tidlig bruk av miljøberikelser kan bidra til å redusere fjørhakking hos voksne høner. En bedre fjørdrakt hos hønene vil gi bedre fôrutnyttelse, bærekraft og lønnsomhet gjennom hele produksjonsperioden.

Dyrevelferdsprogrammet (DVP) for verpehøns startet 1.1.2020, og fra 1.1.2023 ble også oppalsperioden inkludert. Prosjektet skal identifisere og validere flere velferdsindikatorer til veterinærbesøket i DVP. 

Effekt av lenger levetid på hønas helse og produksjon er inkludert som eget fokusområde, og innebærer et stort antall besetningsbesøk i eldre høneflokker. 

Slik jobber vi  #

Delmålene svares ut gjennom et stort antall feltbesøk i norske oppals- og verpehønebesetninger. I løpet av prosjektperioden vil det gjennomføres nær 150 gårdsbesøk over store deler av landet. I tillegg har vi gjennomført kontrollerte studier i oppalsflokker for å undersøke effekt av strø og ulike typer miljøberikelser egnet for kommersielle oppalshus. 

Publikasjoner fra prosjekt Oppalshøna #