Behandling mot innvendige parasitter hos sau

Vurdering av behandlingsbehov #

Behovet for behandling må vurderes ut i fra tidligere erfaring med tilvekst og eventuell sjukdom hos dyra. Vær oppmerksom på at de spesielt sjukdomsfremkallende parasittene koksidiene, store leverikter, Nematodirus battus og Haemonchus contortus kan gjøre det nødvendig å tilpasse behandlingsopplegget spesielt for å redusere forekomsten av disse. 

For å vurdere behandlingsbehovet kan avføringsprøver utført på riktig tidspunkt og av riktige dyr gi verdifull informasjon om smittepresset i besetningen. 

Aktuelle parasittmidler til sau #

Parasittmidler som benyttes mot rundorm hos sau deles inn i ulike grupper, basert på kjemisk struktur og virkningsmekanisme. Gruppene som benyttes til sau er i hovedsak benzimidazoler, makrosykliske laktoner og levamisolgruppen. En ny gruppe, Amino Acetonitril Derivat (AAD), ble lansert i 2009. Stoffene i hver av virkestoffgruppene er så like at det oppstår kryssresistens mellom stoffene i en gruppe.

Alle de nevnte stoffene er relativt bredspektrede. Det vil si at de virker mot de fleste rundormer, noen av dem også mot bendelorm og/eller ikter. Av mer smalspektrede parasittmidler finnes praziquantel som benyttes mot bendelorm, triclabendazol som er effektivt mot leverikter, og closantel som er effektiv mot leverikter og Haemonchus contortus.

I besetninger med omfattende resistensproblemer vil det være mulig å få innvilget enkelte preparater som ikke er markedsført i Norge, i en begrenset mengde til et begrenset antall dyr. Dette vil først og fremst gjelde levamisol.

Behandling mot rundorm #

Anbefalinger for besetninger som bruker utmarksbeite om sommeren  #

Både påsettlam og voksne søyer bør behandles ved innsett, alternativt kan de behandles før lamming. Denne behandlingen utføres hovedsakelig for å kontrollere de rundormene som overvintrer i sauen, og som i neste omgang kan smitte ut vårbeitet. I tillegg kan rundormen Haemonchus contortus i vårstigning føre til sjukdom hos søyer rundt lamming.

Lamma bør behandles før slipp på utmarksbeite. Dette bør gjøres for at lamma ikke skal slite med rundormene de allerede har tatt opp, og for å redusere smitteutskillelse i utmarka. Selv om det ofte er store arealer på utmarksbeitene, kan dyra samle seg på visse områder. Der kan smittepresset bli høyt dersom en ikke behandler lamma før slipp.

Vanligvis er det unødvendig å behandle søyene ved utslipp eller ved slipp på utmarksbeite. Dette bør kun gjøres dersom prøvtaking tilsier at det er et behandlingsbehov.

Dersom lamma går mindre enn 2-3 uker på vårbeitet, er det vanligvis ikke nødvendig å behandle lamma før slipp i utmarka, da opptaket av smitte er lavt. Behandling på høstbeite bør bare gjøres dersom en på grunnlag av prøvetaking har dokumentert at det er nødvendig

Anbefalinger for besetninger som bruker hjemmebeite / innmarksbeite hele sesongen  #

I slike flokker er behandlingsbehovet som regel noe større enn i flokker som går på utmarksbeite. Både påsettlam og voksne søyer bør behandles ved innsett, på samme måte som beskrevet for flokker med utmarksbeite om sommeren. 

Eventuell behandling av søyer i beiteperioden bør begrenses og være basert på prøvetaking. Ved slik behandling bør man i tilfelle la noen søyer gå ubehandlet, og prioritere utsatte grupper som åringer, tynne søyer og søyer med store kull.  Det gjelder også søyer før utslipp, der det er aktuelt å behandle utsatte grupper eller enkeltdyr med typiske symptomer (i enkelte tilfeller alle søyene) før utslipp om våren

Lamma bør behandles 3-5 uker etter slipp på vårbeite. Videre behandling gjennom sommeren og høsten er vanligvis nødvendig, men bør gjøres ut fra en vurdering av smittepresset som inkluderer prøvetaking. Da smittepresset for bl.a. Haemonchus gradvis bygges opp på beitet er lam mest utsatt for smitte og utvikling av sjukdom i august. 

