Mastitt hos søye

Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte og mest tapsbringende sjukdommen hos søyer. Den akutte formen kan være svært smertefull og har derfor stor betydning for dyrevelferden.

Forekomst #

Forekomsten av mastitt i norske sauebesetninger varierer fra nesten null til opptil 30 %, med et gjennomsnitt på 6,4 % (Sauekontrollen, 2012). Risikoen for å utvikle mastitt er størst den første uken etter lamming. Det kan også oppstå en ny økning i risikoen tre til fem uker etter lamming, når melkeproduksjonen er på sitt høyeste. I denne perioden øker lammenes næringsbehov, og den økte "herjinga" rundt juret kan være en medvirkende risikofaktor for utvikling av mastitt.

Omtrent halvparten av mastitttilfellene oppstår i beiteperioden. Mastitt som oppdages om høsten, er ofte kronisk og kan ha utviklet seg over lengre tid uten å ha blitt oppdaget tidligere.

Kostnadene til mastitt-tilfeller inkluderer blant annet økt dødelighet (både søyer og lam), redusert melkeproduksjon og tilvekst på lamma, kostnad til nyrekruttering, behandlingskostnader og merarbeid.

Årsak #

Den vanligste årsaken til mastitt hos søye er infeksjon med bakterien Staphylococcus aureus (gule stafylokokker). Denne bakterien står i Norge for om lag 2/3 av alle mastittene, men infeksjon med andre typer bakterier kan også gi mastitt.

 S. aureus finnes mange steder, blant annet på huden hos friske mennesker og dyr. De samme variantene av bakterien finnes også relativt ofte i sår, byller o.l. hos sau og lam. og i slimhinnene i nesa hos friske sauer. Derimot finner man lite S. aureus i juret hos søyer med friske jur.

Man antar at S. aureus i stor grad overføres fra søyene til lammene ved naturlig morsatferd som slikking, og at lammene igjen kan overføre bakteriene til juret. 

Tabell over de viktigste mastittagens hso norsk sau.
Tabell over de viktigste mastittagens hso norsk sau.

  #

Symptomer #

Akutt mastitt #

Første tegn på akutt (alvorlig eller moderat) mastitt er ofte at matlysten går ned, og at søya får feber. Juret blir hardt, varmt og ømt. Dette kan føre til at søya halter for å lette trykket på juret, og halthet kan derfor noen ganger være det første symptomet på mastitt. Det blir tidlig forandringer i melken. Den blir gulere enn normalt og med fnokker og noen ganger mer vannaktig.

Som regel vil mastitt føre til betydelig nedsatt melkeproduksjon. Hos sau fører mastitt relativt ofte til koldbrann (gangren) i juret. I en norsk undersøkelse ble det funnet at det utviklet seg koldbrann i 8% av mastitt-tilfellene. Ved koldbrann blir huden over juret blå-lilla, kald og følelsesløs, og melken blir ofte tynn og blodtilblandet. Det koldbrannrammede området vil etter hvert avstøtes, noe som er en langvarig og smertefull prosess for dyret.

gangrenøst jurkjertelvev
Avstøting av det gangrenøse jurkjertelvevet medfører smerter for søya. Foto: Grethe Ringdal

Kronisk mastitt #

I kroniske tilfeller av mastitt har sjukdom vedvart i uker eller måneder, og er et resultat av at en infeksjon ikke har blitt effektivt bekjempet av immunsystemet eller medisiner. 

Ved kronisk mastitt kan man kjenne klumper og arrvev i juret. Klumpene (såkalte intramammære masser) består av byller med puss, bakterier og arrvev som har oppstått som følge av en infeksjon. De har en fastere konsistens enn det normale kjertelvevet. Byllene kan sprekke, noe som gjør at klumpenes størrelse og plassering kan endre seg over tid. Dette etterlater arrvev, og mastittbakterier kan spres til andre steder i jurvevet og danne nye byller. Derfor har ikke klumpenes størrelse nødvendigvis sammenheng med alvorlighetsgraden av infeksjon. 

Tette melkekanaler fører til faste områder i juret. Disse er vanskelige å skille fra kroniske betennelser.

Diagnostikk #

Diagnosen er som regel enkel, og stilles på grunnlag av kliniske funn og undersøkelse av melken. Foreligger det et besetningsproblem bør det tas melkeprøver til bakteriologisk undersøkelse.

schalmtest av søyemelk
Schalmtest/CMT-test brukes til å vurdere celletallet i melk, hovedsakelig antall hvite blodceller. Et forhøyet celletall gir en mer tyktflytende reaksjon i testen og er en indikasjon på mastitt.

Behandling #

Det er hovedsakelig penicillin-følsomme bakterier som forårsaker mastitt hos sau - dette gjør penicillin til førstevalg ved behandling. Det er i antatt lite resistens mot penicillin hos S. aureus.

Akutt mastitt er som regel svært smertefullt og det er viktig å gi smertestillende og betennelsesdempende midler (NSAIDs). 

Juret bør melkes ut så godt som mulig. Injeksjon med oxytocin kan stimulere til tømming av kjertelen

Annen støttebehandling kan være nødvendig

Husk lammene under søya – sørg for at de får nok næring 

Forebyggende tiltak #

Tiltak for å redusere bakterier som kan forårsak mastitt samt øke den generelle og lokale motstandkraften hos søya er sentrale for å hindre utvikliing av mastitt. Utrangering av «gamle» søyer bør også utføres da de er mer disponert for å utvikle mastitt. Utrangering bør vurderes fra 5-6 års alder.

