Peste des petits ruminants PPR

Historikk #

PPR ble først beskrevet på småfe på Elfenbenskysten i Vest-Afrika i 1942.  Sjukdommen lignet rinderpest, som gir sjukdom hos storfe, men rammet småfe uten å gi tilsvarende sjukdom hos storfe. Rinderpestvirus kan infisere sau og geit, men gir vanligvis ikke klinisk sjukdom hos disse artene. 

Rinderpestvirus og PPR-virus er nært beslektede virus. På grunn av likheten mellom virusene var det lenge vanskelig å skille PPR fra rinderpest ved hjelp av diagnostiske tester. PPR-virus ble identifisert som et eget virus først i 1979.

Da PPR først ble kjent, var forekomsten hovedsakelig avgrenset til Vest-Afrika. Den begrensede spredningen til andre områder har blant annet blitt satt i sammenheng med at småfe ble vaksinert mot rinderpest. Rinderpestvaksiner kunne gi beskyttelse mot PPR på grunn av den nære likheten mellom virusene. I tillegg til å begrense spredning av rinderpest ble vaksinen også brukt som et tiltak mot PPR i flere områder før en egen PPR-vaksine ble tilgjengelig.

Rinderpest ble erklært utryddet i 2011, og vaksineringen mot rinderpest ble derfor avsluttet. Dermed forsvant også den beskyttelsen mot PPR som rinderpestvaksinering kunne gi.

Etter hvert spredte PPR seg til nye områder i Afrika, Midtøsten og Asia, og sjukdommen er i dag en av de viktigste virussjukdommene hos småfe.

Forekomst i Europa #

Det var store utbrudd av PPR i Hellas og Romania i 2024, og det ble også påvist utbrudd i Bulgaria. Utbruddene i Hellas og Bulgaria ser ut til å være bekjempet, og det er ikke rapportert nye tilfeller der i 2025 eller 2026. I Romania har sykdommen derimot dukket opp igjen med nye utbrudd både i 2025 og 2026. 

I tillegg ble PPR rapportert i Ungarn og Kosovo i 2025, og i Kroatia og Albania i både 2025 og 2026.

Smitteveier #

PPR-viruset er svært smittsomt og hovedruten for smitte er via livdyrhandel eller annen kontakt mellom dyr (markeder, beite etc). Smittet småfe som viser kliniske tegn vil skille ut virus i alle sekreter og ekskreter, blant annet fra nese, munn og øyne samt i avføring, urin og sæd. Virusutskillelsen starter omtrent to dager etter infeksjon og kan fortsette i opptil fire uker.

Viruset kan også overføres via forurenset utstyr og andre gjenstander. Animalske produkter og sæd kan også utgjøre en risiko for videre smittespredning.

Kliniske tegn #

Sjukdomstegn for PPR beskrives som et såkalt pneumoenteritt-syndrom (PES), med symptomer fra luftveier og tarmkanalen. Sjukdomsforløpet kan variere fra mildt til svært alvorlig. Unge dyr, spesielt lam, utvikler mer alvorlige sjukdomstegn enn eldre dyr og kan ha et svært raskt sjukdomsforløp.

Forløpet starter med allmennpåvirkning, feber, nedsatt appetitt og slapphet. Vandig sekret fra øyne og nese kan forekomme.

Etter tre til fem dager avtar feberen og sjukdomstegnene blir mer karakteristiske. Det utvikles erosjoner i slimhinnene, spesielt rundt nesa og munnhule, samt rundt kjønnsorganene. Sekretet fra øyne og nese blir tykt og pusstilblandet, og dyrene kan nyse kraftig og få pustevansker. På grunn av lungebetennelse står dyrene og puster anstrengt og har en smertefull hoste. Vandig og blodig diare kan føre til dehydrering. Drektige dyr kan abortere. 

I naive flokker kan introduksjon av viruset føre til dødsfall innen to uker for opptil 80% av dyrene.

I flokker med delvis immunitet, lav viruseksponering eller god helsestatus kan dyrene få milde kliniske tegn. Blant disse flokkene kan voksne dyr utvikle sjukdomstegn dersom de samtidig lider av andre sjukdommer.

Dyr som overlever infeksjonen, utvikler langvarig immunitet. Antistoffer kan også overføres fra mordyr til lam gjennom råmelken og gi passiv beskyttelse i de første levemånedene.

Diagnostikk #

Påvisning av PPRV viruset i levende dyr: Svaber kan tas fra sekreter fra øye, munn og nese, samt fra lesjoner i munnhule, kjønnsorganer og endetarm. Blodprøver kan også benyttes i de aller tidligste stadiene av sykdommen. Det er viktig å prøveta dyr tidlig i sjukdomsforløpet.

Dyr som nylig er døde eller som er avlivet på grunn av mistanke om PPR: I tillegg til prøvene nevnt fra levende dyr bør det tas prøver av bronkiale og mesenteriale lymfeknuter samt indre organer (lunger, milt og tarmavsnitt). Det bør samles to sett prøver av hvert vev: ett ferskt sett til virusundersøkelse og ett formalinfiksert sett til histopatologi.

Påvisning av antistoffer: Blodprøver kan undersøkes for antistoffer. Et positivt resultat indikerer tidligere eksponering for PPR-virus eller vaksinasjon.

Bekjempelse av PPR #

PPR har store konsekvenser for helse og produksjon hos småfe. Dette gir den betydelig innvirkning på matsikkerhet og levekår for bønder som er avhengige av sau og geit. Det er framfor alt kvinner i Afrika og Asia som livnærer seg av småfe.

PPR kan bekjempes gjennom vaksinasjon, epidemiologisk overvåking og forsterket smittevern/biosikkerhet. Dersom sjukdommen fortsetter å sirkulere på et lavt nivå, må kontrolltiltak som vaksinasjon og regelmessig overvåking opprettholdes. 

FAO og WOAH igangsatte i 2015 et globalt program for utryddelse av PPR innen 2030.