Fagnyheter Statistikk

Klauv

Det er viktig for dyrevelferd og produksjon at dyra ikke har vondt i beina og ubehag når de beveger seg. Rundt 70–90 prosent av halthet hos ku er forårsaket av ulike klauvlidelser. Men haltheten kan også stamme fra andre deler av beinet. Avvikende gange kan stamme fra nervesystem, bekken, buk og bryst. Avvikende klauvformer som forvokste klauver, for korte klauver/tynne såler, korketrekkerklauver og skjeve klauver som ikke håndteres og behandles, vil påvirke dyrets mulighet til å bevege seg og også føre til utvikling av ulike klauvlidelser.

18 jan, 2022

Sikre rask behandling

Storfe er byttedyr som, så sant det er mulig, vil skjule smerte. Når storfe viser smerte, er det virkelig vondt. Dyr bør ikke halte i lengre tid. Halthet skal undersøkes, behandles raskt før det blir kroniske forandringer og effekt av behandling evalueres. I noen tilfeller er det kroniske årsaker til halthet eller dårlig prognose av andre grunner. Da bør dyret utrangeres.

Storfe krummer ryggen før de viser tegn på halthet

Krumme rygger er lettere å se enn mild halthet. Dyra bør gå og stå med flat rygg. Dersom ett eller flere dyr går og står med krum rygg, kan det være et signal om at klauvskjærer eller veterinær bør kontaktes, også før tydelig halthet. Stasjonær klauvboks i alle fjøs er nyttig for å sikre god diagnostikk og behandling, også utenom de rutinemessige klauvskjæringene. 

Følg med på klauvhelsa og iverksett tiltak

Følg med på besetningen og enkeltdyr. Dersom det skjer endringer, eller klauvhelsa oppleves som en generell utfordring ved at flere kyr har avvikende klauvformer og/eller viser tegn på ubehag, bør veterinær og klauvskjærer kontaktes. Besetningen bør gjennomgås for å komme fram til aktuelle tiltak i samarbeid med bonden. Tiltak avhenger av årsak. Det er derfor avgjørende å se på funn ved klauvskjæring.

Klauvproblemer kan forebygges ved rutinemessig klauvskjæring av sertifisert klauvskjærer og et våkent øye mellom klauvskjæringene. Ved å sikre så god dokumentasjon som mulig på klauvhelsa ved innkjøp av livdyr, vil risiko for innslep av smittsomme klauvsjukdommer reduseres. Det sikreste er imidlertid å la være å kjøpe dyr eller å blande egne dyr med andre besetningers dyr.

Viktig med gode klauvskjæringsrutiner

Gode klauvskjæringsrutiner forebygger klauvlidelser og gir mulighet til tidlig avdekking og behandling. Anbefalingen er at alle hunndyr over 18 måneder og avlsokser undersøkes i klauvboks og beskjæres etter behov, helst av en sertifisert klauvskjærer minst én gang i året. I mange mjølkebesetninger er det behov for klauvskjæring både to og tre ganger i året. I mange ammekubesetninger kan det holde med én gang. Klauvenes slitasje og forekomst av klauvlidelser påvirkes av oppstallingsform.

Gode registreringer er nyttig

Alle sertifiserte klauvskjærere og mange av medlemmene i Norsk klauvskjærerlag registrerer klauvskjæring og eventuell sjukdom i KlauvApp, som er et nordisk samarbeid. Slik blir data fra klauvskjæring overført direkte til Dyrehelseportalen, Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen. Produsenten kan se resultatet og følge opp besetning og enkeltindivider. Data fra klauvskjæring inngår også i Tines dyrevelferdsindikator og i besetningens klauvstatus som er utviklet for å i enda større grad sikre dokumentasjon på smittsomme klauvsjukdommer i selgerbesetninger. Nordisk klauvatlas ligger til grunn for diagnostikken. Når mer klauvdata samles i en sentral database, vil de i enda større grad kunne brukes til å avle fram dyr med bedre klauvhelse.

