Kopplam

Å oppnå lønnsomhet i kopplamproduksjonen samtidig som dyrevelferden ivaretas, kan være krevende. Kopplamoppdrett kan være forbundet med økt forekomst av sykdom, dødelighet og dårlig tilvekst. Samtidig varierer resultatene betydelig mellom besetninger. For å lykkes er det derfor viktig å forstå hvilke faktorer som påvirker lammenes helse og tilvekst, og hvilke tiltak som kan forebygge problemer.

Kopplamoppdrett er aktuelt i de fleste besetninger av en viss størrelse. Høye lammetall gjør at enkelte søyer ikke har tilstrekkelig melk til å fostre opp alle lammene, og sjukdom eller død hos søya kan også føre til at lam må tas over som kopplam. God utvelgelse av kopplam, tilstrekkelig råmelk, riktig fôring og gode miljøforhold er derfor sentrale forutsetninger for å oppnå god helse, tilvekst og dyrevelferd.

Hvorfor blir kopplam syke? #

Når infeksjonssykdommer oppstår, er det et samspill mellom dyrets motstandskraft, smittestoffet og miljøet som avgjør om dyret blir sykt. Kopplam kan ha et dårlig utgangspunkt på alle disse områdene.

Dyrets motstandskraft #

Lammets egen produksjon av antistoffer er ikke fullt utviklet de første leveukene. Det er derfor avhengig av antistoffer fra råmelken. Antistoffene fra råmelken brytes gradvis ned, og lammene har derfor en særlig sårbar periode omkring 4–6 uker etter fødsel. Dersom lammet har fått for lite råmelk, kan denne sårbare perioden bli lengre.

Et lam på 5 kg bør totalt få minst 1 liter råmelk innen fem timer etter fødsel, og det første målet bør gis så raskt som mulig. Søy­er med mange lam, eller søyer som er syke eller har lav melkeproduksjon, kan ha problemer med å gi alle lammene tilstrekkelig råmelk. Det kan også være konkurranse mellom lammene om spenene, slik at enkelte får i seg for lite. Disse lammene kan senere bli særlig utsatt for sykdom og dårlig tilvekst.

Smittestoff og smittepress #

Smittestoffet kan være bakterier, virus eller parasitter. Hvor stor risikoen for sykdom er, avhenger blant annet av hvor sykdomsfremkallende smittestoffet er og hvor mye smittestoff som finnes i miljøet.

I en kopplambinge kan smittepresset raskt bli høyt. Dyretettheten er ofte stor, og mange lam har samtidig redusert motstandskraft. Dersom ett eller flere lam blir syke, kan store mengder smittestoff skilles ut og smitte de andre lammene.

Alle kopplammene bruker gjerne de samme smokkene, noe som gir gode muligheter for smittespredning. Sykdommer som overføres gjennom spytt eller direkte kontakt, som luftveisinfeksjoner og munnskurv, kan derfor spre seg raskt. Samtidig kan avføring rundt fôringsplassen føre til økt risiko for sykdommer som smitter via avføring, blant annet diaré forårsaket av bakterier eller parasitter.

Stor dyretetthet og stor aldersspredning i samme binge øker risikoen for høyt smittepress. Det er derfor en fordel å holde gruppene små og samle lam av omtrent samme alder og størrelse.

Miljøet #

Miljøforholdene påvirker både lammenes motstandskraft og smittestoffenes evne til å overleve og formere seg. Temperatur, trekk, fuktighet, renhold, strøkvalitet, dyretetthet, fôring og stress er viktige faktorer.

Kopplammene bør ha et lunt og trekkfritt miljø med tilgang til et tørt og isolerende underlag. Dårlig hygiene og mye fuktighet gir gode forhold for overlevelse av mange smittestoffer. Avføring kan bidra til å beskytte smittestoffene mot uttørking og samtidig øke smittepresset.

Godt renhold av binger, smokker og annet fôringsutstyr er derfor viktig. Strø bør skiftes regelmessig, og fôr og vann må holdes rent.

Fôring og tilvekst #

Fôringen er en sentral del av kopplamoppdrettet og har stor betydning både for tilvekst og sykdomsrisiko. Feil fôring kan føre til forstyrrelser i fordøyelsen, dårlig fôrutnytting og økt risiko for sykdom.