  • Utranger søyer som har hatt mastitt

    Søyer som har hatt mastitt tidligere, har langt høyere risiko for mastitt enn søyer som ikke har hatt mastitt før. Dette fordi jurvevet og de lokale forsvarsmekanismene kan være ødelagt, og det kan være igjen bakterier i juret som blusser opp ved neste lamming. Søyer som har hatt mastitt bør derfor utrangeres.

  • Unngå svak fôring, dårlig hold og stress:

    Stress påvirker immunsystemet ved at det frigjøres kortisol, hormoner og cytokiner. Dette alene, og spesielt sammen med hormonendringer rundt lamming, gjør dyrene mer mottakelige for infeksjon.

    • Generell riktig fôring
    • Regelmessig holdvurdering gjennom vinteren for tilpassing av fôringa
    • Bedre plass (mindre stress, mindre risiko for speneskader).
    • Mest mulig “myk overgang” ved nødvendige endringer i fôring, oppstalling o.l.
  • Riktig fôring og hold

    • Friske søyer i riktig hold. Mest mulig “myk overgang” ved nødvendige endringer i fôring, oppstalling o.l. (redusere stress).
    • Riktig energi-, vitamin- og mineralbalanse
    • Riktig fôring og hold særlig i tiden fram mot lamming er nøkkelen til friske dyr i denne perioden. Både energi- og proteinmengden skal være optimal ut fra hold og lammetall, og vitamin- og mineralbalansen skal ivaretas.
  • Unngå speneskader/spenesår

    Skader på jur eller spener kan føre til svekkelse av de normale motstandsmekanismene i juret, og gir grobunn for infeksjoner og etablering og vekst av bakterier

    • Nok plass i lammingsbingene (unngå spenetråkk)
    • Underlag som ikke gir sår og skader og som ikke er for glatt
    • Klauvstell (forebygge spenetråkk)
    • Nok melk til lammene og kort innefôringsperiode
  • Forebygg munnskurv

    • Isolere søyer og lam med munnskurv
    • Følg nøye med juret til søyer der lammene har munnskurv, slik at en eventuell jurbetennelse kan oppdages tidlig
    • God håndhygiene (evt. hansker) av hensyn til en selv og smitteoverføring til andre dyr.
  • Unngå høyt lammetall

    Lammetall virker sterkt inn på risikoen for mastitt. Sammenligner man søyer med henholdsvis enkeltlam og tvillinger, er det en dobbelt så stor risiko for mastitt hos tvillingsøyene. Søyer med trillinger har fire ganger så høy risiko, og søyer med >3 lam har fem ganger så høy risiko for mastitt som søyer med enkeltlam. Grunnen til dette er sannsynligvis en kombinasjon av flere av de overnevnte faktorene.

    • Unngå flushing ved paring
    • Avl for å unngå høye lammetall
    • Vurdere rutiner for tilleggsfôring av lamma og/eller kopplam (viktigst for mastitter som kommer en stund etter lamming)
  • Forebygg fødselsvansker

    • Tilpasse fôringa i drektigheten etter lammetall
    • Godt tilsyn i lamminga
    • Fødselshjelp ved behov (raskt og riktig)
  • Oppretthold god hygiene

    • Sett sjuke dyr i sjukebinger
    • Generelt godt renhold, spesielt av sjukebinger
    • Generell god hygiene i perioden rundt lamming
    • Klauvbyller og verk fra sår inneholder store mengder bakterier. Det er derfor nødvendig å skille sjuke dyr fra resten av flokken for å redusere smittepresset. 
  • Gradvis avvenning av høytytende søyer

     Manglende tømming av juret øker risikoen for mastitt ved at subkliniske bakterieinfeksjoner kan blusse opp. Hos søyer med høy melkeproduksjon kan en vurdere gradvis avvenning, f.eks. redusert fôring av søya før avvenning, og ved å ta fra værlamma først

  • Unngå smittespredning

    Ved jurbetennelse, forebygg videre spittespredning ved forskjellige tiltak:

    • Isoler sjuke søyer og deres lam i sjukebinge (gjerne egen avdeling)
    • Unngå at lam stjeler melk fra andre søyer
    • Ikke mastittmelk på gulvet
    • Bruk hansker eller vask hendene etter håndtering av sjuke dyr
    • Rask behandling av sjuke dyr
    • Søyer med mastitt bør isoleres slik at mastittsekret ikke kontaminerer miljøet eller spres via lam som suger på flere søyer. Mastittmelk bør aldri melkes rett på underlaget, og bingen må rengjøres etter oppstalling av søyer med mastitt.
    • God hygiene er viktig, og rengjøring av sjukebinger og vask av hender etter håndtering av sjuke dyr er avgjørende for at smitte ikke skal spres.

Differensialdiagnoser #

Mastitt forveksles sjelden med andre sjukdommer på grunn av de karakteristiske symptomene.

Kilder #

  • Kilder

    Indrebø A., (1990) Mastitt hos søya, Doktorgradsavhandling, Norges veterinærhøgskole, Oslo

    Mørk T., Waage S., Tollersrud T., Kvitle B., Sviland S., (2007) Clinical mastitis in ewes; bacteriology, epidemiology and clinical features, Acta Veterinaria Scandinavica 2007, 49:23 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2048968/

    Vatn S., Hektoen L., Nafstad O., (2008) Helse og velferd hos sau, Tun forlag, Oslo, Norge

    Waage S., Vatn S., (2008) Individual animal risk factors for clinical mastitis in meat sheep in Norway. Preventive Veterinary Medicine 87, pp 229-243

Din handlekurv (0 produkter)

Total eks. mva. kr 0,00