Diagnostikk av mangelsjukdommer

Prøvemateriale #

Fôrprøver og jordprøver #

Analyse av fôrprøver kan si en god del om risikoen for underdekning og behov for tilskudd. Det finnes anbefalte normalverdier for mineral- og vitamininnhold i fôrrasjonen til sau, og fôrprøver med mineralanalyse kan brukes til å justere eventuelle tilskudd ut fra innholdet i grovfôret. Fôrprøver gir likevel begrenset informasjon om den reelle situasjonen i dyra, siden det er så mange faktorer som påvirker opptaket av mineraler o.l. Ved vurdering av en mulig mangel anbefales det derfor å ta prøver av dyra.

Jordprøver er nyttige for å vurdere behov for gjødsling o.l., men egner seg dårlig for å vurdere risiko for mangelsjukdom hos dyra. Grunnen er at opptaket av mineraler fra jorda til plantene også blir påvirket av mange andre faktorer, som vi til dels har usikker kunnskap om.

Blodprøver #

Blodprøver kan brukes til alle de aktuelle makromineralene. Analyser av kalsium (Ca), magnesium (Mg) og fosfor (P) er aktuelt ved besetningsproblemer med melkefeber, mens analyser av natrium (Na), klor (Cl) og kalium(K) i blod har liten praktisk nytteverdi hos sau. Blodprøver kan også brukes til de aktuelle mikromineralene og vitaminene (se tabell 3), men gir særlig begrenset informasjon om status for jod (I).

Leverprøver #

Leverprøver kan brukes til selen (Se), kobolt (Co) og kobber (Cu), men uttak av leverprøver er tungvint og per i dag finnes det ikke gode analysetilbud for dette i Norge. Blodprøver anbefales derfor til alle analysene, unntatt tilfeller der man mistenker kobbermangel, vurderer å gi tilskudd, og er usikker på om det er trygt mhp risiko for kobberforgiftning. I slike tilfeller bør det helst tas leverprøver, siden blodprøver gir lite informasjon om forgiftningsrisiko. Det bør helst tas leverprøver fra både voksne søyer og lam. Dersom dette ikke er mulig bør prøver fra lam prioriteres ved mistanke om mangel, og ved mistanke om overbelastning- og forgiftning bør det tas prøver fra voksne søyer. Ved innsending av leverprøver for kobberanalyse vil det ofte være hensiktsmessig å få analysert kobolt og selen i tillegg, dersom dette er relevant i den aktuelle besetningen. Noen laboratorier har multielementanalyser der flere mineraler kan analyseres samtidig med liten tilleggskostnad.

Obduksjon #

Hos spelam med alvorlig jodmangel vil størrelsen på skjoldbruskkjertelen øke, og ved mistanke om jodmangel er obduksjon av spelam den mest aktuelle undersøkelsen, i tillegg til klinisk undersøkelse av svakfødte lam. 

Obduksjon med makroskopisk og histologisk undersøkelse kan også avdekke alvorlige tilfeller av muskeldegenerasjon (selen- og vitamin E-mangel) og koboltmangel («kvitleversjuke»), men det vil ofte være nødvendig med blod- eller evt. leverprøver for å bekrefte diagnosen. Det kan være aktuelt å ta ut leverprøver for mineralanalyse i forbindelse med obduksjon av lam som dør av andre årsaker.
Antall prøver

Som et utgangspunkt bør det tas prøve av 5-10 dyr, men laboratoriet kan ha egne retningslinjer for dette. Det anbefales å undersøke individuelle prøver i stedet for samleprøver. Samleprøver er billigere, og er bedre enn ingenting, men gjør at man mister mye informasjon ved tolkningen av prøvesvaret. 

Tidspunkt for prøvetaking. Hvilke dyr #

For å forebygge mangel og unngå bruk av unødvendig tilskudd, kan mineralstatus undersøkes ved å ta blodprøver før problemet oppstår, slik at det er tid til å rette opp mangelen. Viktige tidspunkt for kartlegging av status er:  

• ca. 2 måneder før paring (påsettlam, værer og evt. gimrer) ved brunstproblemer og tomme søyer
• Rundt fostertelling (søyer) ved kastinger, død- og svakfødte lam
• På forsommeren (lam før sending til fjells eller fra ca. 10-12 ukers alder for de som går hjemme) ved dårlig tilvekst

Ved andre symptomer på mangel vil tidspunktet for prøvetaking være avhengig av situasjonen og når veterinær blir koblet inn, men som et utgangspunkt bør det tas prøver av dyr som viser symptomer som er representative for flokkproblemet.

Uttak og forsendelse av prøver #

Her er noen generelle råd om innsending av prøver, men vær oppmerksom på at ulike laboratorier ofte har sine egne retningslinjer for dette. Kontakt laboratoriet før innsending av prøver, og følg instruksjonene for prøvetaking og forsendelse.

Blodprøver #

De fleste mineraler og vitaminer kan måles like godt i både serum og plasma, men laboratoriet vil vanligvis oppgi hvilket prøvemateriale de ønsker. Ved innsendelse av serum (glass med rød kork) bør prøvene sentrifugeres samme dag som de er tatt ut. Blodprøvene oppbevares i kjøleskap fram til sending, og ved uttak i slutten av uka bør de oppbevares i kjøleskap over helga og sendes i starten av neste uke. Prøver som skal oppbevares flere uker før sending bør fryses.

