Menon Econics kom i 2017 med rapporten «Verdien av norske tiltak for tryggere mat: en samfunnsøkonomisk analyse». Der tar de blant annet for seg den matbårne bakterien som gjør flest nordmenn syke, Campylobacter. Det er mange grunner til at folk blir smittet av bakterien, men rapporten anslår at 25% av sykdomstilfellene skyldes norsk kyllingkjøtt. Om det ikke hadde vært jobbet med aktive tiltak gjennom handlingsplanen de siste 17 årene er det rimelig å anta at antall sykdomstilfeller knyttet til kylling hadde vært vesentlig høyere. Så selv om dette er arbeid som koster, er de samfunnsøkonomiske besparelsene massive.

Tiltakene i handlingsplanen mot Campylobacter koster mye penger. Kostnadene er knyttet til prøvetaking, transport, analyser, nedfrysing og ekstra behandling og logistikk av positive flokker, og dekkes av slakteriene, bøndene, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og andre i næringen. I 2016 beløp kostandene seg til i overkant av seks millioner. Rapporten fra Menon Econics anslår at nytten av disse tiltakene har en folkehelse effekt på over 701 millioner, noe som gir en netto besparelse på 695 millioner! Det er selvfølgelig usikkerhet knyttet til tallene, men nytteeffektene er allikevel så mange ganger større enn kostnadene at det er grunnlag for å konkludere med at dette tiltaket har svært høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Handlingsplanen gjelder for norsk produksjon av kylling. Dersom import av kylling økes, vil relevansen og verdien av handlingsplanen reduseres. Forekomsten av Campylobacter i danske og svenske kyllingflokker ligger langt over de norske nivåene, nærmere ti ganger så høyt som i Norge. Gevinstene for samfunnet knyttet til lavere forekomster av campylobacteriose tilsier at importvernet kan være et samfunnsøkonomisk verdifullt virkemiddel, så lenge det ikke er mulig å avdekke eller begrense bakterien i importert fersk kylling.