Flått hos sau

Skogflåtten Ixodes ricinus er den flåttarten som har størst betydning i Norge. Den forekommer hovedsakelig langs kysten av Sør-Norge og er påvist nordover til Helgelandskysten. Da den spres med pattedyr og fugler påvises den også sporadisk i andre deler av landet. Klimaendringer, med varmere og fuktigere vær, kan medføre at skogflått etablere seg i nye områder i årene som kommer. 

Livssyklus #

Flåttens utvikling går fra egg via larve og nymfe til voksen flått vanligvis i løpet av 3 til 4 år. Alle stadier har noenlunde samme utseende, men med ulik størrelse. Larvene har tre par bein, mens nymfer og voksne har fire par. Etter hvert utviklingssteg suger flåtten blod og kan potensielt bli smittet med parasitter, virus eller bakterier som den deretter kan overføre til nye verter ved neste blodsuging. Flått går på alle varmblodige dyreslag og kan også overføre sjukdom ved suging på storfe.

Voksen flått er lett å se da den blir opp til 1 centimeter når den er full av blod. Den finnes helst på tynnhårede steder på sauekroppen, oppunder buken og på innsiden av beina.

Flåttbårne sjukdommer #

Sjodogg #

Det mest aktuelle smittestoffet for sauen er Anaplasma phagocytophilium som gir sjodogg. Denne bakterien er utbredt i områder der det finnes flått og er en utbredt og velkjent plage for småfe. Bakterien ødelegger blant annet de hvite blodcellene som er viktige for immunforsvaret. Den nedsatte motstandskraften gjør dyrene sårbare for følgeinfeksjoner med bakterier særlig i lunger og ledd. Den kan også ramme andre arter som storfe, kjæledyr, hest, hjortevilt, og menneske, men konsekvenser av infeksjoner hos disse er ikke grundig dokumentert. 

Andre flåttbårne sjukdommer #

• Louping-ill virus overføres også av flått, men er kun diagnostisert et fåtall ganger på sau i Norge, og ikke de siste 10 årene. 
• Borreliose (infeksjon med Borrelia burgdorferi) er en viktig flåttbåren sjukdom hos mennesker. Det er funnet antistoffer mot B. burgdorferi også hos sau, men borreliose regnes ikke som noe sjukdomsproblem hos sau, og sauen anses heller ikke som reservoar for smitte til menneske.

Symptomer #

Sauen vil normalt ikke vise symptomer på flåttbitt. Det er sjukdommene flåtten eventuelt overfører som har betydning.

Behandling og forebygging #

Som for de andre temporære ektoparasittene (utvendig parasitt som oppholder seg på verten kun i korte perioder), er det vanskelig å kontrollere flått. Dette skyldes at de kun er på dyra en kort periode, har et bredt spekter av mulige verter og har gode strategier for å overleve i naturen. Hovedfokus for kontroll er å bruke metoder som minimaliserer skadeomfanget for sauen, og går ut på å tilby beiter med mindre flått eller øke dyrets motstandskraft mot sjukdom.

• Flåtten trives med fuktighet og kratt. Rydding og drenering av beiteområder vil derfor redusere flåttplagen. Eventuelt beiteskifte der det er mulig. 
• Friske og robuste lam tåler smitte bedre. 
  • Lammene bør utsettes for smitte så tidlig som mulig (erfaringsmessig får de da mildere symptomer). 
  • Reguler lammingen slik at lammene kan slippes direkte på flåttbeite. 
• Unngå unødvendig stress/håndtering på flåttbeite. 

Forebyggende medikamentell behandling mot flått gjøres primært for å forhindre at flåtten fester seg på dyra og overfører sjukdom. 

Dersom man finner flått som allerede har festet seg på dyret bør disse helst fjernes manuelt, fordi sannsynligheten for overføring av smitte øker jo lengre flåtten sitter på dyret. Manuell flåttfjerning på sau er imidlertid lite gjennomførbart i praksis.

Differensialdiagnoser #

På grunn av sitt typiske utseende er det lett å gjenkjenne en flått som sitter på dyret. Flåtten i seg selv gir sjelden kliniske symptomer.