Generelt om mangelsjukdommer
Norsk grovfôr kan være fattig på forskjellige mineraler og vitaminer, og tilførsel kan derfor være viktig for å unngå mangelsjukdommer.
Minerala kan deles inn i makromineraler og mikromineraler (sporelement). Forskjellen ligger i mengden dyrene må tilføres i fôret for å opprettholde viktige funksjoner. Drøvtyggere produserer mange av vitaminene de trenger ved hjelp av mikrobene i vomma.
Makromineraler #
Dette er mineralene dyra trenger størst mengde av, og behovet blir ofte oppgitt som gram per dag eller gram per kg tørrstoff.
Dette inkluderer: Kalsium (Ca), fosfor (P), magnesium (Mg), natrium (Na), klor (Cl), kalium (K) og svovel (S). Mangel på kalsium og magnesium er mest vanlig.
Mikromineraler #
Dyrene trenger bare små mengder av disse i fôret, men de er like viktige som makromineraler. Behovet angis vanligvis som milligram per dag eller milligram per kg tørrstoff, altså i tusendels gram.
Mangel på mikromineraler er en aktuell problemstilling hos sau, og det er mest vanlig med mangel på selen, kobolt (inngår som byggestein i vitamin B12), kobber og jod. I besetninger der dyra står lenge inne etter lamming (mer enn ca. 2 uker), og hos kopplam på melkefôring som står inne, kan lammene utvikle jernmangelanemi som gir økt risiko for løpetympani.
Vitaminer #
Sau og andre drøvtyggere har mindre behov for vitaminer i fôret enn mennesker og énmagede dyr. Dette er fordi mange vitaminer (særlig B-vitaminer) lages av mikrobene i vomma så lenge byggesteinene fins i fôret og vomma har en normal mikrobeflora. Det er vanligvis bare vitamin A, D og E som må tilføres gjennom fôret. Mangel på vitamin E, B12 (pga. koboltmangel) og D har størst betydning. Rakitt kan av og til opptre som et problem hos kopplam og gi hjulbeinte lam. Årsaken er trolig mangel på vitamin D kombinert med en uheldig balanse mellom kalsium og fosfor i fôret.
Typiske problemer ved de vanligste mangeltilstandene hos sau er: #
- brunstproblemer og mange tomme søyer
- besetningsproblemer med melkefeber eller graskrampe hos søyer om våren
- mange død- og svakfødte lam
- stivsjuke hos unge lam om våren
- løpetympani hos lam
- hjulbeinte lam
- dårlig tilvekst hos lam på beite (etter å ha utelukket parasitter og dårlig beitekvalitet)
Det er dokumentert at alvorlig mangel på både selen, vitamin E og vitamin D kan ha negativ effekt på immunforsvaret, men problemer med mye infeksjoner som jurbetennelse og børbetennelse i besetningen skyldes vanligvis andre årsaker enn mangel på selen, vitamin E eller D. Tilskudd til dyr med normale nivåer vil ikke påvirke forekomsten av infeksjonssjukdommer.
For å vurdere om besetningen har et reelt problem må man se på forekomsten av sjukdom, brunstmangel, tomme søyer o.l. Ved dårlig tilvekst er vår- og høstvekter på lam (tilvekst i ulike perioder), alder ved slakting og slakteresultater nyttig informasjon. Ved tilvekstproblematikk er det viktig å vurdere om produksjonsproblemet er reelt ut fra forutsetningene i besetningen. Man kan f.eks. ikke forvente så høy tilvekst hvis søyene går med flere lam enn de har melk til, eller går på dårlige beiter. Sauekontrollen er et nyttig verktøy for å få oversikt i besetninger. Årsmeldingen til Sauekontrollen er tilgjengelig på nett, og kan brukes til å sammenligne med gjennomsnittstall for hele landet.