Haleskabb hos storfe

Forekomst #

Hos storfe er det spesielt melkekyr som blir rammet av haleskabben Chorioptes bovis i vinterhalvåret. I løpet av sommerhalvåret kan hudforandringene nesten forsvinne helt, før de kommer tilbake igjen om høsten. Denne skabbmidden kan også forekomme hos andre dyr, blant annet hest og sau.

Livssyklus #

Skabbmidden er kun 0,3 mm stor, lever på hudoverflaten og ernærer seg av hudrester og sekreter. Hele livssyklusen – fra egg, via larve og nymfe, til voksen midd – foregår på verten og tar omtrent 2–3 uker. Tett dyrekontakt er viktigste smittekilde. Skabbmidden kan overleve i minst 3 uker utenfor verten, noe som gir risiko for smitte via gjenstander og miljø. 

Kliniske tegn  #

Ved milde angrep av haleskabb ser man ofte lite eller ingen kliniske tegn, og dyret tar vanligvis ikke skade av det. Hos dyr med svekket allmenntilstand kan midden etablere seg og forårsake kliniske avvik. Flekkvise håravfall og hyperkeratose i huden finnes oftest rundt haleroten, nedover bakbena og i jurgropa. Huden blir fortykket og etter hvert utvikler det seg skorper.  Midden utløser hypersensitivitetsreaksjoner, og kløen kan bli intens. Urolige og rastløse dyr kan pådra seg større hudskader ved å klø seg mot innredning o.l.  for å lindre ubehaget. Hardt angrepne dyr kan ha nedsatt fôropptak, vekttap og redusert melkeytelse.

Immunitet #

Det utvikles ikke immunitet mot parasitten, alle aldersgrupper er utsatt.  

Diagnostikk #

Hudskrap tas fra affiserte områder ved å skrape i kanten av hudlesjonen med en skalpell eller lignende. Det bør skrapes til det oppstår lett blødning. Prøven undersøkes deretter i mikroskop for påvisning av skabbmidd. Tilførsel av 10% kalilut (KOH) før mikroskopering kan hjelpe i identifisering ved å oppklare organisk materiale.

Forebygging #

• Godt inneklima med god ventilasjon og lav dyretetthet
• Minst mulig dyrekontakt med andre besetninger forhindrer smitte
• Generelt anbefales det at innkjøpte dyr holdes i en egen mottaksavdeling de første ukene. Ved alle innkjøp av dyr skal disse inspiseres for skabb og behandles om nødvendig. Ved sanert status skal alle innkjøpte dyr behandles. 

Behandling #

Dyr med kliniske tegn på skabb bør behandles. Gjentatt behandling kan være nødvendig for å eliminere midd som ikke ble påvirket av første behandling fordi de befant seg i eggstadiet. Fordi skabbmidd kan overleve lenge i miljøet, kan behandlede dyr lett bli smittet på nytt og det er vanskeligere å utrydde skabb enn lus i en besetning. Sanering innebærer at alle dyr i flokken behandles to ganger med 10 dagers mellomrom, og er mest aktuelt i besetninger uten innkjøp av dyr og uten kontakt med andre besetninger. Miljøtiltak er viktig for å hindre reinfeksjon.

Aktuelle parasittmidler #

Pyretroider

• Flumetrin: Bør ikke brukes på kalver under 1 måned. 
• En stor andel av oppløsningen bør administreres på det angrepne hudområdet rundt kryss og halerot, samt jurspeilet med svamp/hansker. Benytt en sprøyte uten kanyle.
• Foretrukket behandling da det er det mest smalspektrede virkestoffet.

Makrosykliske laktoner

• Doramektin 
• Eprinomektin 
• Ivermektin 
• Påhellingsvæsker er mer effektive for å behandle midd enn injeksjonspreparater, på grunn av middenes måte å ta opp næring på.
• Disse preparatene behandler både utvendige parasitter og innvollsorm, og bør kun brukes dersom dyrene trenger behandling mot begge deler.