Dersom man kartlegger flokken gjennom et par beitesesonger vil man få mye kunnskap om parasittsituasjonen. I besetninger der man har rutine for å behandle svært ofte, bør man bestrebe seg på å øke intervallene mellom behandlingene.

Besetninger der økt behandlig mot rundorm kan være nødvendig: #

• Besetninger langs kysten av sørvestlandet
• Besetninger med tidlig lamming og lang vårbeiteperiode
• Besetninger som bruker innmarksbeite gjennom hele beitesesongen
• Høy dyretetthet/knapt med areal på beitene til besetningen

Kliniske funn som gir sterk mistanke om høyt smittepress med Haemonchus contortus. #

• Lam som dør på høstbeite
• Tynne/utrivelige sauer, til tross for god fôring
• Sjuke søyer i tida rundt lamming (tynne, bleike, evt. pose under haka) og utover sommeren

Vær obs på at andre parasitter eller sykdommer kan gi liknende funn og at avføringsprøver gir nyttig informasjon. Ved bekreftet diagnose på Haemonchus er det viktig å legge en god plan for forebygging, prøvetaking og behandling i besetningen

Behandling mot koksidiose #

Behandling av lam med toltrazuril (Baycoxine®, Chanox®) er nødvendig i en del besetninger. Voksne dyr skal ikke behandles. Behandlingen har best effekt etter smitteopptak, men før sjukdom utvikles. Koksidiose oppstår vanligvis 16–21 dager etter at lammene har fått i seg smitten. 

Ved behandling bør lammene være minst 2–3 uker gamle. Yngre lam har et lite utviklet immunsystem og tar dessuten opp mindre smitte enn eldre lam. Ved behandling av yngre lam er det en risiko for at de utvikler koksidiose senere i beitesesongen, når effekten av parasittmiddelet har avtatt.

Det er ofte et godt utgangspunkt å behandle ca. en uke før lammene vanligvis får diaré. Behandlingstidspunktet må derfor tilpasses ut fra forhold i besetningen:

1. Puljevis behandling ca. en uke etter utslipp (dag7) anbefales. 
   • Aktuelt i besetningen der smitte forekommer på beite og sjukdom vanligvis opptrer 2-3 uker etter beiteslipp. 
2. Ved sjukdom i perioden rundt utslipp anbefales puljevis behandling ved utslipp (dag 0). 
   • Dette kan være aktuelt i besetningen der lam har gått inne på talle og blitt eksponert for parasitten i fjøset.

Forebyggende behandling mot koksidier er utbredt.  I besetninger med høyt smittetrykk på vårbeitene er dette nødvendig, men det kan være mulig å redusere behandlingsomfanget. Det er påvist resistens mot virkestoffet toltrazuril i Norge, og det finnes per i dag ingen alternative midler mot koksidiose. Behandling bør målrettes mot lam med størst risiko og på beiter med høyt smittepress.

Behovstilpasset behandling mot koksidiose #

• Vurder behandlingsbehov ut fra hvilke lam som er mest utsatt for sjukdom og smittepress på vårbeitene, se figur
• Besetninger med innmarksbeite kan overvåke den kritiske sykdomsperioden (2–4 uker etter utslipp) og vurdere å avvente behandling til diaré oppstår. 
• I besetninger som ikke har sjukdom, og har behandlet i flere år, er smittepresset sannsynligvis lavt. Vurder å la noen lam gå ubehandlet. Ved tegn til diaré bør prøvetaking og behandling gjennomføres. 
• Behandling annethvert år kan være en mulighet, vurder om risikolam bør behandles hvert år. 
• I noen besetninger behandles lammene to ganger om våren «for sikkerhets skyld». Dette er sjelden nødvendig og bør unngås.