Kobbermangel

Kobber er et essensielt mikromineral som alle dyr trenger i små doser. I enkelte områder av Norge kan det være en reell fare for kobbermangel hos lam som beiter hovedsakelig på innmarksbeiter. Swayback, som er den mest kjente og mest alvorlige formen for kobbermangel, ser vi svært sjelden i Norge og mangel fører vanligvis til redusert tilvekst. Kobberforgiftning har en hyppigere forekomst enn kobbermangel.

Årsak og patogenese #

Kobbermangel kan oppstå som følge av for lave nivåer av kobber i fôret eller fordi ulike forhold hemmer opptak og utnyttelse av kobberet i fôret. I Norge opplever man som regel kobbermangel fordi andre mineraler i fôret/beitegraset binder kobber i vomma og eventuelt påvirker kobber og kobberforbindelser i blod og vev. Den mest kjente av disse mineralene er molybden. 

Kobber inngår i svært mange enzymer i kroppen. Mangel på kobber kan derfor føre til at en rekke prosesser i kroppen ikke fungerer som normalt, og et medfølgende vidt spekter av symptomer er mulig. Det er ikke fullstendig kartlagt hvilke av disse enzymene som ved en mangel først fører til redusert tilvekst.

Geografisk forekomst av kobber #

Ut fra plantesammensetning på norske beiter, og kobber:molybden ratio i disse plantene, vil sau og lam som går på innmarksbeiter hele sesongen kunne få kobbermangel. Dette gjelder spesielt Sørlandet, Sørvest-landet, Lofoten og Vesterålen.

I indre deler av Østlandet, Møre, Trøndelag og indre deler av Nordland og Troms synes det å være større risiko for kobberopphopning hos sauen. Klinisk kobberforgiftning har heldigvis blitt mindre vanlig etter hvert, men enkelttilfeller opptrer jevnlig.

Kliniske tegn #

Tidspunktet der mangelen oppstår avgjør i stor grad symptomene.

Swayback #

Kobbermangel i kritiske perioder i fosterlivet vil blant annet kunne føre til demyelinisering av nevronene i sentralnervesystemet (CNS). En slik demyelinisering kan føre til swayback, som kjennetegnes av forskjellige grader av medfødt ataksi eller paralyse. De kliniske tegnene er avhengig av hvor i CNS demyeliseringen forekommer. Lamma vil etter hvert dø. Det er svært sjeldent at vi ser swayback på lam i Norge. 

Forsinket swayback #

Et par uker etter fødsel kommer en ny kritisk periode for myelinisering av nevroner. Kobbermangel i denne perioden kan derfor gi en forsinket swayback, der lamma blir ukoordinerte, får en stiv gange og svinger i bakparten. Denne tilstanden utløses ofte av fysiske anstrengelser i flokken. Forsinket swayback forekommer også svært sjelden i Norge.

Swayback er en irreversibel tilstand som ikke kan behandles. 

Andre kliniske tegn på kobbermangel #

• Symptomer på kobbermangel er direkte knyttet til enzymene som kobber inngår i. Ved kobbermangel hos lam på beite vil det tidligste symptomet være tap av krøllevnen i ulla. 
• Dårlig tilvekst som følge av kobbermangel er godt dokumentert hos lam på beite.
• Ved en langvarig kobbermangel vil dyra bli anemiske. Hemolyse kan være del av årsaken til anemien, og hos lam ser man ofte Heinz bodies, noe som er tegn på oksidativt stress.
• Andre aktuelle symptomer kan være depigmentering, redusert motstandskraft mot infeksjoner, infertilitet og dødfødte lam eller dødsfall hos spelam.

Diagnostikk #

Forekomst av swayback gir sterk mistanke, men dette er sjelden i Norge. Diagnostikk kan utføres ved å bruke en kombinasjon av kliniske tegn (redusert tilvekst) og prøvetaking. Leverprøver gir den sikreste diagnostikken, men er ofte lite aktuelt å utføre i praksis. Et alternativ å analysere kobberparametere i blod.  Det er også mulig å vurdere effekten av kobbertilskudd. 

Behandling #

Man behandler i liten grad klinisk kobbermangel, men ved påvist kobbermangel vil det være aktuelt å iverksette forebyggende tiltak.

Forebygging #

Forebygging av kobbermangel kan skje ved å tilføre kobber eller ved å påvirke balansen mellom kobber og molybden, samt svovel på andre måter.

Tilskudd #

Kobber kan tilføres som tilskudd i fôret, annen oral dosering eller ved gjødsling av beiter.

På grunn av faren for forgiftning må man være forsiktig med å gi tilskudd av kobber til sau og lam uten først å ha indikasjon på behovet. Dersom man skal gi kobber til dyra kan det tilføres på ulike måter, som via kraftfôr beregnet til storfe, mineralboluser eller gjennom slikkesteiner med tilsatt kobber. 

Man bør være forsiktig med å gi flere former for tilskudd samtidig på grunn av faren for forgiftning. Tilskudd som gis til dyregrupper heller enn enkeltindivider (kraftfôr, slikkestein osv) kan gi fare for forgiftning hos enkeltdyr som har et svært stort opptak.

Kalking og gjødsling av beitene #

Da kobbermangel ofte sees hos dyr på beite, er det viktig å gjøre tiltak som kan sikre dyrenes opptak i beiteperioden. I denne sammenheng er kalking og gjødsling av beitene viktig. Balansen mellom de ulike stoffene påvirkes blant annet av pH-verdien i jorda ved at økt pH øker opptaket av molybden i plantene. Dette gjør kobberet i plantene mindre tilgjengelig for dyra. Kalking av slike beiter bør derfor kun gjøres etter behov. 

På den andre siden vil for lav pH (sur jord) ha negativ virkning på både plantenes vekstmuligheter og smakligheten, noe som påvirker dyrenes fôropptak og vekst. Ved kobbermangel er derfor gjødsling med kobberholdig gjødsel et godt alternativ. Dette bør kun gjøres etter man at man har bekreftet en kobbermangel, og utelukket at mangelen hos dyra er sekundær til f.eks. koboltmangel. Ta kontakt med landbruksrådgiver angående dette.