Digital dermit
Klauvboks i alle besetninger
Oppfordre alle bønder til å skaffe en enkel klauvskjæringsboks/behandlingsboks. Disse trenger ikke koste mye penger, men er en stor fordel for å kunne behandle enkeltdyr.
Tidlig avdekking kan få sjukdommen ut av fjøset
Det anbefales rutinemessig klauvskjæring minst to ganger i året av alle kyr og av kviger eldre enn 18 mnd. I tillegg bør du ha et våkent øye for sår i og rundt klauvspalten (foran og bak) og opp mot biklauvene. En egen, enkel klauvboks er nyttig for enkeltdyrsoppfølging i alle besetninger. Kikk også på dyras rygglinjer. Krum rygg er ofte et tegn på smerter i klauvregionen. Det har vært eksempler på besetninger der man har oppdaget ett eller få tilfeller og har fått behandlet disse tidlig eller rett og slett utrangert dyra, og dermed blitt kvitt sjukdommen.
Gå systematisk til verks for å få kontroll
Fempunktsplanen for å kontrollere digital dermatitt (DD) er utviklet for å redusere forekomsten og spredningen hos storfe. Gjennomføring og oppfølging av planen vil redusere antallet nye tilfeller over tid. Reduksjon av smittepresset trolig kreve langvarige og vedvarende tiltak. Hyppig oppfølging med evaluering av resultater det første året anbefales. Redusert smittepress i rammede besetninger vil gjøre det lettere å unngå smitte i friske besetninger.
Unngå kontakt med dyr fra andre besetninger
Det beste er å unngå enhver form for kontakt med dyr fra andre besetninger og innkjøp av dyr. Dersom dette ikke er mulig, ta kun inn dyr fra besetninger som med elektronisk buskaps- og individattest kan dokumentere regelmessig klauvskjæring uten DD historikk.
Reduser eksponering for gjødsel
Legg til rette for minst mulig oppholdstid i gangarealet ved gunstig kutrafikk, ikke for stor dyretetthet, komfortable liggebåser, god tilgang på fôr og vann og sist men ikke minst: sørg for optimalt reinhold. Unngå også å flytte utstyr og gjødsel mellom dyregrupper.
Hygienen i fjøset kan være avgjørende for om smittestoffet får overtaket.
Gjennomfør ukentlige observasjoner
Det er viktig å avdekke og behandle nye tilfeller og vedvarende tilfeller så tidlig som mulig. Veterinær bør hjelpe bonden med å planlegge og iverksette en behandlings- og kontrollplan i samarbeid med klauvskjærer. Utfør regelmessig klauvskjæring, helst av sertifisert klauvskjærer, med registrering av all sjukdom i Kukontrollen. Hyppighet på undersøkelser i klauvboks bør økes i en fase der man ønsker å få bukt med DD, til minst hver 2.-3. mnd. Slik sikres oversikt over utviklingen i besetningen og en får behandlet evt. nye tilfeller tidlig.
Fotbad er et nødvendig punkt på en kontrollplan
Reine klauver og desinfiserende fotbad for å forebygge videre spredning i besetningen er et naturlig punkt på kontrollplanen. Vær nøye med utskifting av fotbadet og å bruke badet slik det er anbefalt fra leverandør. Ha hyppig oppfølging for å evaluere fotbadets virkning.
Sett mål!
Følg med på forekomst og antall nye tilfeller for å evaluere effekt av tiltak.