Tenk smittevern også i beitesesongen
Smittsomme klauvsjukdommer som digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone kan spres fra dyr til dyr og besetning til besetning på beite, det samme gjelder BRSV og BCoV. Smittepresset er imidlertid lavere på beite enn i innefôringsperioden.
På denne siden:
VisSkjul meny
Dyretetthet og felles transport påvirker risiko #
Det er ulike grader av smittefare med de forskjellige formene for sambeiting. Den tetteste sambeiteformen er fellesbeiter med mjølking. Generelt gjelder det at jo større dyretetthet, jo større risiko. Dersom besetningene har felles drikkevannskilder og fôringsplasser øker også risikoen.
Man bør i størst mulig grad unngå felles transport til og fra beitet.
Forebygging av digital dermatitt og klauvspalteflegmone på beite #
Det anbefales å beite med besetninger med samme smittestatus som egen besetning. De samme anbefalingene som ved kjøp og salg, gjelder ved sambeiting på beite med felles mjølking. Alle besetninger på fellesbeite bør legge fram dokumentasjon på klauvhelsa. Dette inkluderer minst én klauvskjæring per ku siste tolv måneder. Besetninger som har hatt digital dermatitt siste tolv mnd. bør ikke på beite med felles mjølking med andre besetninger. Risiko for spredning av DD mellom dyr fra ulike besetninger på store utmarksbeiter uten felles mjølking, er mindre, både pga. store arealer og tørrere og mindre møkkete forhold.
Risikoen for smitte kan trolig reduseres dersom dyr fra besetninger med DD behandles etter anbefalingene og fotbades før beiteslipp og dersom dyr som har gått sammen med dem fotbades før innsett i fjøset om høsten. Fotbad kan også gjerne benyttes noen uker en periode etter innsett i besetninger som har vært eksponert for smitte. Men det vil uansett være en viss risiko for smitte etter sambeiting med smittede besetninger.
Klauvene kan spyles og påføres desinfeksjon etter melking på fellesbeite, eventuelt kan det etableres rutine for fotbad. Dette er spesielt aktuelt ved utbrudd av klauvspalteflegmone i beiteperioden.
Risiko for spredning av både digital dermatitt og klauvspalteflegmone øker ved mye møkk, fukt og søle. God drenering, avgrensing av spesielt sølete områder og flytting av drikkevannskilder og fôringsplasser i løpet av beitesesongen, kan redusere risikoen for klauvspalteflegmone. Vær oppmerksom på at skarp stein og kvist kan skape sår i klauvspalten som er innfallsport for klauvspalteflegmone. Gode drivveier er viktig. Rutinemessig observasjon av dyras bevegelse og rygglinjer er viktig, også på beite, for å identifisere halte dyr på et tidlig tidspunkt.
Smittsomme luftveislidelser og smittefare på fellesbeiter #
Man regner smittefaren for BRSV og BCoV som liten på store fellesbeiter. Sommeren er dessuten lavsesong for disse virusene, men om smitte skulle dukke opp er smittefaren mellom besetningene på beitet større på fellesbeiter med melking.
Samarbeid om smittevern i sambeitende besetninger #
Besetninger som samarbeider om beiting har stor nytte av å tenke likt når det gjelder forekomst av viktige sykdommer. Det er mye å spare på å unngå smitte med virus, digital dermatitt, klauvspalteflegmone og smittsomme jurbakterier. Smittevern innad i besetningene er det viktigste tiltaket for å unngå å få inn smitte før neste beiteslipp.