Parasittmidler og miljøet

Hvordan havner parasittmidler i miljøet  #

Parasittmidler brukt i norske husdyrhold havner i miljøet hovedsakelig via utskillelse i avføring eller urin. Påhellingsvæsker absorberes i varierende grad gjennom huden, og det resterende middelet og kan vaskes av med regnet eller gnis av mot vegetasjon eller gjenstander. Andre veier inn i miljøet kan være via spredning av gjødsel. I tillegg kan søl ved administrering eller uforsvarlig håndtering av legemiddelrester bidra til kontaminering av miljøet. 

Etter peroral behandling med parasittmidler skilles mesteparten av dosen ut i løpet av de første dagene. Omtrent halvparten av administrert albendazol skilles ut i løpet av de første tre dagene, mens langtidsvirkende preparater som makrosykliske laktoner kan utskilles over flere uker. Intraruminalboluser med oxfendazol vil frigjøre parasittmidler i intervaller over en lengre periode. Da denne behandlingen i all hovedsak blir gitt til dyr på et avgrenset innmarksbeite, kan dette ha effekt for følsomt dyreliv og planter i dette området. 

Parasittmidler i miljøet  #

Parasittmidler kan skilles ut som uforandrede stoffer eller som aktive eller inaktive metabolitter. Enkelte metabolitter kan være mer toksiske enn parasittmiddelet i original form, og selv inaktive forbindelser kan omdannes tilbake til aktive former under påvirkning av UV stråling, oksygen, pH, eller i mikroorganismer. Disse faktorene har også høy påvirkning på nedbrytningstiden, som varierer betydelig mellom virkestoffene der makrosykliske laktoner og pyretroider kan forbli i miljøet i flere måneder, særlig i kjølig klima som i Norge. Lysforhold, særlig vinterstid, forsinker også nedbrytningen i Norge sammenlignet med land som ligger nærmere ekvator. 

Bredspektrede midler som makrosykliske laktoner påvirker mange organismegrupper, mens benzimidazoler generelt har mindre effekt på leddyr, men kan påvirke meitemark og jord nematoder. Benzimidazoler skilles også ut over kortere tid og brytes raskere ned, noe som gjør dem til et mer miljøvennlig alternativ ved enkeltbehandlinger

Etter utskillelse kan parasittmidler binde seg til jordpartikler, transporteres til vassdrag eller tas opp av planter. Akkumulering av parasittmidler i planter kan medføre indirekte eksponering av beitedyr. Makrosykliske laktoner og pyretroider binder seg sterkt til jord og sedimenter, og har begrenset spredning. Toltrazuril er mer mobilt og har større potensial for skadelige effekter i miljøet rundt utslippsstedet. Vannlevende organismer er ofte mer følsomme enn arter som lever på land, og selv lave konsentrasjoner av parasittmidler kan være svært skadelige for disse. Parasittmidler som binder seg til sedimenter, kan eksponere bunndyr over lang tid. Substanser bundet til sedimentære partikler vil også virke som et depot, som langsomt frigjør mer substans etter hvert som den løste fraksjonen forsvinner. Dette fører til vedvarende tilstedeværelse i vannmassen over lang tid. 

Det finnes lite informasjon om hvordan konsentrasjonen av forskjellige parasittmidler endrer seg ved lagring og kompostering. Varmkompostering av husdyrgjødsel er en aerob prosess der mikroorganismer produserer varme og akselerer degraderingen av organisk materiale. I prosessen blir patogener som bakterier og virus, samt egg, larver og andre livsstadier av parasitter drept, og legemidler slik som parasittmidler brytes ned. Tilsvarende prosesser skjer i biogassanlegg, der produsentene får tilbake varmebehandlet biogjødsel etter om lag en måneds tid. Den kombinerte effekten av varme og tidsbruk gjør det sannsynlig at patogener og parasittmidler fjernes ved slik behandling, men dette er foreløpig lite dokumentert.

Gjødsellevende organismer er utsatt  #

Husdyrgjødsel er leveområde for mange insekter og andre organismer som bidrar til nedbrytning, næringsomsetning og jordstruktur. Siden disse gjødselarbeiderne tilhører de samme organisme- gruppene som parasitter, som insekter, rundorm og protozoer, vil de også påvirkes av parasitt- midler. Studier har vist at husdyrgjødsel fra behandlede dyr brytes ned langsommere enn møkk fra ubehandlede dyr7. En kartlegging av gjødselbiller i Norge i 2011 viste at bestanden hadde gått tilbake med om lag 20 % de siste 100 årene, og at kun 69 arter gjenstår. Omtrent halvparten av disse står på rødlista. Selv om arealendringer er hovedårsaken til nedgangen, er den truede statusen et tydelig signal om behovet for å ta hensyn til gjenværende arter, blant annet ved å begrense negative miljøeffekter fra parasittmidler.