Forebygging lønner seg

De beste forholdene for klauvhelsa finner man på reine, tørre, jevne og mjuke gangunderlag. Sikre gode rutiner for reinhold, god dyreflyt og komfortable liggeplasser slik at dyra står minst mulig i møkk. Betong er hardt og ubehagelig å stå på for de fleste og gir risiko for klauvsjukdom. Gi kua ekstra gode betingelser rundt kalving, da flere klauvsjukdommer oppstår i denne fasen. Det kan være aktuelt å forebygge klauvsjukdom med fotbad eller spyling med vann og påfølgende desinfeksjon.

Beite er generelt bra for klauvhelsa. Intensiv fôring med mye lettfordøyelige karbohydrater (stor andel kraftfôr eller brødmat) gir risiko for hornvekstrelaterte klauvlidelser. Slik fôring kan dessuten gi bløt avføring som gir økt risiko for infeksiøse/smittsomme klauvsjukdommer. Mangler på vitaminer og mineraler kan dessuten gi dårligere hornkvalitet. Ta kontakt med fôringsrådgiver dersom det er mistanke om at fôringa bidrar til utfordringer med klauvhelsa.

Dårlig klauvhelse er kostbart

Kyr med høy mjølkeytelse er gjerne mer utsatt for klauvlidelser. Samtidig kan mjølkeytelsen reduseres med bortimot 1 000 liter per laktasjon hvis kua har smerter i klauvene. Halte kyr ligger mer, har lavere rang og eter dermed mindre enn friske kyr. De har dessuten dårlig fôrutnyttelse på grunn av økt energibruk ved bevegelse og på grunn av smerte. Kyr med klauvlidelser har også dårligere fruktbarhet og dermed lengre kalvingsintervall.
Danske beregninger viser at ett tilfelle av klauvsjukdom koster opptil 5 000 danske kroner. Dette beløpet vil selvsagt øke betraktelig jo lengre klauvsjukdommen varer og hvis kua må utrangeres og en ny må rekrutteres. Ellers har canadiske studier vist at over 30 prosent av tap på grunn av dårlige klauver skyldes klauvlidelser som vi ikke engang kan se tydelige symptomer på! Kua forsøker i det lengste å skjule smerte. Derfor er det så viktig å forebygge ved å undersøke klauvene på alle kyr i klauvboks minst to ganger i året. Krumme rygger er også ofte et tegn på smerte i beina eller klauvene, og disse dyra bør undersøkes i klauvboks utenom rutinebesøk fra klauvskjærer.

Nøyaktig tap ved dårlig klauvhelse i en enkelte besetning er naturligvis vanskelig å beregne. Men, ved å legge inn noen forutsetninger kan vi danne oss et bilde (se tabell):

  • 30 kyr i besetningen. Av disse er 7 kyr tydelig halte (krum rygg når de står eller går). 2 av disse må utrangeres på grunn av halthet.
  • Kyrne i besetningen eter 365 dager i året og melker 305 dager av disse.
  • Pris levert melk: kr 4,60 pr. liter. Ei halt ku melker 5 liter mindre enn potensial på grunn av halthet.
  • Pris fôr: kr 3,00 pr. fôrenhet. Ei ku som er halt eter 4 fôrenheter hun ikke nyttiggjør seg.
  • Kostnad ved erstatning av ei ku som utrangeres og erstattes av ei kvige av eget oppdrett: kr 5000,–.
Tapt melkeleveranse 7 kyr x 5 liter pr. dag x kr 4,60 pr. liter x 305 dager  49 105,- kr
Økt fôrforbruk 7 kyr x 4 fem pr. dag x kr 3,00 pr. fem x 365 dager 30 660,- kr
Uplanlagt utrangering 2 kyr à kr 5000 10 000,- kr
Sum:   89 765,- kr

Tabell. Økonomisk tap på grunn av dårlig klauvhelse. Se forutsetninger i punktlisten ovenfor. 
Tap knyttet til kyr i besetningen med ikke synlige klauvproblemer kommer i tillegg.

I tillegg kommer eventuelle veterinær- og klauvskjærerutgifter, utgifter til fotbad og annet utstyr samt ekstra tidsbruk.

Forebygging lønner seg!