Kopplammene trenger melk frem til vomma er tilstrekkelig utviklet til å utnytte annet fôr. Melken kan tildeles fra smokkbøtte, melkefôringsautomat eller flaske. Det er viktig å følge produsentens anbefalinger for blandingsforhold og fôringsregime ved bruk av melkeerstatning.

Lammene bør lære å drikke fra smokk så tidlig som mulig. Smokkene må kontrolleres jevnlig, og fôringsutstyret må holdes rent. Melken bør ha riktig temperatur, og lammene bør ikke få for store mengder melk per måltid. Dersom de drikker for mye eller for raskt, kan noe av melken havne i vomma i stedet for i løpen. Dette kan bidra til forstyrrelser i fordøyelsen og dårlig tilvekst.

Det er viktig at lammene får tilgang til kraftfôr, grovfôr og rent vann fra tidlig alder. Kraftfôret bør gis i små mengder i starten og skiftes regelmessig for å opprettholde god hygienisk kvalitet. Gradvis tilvenning til fast fôr bidrar til utvikling av vomma og gjør lammene bedre rustet til å utnytte fôret etter avvenning.

Avvenning #

Kopplam kan avvennes når de har utviklet vomma tilstrekkelig og spiser godt med kraftfôr og grovfôr. Avvenningen kan gjennomføres ved at melkemengden gradvis reduseres. Det er viktig å unngå flere store endringer samtidig, fordi avvenning i seg selv er en stressbelastning.

Fôrendringer bør generelt gjennomføres gradvis. Etter avvenning må kraftfôrmengden tilpasses ønsket tilvekst, beitetilgang og tidspunkt for slakting. Dersom lammene skal over på et kraftig beite, bør kraftfôrmengden trappes gradvis ned på forhånd.

For at kopplammene skal utvikle god beiteatferd, er det en fordel at de får gå sammen med voksne, erfarne dyr når de slippes på beite.

I tillegg er kopplam mer disponerte for parasittinfeksjoner og mangelsjukdommer som rakitt

Forebygging av sykdom og dødelighet #

Forebyggende helsearbeid bør ta utgangspunkt i å redusere smittepresset, styrke lammenes motstandskraft og sørge for gode miljø- og fôringsforhold.

God råmelksforsyning #

Tilstrekkelig råmelk er avgjørende for å sikre god motstandskraft. Lammene bør få nok råmelk av god kvalitet så raskt som mulig etter fødsel. Dersom søya ikke har nok melk, bør det vurderes om lammene skal adopteres til en annen søye eller få tilført råmelk fra en egnet kilde.

Gruppeinndeling #

Smittepresset kan reduseres ved å holde gruppene små og unngå stor aldersspredning. Lammene bør så langt som mulig grupperes etter alder og størrelse. Tette skiller mellom bingene kan også redusere direkte smittespredning.

Hygiene #

God hygiene er særlig viktig rundt melkefôringen. Smokker, melkefôringsautomater og annet utstyr må rengjøres regelmessig. Binger bør holdes tørre og rene, og strøet må skiftes etter behov.

Temperatur og underlag #

Unge kopplam bør ha tilgang til et lunt, tørt og trekkfritt miljø. Tett og isolerende underlag, som tørr halm eller flis, bidrar til å redusere varmetap. De første ukene kan det være aktuelt å bruke varmelampe, men den må plasseres slik at den ikke medfører risiko for brann, forbrenninger eller trekk.

Vaksinering og sykdomshåndtering #

Kopplam på intensiv fôring kan være utsatt for blant annet klostridieinfeksjoner. Vaksinering kan derfor være aktuelt i besetninger som har problemer med slike sykdommer. Ved vaksinering bør tidspunkt og vaksinasjonsregime vurderes i samråd med veterinær.

Det er viktig å oppdage sykdom tidlig. Syke lam bør undersøkes og ved behov isoleres for å redusere smittespredningen. Ved gjentatte sykdomsproblemer eller høy dødelighet bør årsaken utredes systematisk, og det kan være aktuelt å ta prøver for laboratorieundersøkelse.

Parasittkontroll #

Kopplam som går ute kan være utsatt for både koksidier og rundorm. Beitebruk, dyretetthet og smittepress bør inngå i vurderingen av behovet for parasittbehandling. Godt renhold og hyppig utskifting av strø er viktige tiltak for å redusere risikoen for koksidiose ved innendørs oppdrett.