Rundorm hos sau

I sauebesetninger vil alle dyr ha et visst nivå av parasitter. Dersom parasittbelastningen blir for høy, kan dette føre til sykdom og i alvorlige tilfeller dødsfall. Produksjonstapene kan være betydelige og oppstå selv når infeksjonen bare gir milde symptomer eller ingen tydelige kliniske tegn.

De viktigste parasittgruppene som har betydning i hele landet er rundorm og koksidier. De kan forårsake redusert appetitt og fôrutnyttelse, diaré og dårlig tilvekst hos lam, samt dødsfall i alvorlige tilfeller. 

De fleste rundormer smitter kun i beiteperioden ved at sauene får i seg parasittlarver med graset. For disse beiteparasittene har klimatiske forhold stor betydning for hvilke parasitter som gir problemer. Dette er fordi temperatur og fuktighet har betydning for overlevelse og oppformering av rundorm på beitet.

Tilgjengelighet og bruk av beiter kan ha stor innvirkning på hvor høyt smittetrykket blir på beitet - Høy dyretetthet og intensiv utnyttelse av beitene kan føre til økt belastning og dermed større risiko for sykdom og produksjonstap.

Forekomst  #

Det finnes mange forskjellige rundormarter hos sau. Disse er stort sett spesifikke for sauen og finnes ikke hos andre husdyr. Rundormartene med størst betydning er Teladorsagia spp. og Trichostrongylus spp., som finnes i hele landet, Nematodirus battus samt den blodsugende løpeormen Haemonchus contortus. Forekomsten av de ulike artene i ulike deler av landet, har sammenheng med hvor godt de overlever utenfor sauen. Arter som overvintrer som egg eller larver i beitene, forekommer over det meste av landet. Det gjelder blant annet Teladorsagia og Nematodirus. 

Andre arter, blant annet Haemonchus contortus, overvintrer ikke i beitene og krever også relativt høye temperaturer for at egg og larver skal utvikle seg i beitet i sommerhalvåret. Disse artene finner man derfor hovedsakelig på lavlandsbeiter i Sør-Norge, men utbredelsen ser ut til å øke. 

Livssyklus  #

Rundormene er typiske beiteparasitter. De voksne rundormene lever i løpen eller tarmen. Der produserer hunnene egg som kommer ut med sauens avføring. Utenfor sauen utvikles det en larve i egget, egget klekkes og larven utvikler seg videre til en infektiv larve. Disse larvene vandrer ut fra avføringen og over på graset når det er tilstrekkelig fuktighet i beitet. 

På den måten får dyra i seg nye parasittlarver. Arter som overvintrer ute vil kunne smitte lam fra første dag på beite. Arter som må overvintre i dyra, må først bli spredt ut av eldre dyr (årslam og søyer) og gjennomgå utvikling fra egg til infektiv larve, før de kan smitte nye dyr. Disse artene vil dermed gi problemer noe seinere i beitesesongen.

Lammene er mest utsatt for sjukdom #

Lamma er særlig sårbare for parasitter, fordi immuniteten mot parasittene utvikles gradvis. Det betyr både at lamma har størst risiko for å bli sjuke, og at de kan skille ut mye smitte på beitene utover i beitesesongen. Friske, voksne søyer har god immunitet mot rundorm, som betyr at de har normalt lite rundorm og skiller ut lite egg.

Vårstigning, "Spring rise" #

Hos noen arter av rundorm vil larver som blir tatt opp om høsten, stoppe opp i utviklingen og ligge i «dvale» såkalt hypobiose i sauen opptil flere måneder. Først utpå seinvinteren og våren vil hormonelle og ernæringsmessige forhold hos søya føre til at disse blir kjønnsmodne og skille ut egg. Perioden starter om lag 2-4 uker før lamming og kan vare i om lag 6-8 uker. Denne mekanismen kalles for vårstigning eller «spring rise». Etter denne perioden reduseres eggmengden i søyenes avføring tilbake til de nivåene som var før vårstigningen.    

Vårstigningen skjer hos flere arter av rundorm, men er mest uttalt for Haemonchus contortus som kan gi sjukdom hos søyene. Den viktigste følgen av vårstigning er at det kan føre til betydelig utsmitting av beitet. Søyer som slippes tidlig ut etter lamming vil være i vårstigningsperioden på dette tidspunktet. Behandling av søyene ved innsett eller alternativt før utslipp vil kunne redusere vårstigningen slik at søyenes utskillelse av egg på vårbeitet blir mindre.

Håndtering av parasitter er viktig for helse og velferd #

Forebygging og behandling av parasitter har stor betydning for god helse og velferd, og en bærekraftig produksjon basert på lokale beiteressurser. Hvilke tilpasninger som bør gjøres avgjøres ut fra lokale forhold og kjennskap til den enkelte besetning. Lokal veterinær kan være en viktig partner til å finne riktige tiltak.