Man bør spørre om dyra har hatt tilgang til mineraltilskudd de siste 4-6 ukene før prøvetakingen og ta hensyn til dette ved utvalg av dyr og tolkning av prøvesvaret. Hvis fôringa/mineralinntaket er endret i etterkant av mangelperioden kan man risikere at prøvetakingen ikke gir riktig svar. Dyra bør ikke stå uten tilgang til fôr mer enn ca. 4 timer før uttak av blodprøver, siden dette kan påvirke nivåene i blodet, særlig for vitamin B12.

Leverprøver #

Leverprøver kan tas fra lam som blir slaktet hjemme eller ved obduksjoner, men må vanligvis tas ut på slakteriet. Man må da spørre om det aktuelle slakteriet kan ta ut prøvene. Dyra som det skal tas prøver fra bør merkes godt før sending, f.eks. med fargemerking på hodet. For å unngå at leverprøvene blir forurenset av metaller som kan påvirke analyseresultatet, er det viktig å bruke rent utstyr ved uttak av prøvene og emballasje som ikke inneholder metaller. Plastemballasje (f.eks. plastbeger med lokk) er godt egnet. Leverprøvene bør ikke være for små (da vil de tine raskere ved forsendelse), og leverbiter på ca. 100 gram/mandarin-størrelse er passelig.

Prøvene bør fryses før sending, pakkes godt for å hindre lekkasje og sendes med ekspress-pakke med kjøleelement i starten av uka. Prøvene vil holde seg godt i posten et par dager selv om de tiner.

Leverprøver må per i dag sendes til utlandet siden vi ikke har analysetilbud for dette i Norge. Det er flere selskaper som tilbyr denne tjenesten fra Norge. De største er TNT, DHL og Bring. Se selskapene sine nettsider for detaljer. Generelt er det slik at prisen for sendingen er omtrent den samme uavhengig av hvor prøven sendes fra, men tiden det tar er kortest fra de store byene. Det vil si oftest innen ett døgn fra Oslo, men opptil 3-4 døgn fra mindre steder. Prøvene må være vedlagt dokumentasjon på innhold og verdi. En formulering som kan brukes på en «Pro-forma invoice» er «Biological samples for laboratory analysis - No commercial value». Det er også lurt å legge ved den generelle importtillatelsen til det aktuelle laboratoriet. Denne finnes på laboratoriets nettside, eller fås ved henvendelse til laboratoriet.  

Aktuelle norske laboratorier #

Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse ved NMBU Veterinærhøgskolen

Veterinærhøgskolens laboratorie­diagnostikk

Utenlandske laboratorier #

Flere utenlandske laboratorier tilbyr analyser av Se, GPx, vit B12, Cu og vit E i blod, og Se, Co og Cu i lever. Enkelte laboratorier analyserer også jod (uorganisk jod, T3 og T4) i blod.

Aktuelle laboratorier er bl.a.:

• SRUC Veterinary Services, Skottland
• AFBI Stormont
• Tierärztliche Hochschule Hannover - Klinik für kleine Klauentiere
• SVA (Statens veterinärmedicinska anstalt), Sverige. Analysene utføres hos ALS Global og IDEXX.
• IDEXX
• Laboklin

Tolkning av prøvesvar #

Følgende kan være greit å vite ved tolkning av prøvesvaret:

• Laboratoriets referanseverdier, som er oppgitt på prøvesvaret, sier noe om hva som er normal mengde av et mineral/vitamin i blod eller lever. Referanseverdiene er ofte basert på et stort antall prøver fra friske dyr, men noen laboratorier bruker verdier basert på litteratur eller respons på tilskudd. Referanseverdiene fra ulike laboratorier kan derfor variere litt, avhengig av hva de er basert på.
• Tolkning bør ikke baseres på lave verdier hos enkeltdyr, men på gjennomsnittet av verdiene til de prøvetatte dyra. 
• Sjekk om analyseresultatet for leverprøver er angitt ut fra våtvekt  (WW = wet weight, FS = fresh weight/Frischsubstanz) eller tørrvekt  (DM = dry mass). Våtvektverdi*3 = tørrvektverdi kan brukes som utgangspunkt ved behov for omregning mellom disse.  
• Forskjellene ved analyse av serum og plasma er så små at man kan se bort fra disse ved tolkning av prøvesvaret.
• Blodprøver fra helt unge lam kan være vanskelige å tolke pga. mangel på referanseverdier. Bruk derfor helst prøvetaking fra eldre lam eller fra voksne dyr når det er mulig.
• Dersom dyra har fått mye mineraltilskudd i tiden før prøvetaking, kan dette kamuflere en tidligere mangel ved at nivåene i blod eller lever normaliserer seg.

I en del tilfeller vil ikke prøvesvaret gi et sikkert svar på om mangelen er alvorlig nok til at tilskudd vil ha effekt. Det finnes ikke absolutte grenseverdier for dette, og de målte verdiene må alltid tolkes i sammenheng med det kliniske bildet i besetningen, altså om det er problemer med produksjon og/eller helse. Ved tilvekstproblematikk er det viktig å utelukke parasitter og dårlig beitekvalitet, som er de vanligste årsakene. Marginalverdiene angitt i tabell 3 kan brukes som en hjelp ved tolkning av prøvesvar. Som en tommelfingerregel vil tilskudd ha en mulighet for å gi effekt dersom gjennomsnittet av verdiene til de prøvetatte dyra ligger i marginalområdet og besetningen har problemer som kan tyde på mangel (redusert produksjon og/eller symptomer). I slike tilfeller kan man prøve å gi tilskudd til halvparten av flokken/lammene og ingen tilskudd til andre halvparten, og måle effekten (f.eks. tilvekst). Mangel er svært sannsynlig dersom de målte verdiene er lavere enn nedre grense av marginalområdet.