Mædi

Mædi forårsakes av et virus, og sjukdommen smitter ikke til mennesker. Dyr som blir smittet, vil være infiserte resten av livet, og kan skille ut virus og smitte andre dyr. De viktigste smitteveiene er via melk og luft (dråpesmitte). Smitte via luft krever tett kontakt over en lengre periode. Viruset overlever dårlig i miljøet.

Den viktigste årsaken til smittespredning mellom besetninger er kjøp av livdyr og felles bruk av værer. Det er liten risiko for smitte mellom flokker på utmarksbeite, men det kan være en viss smittefare i forbindelse med samlekveer, samtransport og saltsteiner.

Forekomst

Mædi finnes i de fleste land, og rapporteres årlig fra både Sverige og Danmark. Australia, New Zealand og Island regnes som fri for sjukdommen. I enkelte land er sjukdommen svært utbredt.  

I Norge ble mædi påvist for første gang rundt 1970, og smitten kom med import av texelsau fra Danmark. Siden den gang har Norge hatt flere utbrudd av mædi, og det har blitt satt inn store ressurser på systematisk bekjempelse av sjukdommen. Det var et større utbrudd i Trøndelag i 2003-2005. I perioden 2006-2018 ble det ikke påvist noen tilfeller av mædi, men i 2019 ble sjukdommen påvist i Trøndelag. Funnet ble gjort i en rutineprøve tatt på slakteri, som en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet for mædi og CAE hos sau og geit.

Symptomer

Sjukdommen utvikler seg sakte, og det tar flere år fra sauen blir smittet til den blir sjuk. I denne perioden kan dyret skille ut virus og smitte andre dyr. Dyr med symptomer er oftest eldre enn 4-5 år. Forløpet er alltid dødelig, og det tar ofte flere måneder før sjuke dyr dør. De fleste dyr viser ingen klare sjukdomstegn, og sauen kan være tilsynelatende frisk og slaktes i normal alder uten at det blir oppdaget spesielle forandringer ved slakting. Det er derfor vanskelig å oppdage sjukdommen, og mange dyr i en flokk kan være smittet uten at en får mistanke om det.

Typiske symptomer er pustevansker og avmagring som gradvis vil forverres over tid. I starten opptrer pustevanskene ved anstrengelse, og ofte vil en ikke oppdage noe unormalt ved å lytte på lungene med stetoskop (auskultasjon). Etter hvert vil dyret puste hurtig og anstrengt med åpen munn og strukket hals, og det ser ut som de «presser lufta ut» med flankene. Dyra har vanligvis ikke feber. Noen dyr kan ha tørrhoste og neseflod.  

Det finnes også en hjerneform av sjukdommen som kalles for «visna», og symptomene ved den er gradvis utvikling av lammelser i beina, avmagring og død etter noen måneder. Kronisk jurbetennelse kan også forekomme, noe som resulterer i lite melk og dårlig tilvekst. Leddbetennelser forekommer av og til.

Lignende sjukdommer

De mest aktuelle sjukdommene som mædi kan forveksles med er:

• Lungebetennelser: Bakterielle lungebetennelser er relativt vanlig hos sau, men det er vanligvis unge dyr som blir sjuke, og sjukdomsforløpet er ofte raskt (akutt) med feber og opphørt matlyst. Les mer om lungebetennelser.
• Lungeorm: I Norge har sau sjelden så mye lungeorm at det gir symptomer, men ved kraftige infeksjoner kan lungeorm gi hoste, og evt. pustevansker og utrivelighet som utvikler seg over tid. Hoste er mer uvanlig ved mædi.
• Byllesjuke: Sjukdommen gir ofte utvendige byller i lymfeknuter på hodet, skulderen og i svangen, men i en del tilfeller har dyra byller i lungene og andre organer som fører til pustevansker, redusert fôropptak og nedsatt produksjon.
• Lungeadenomatose: Dette er også en snikende lungeinfeksjon forårsaket av virus. Denne sjukdommen er ikke påvist i Norge.

Diagnostikk

Dersom en har voksne sauer med gradvis økende pustevansker i flokken, bør disse undersøkes av veterinær. Dyr som er smittet danner antistoffer mot viruset som vanligvis kan påvises i blodprøver fra 2-8 uker etter dyret ble smittet, og sauene vil være antistoff-positive resten av livet. Hos enkelte dyr kan det ta lengre tid før antistoffer kan påvises i blodet, og ved mistanke bør det derfor tas blodprøver fra flere dyr i flokken.

Diagnosen kan også bekreftes ved undersøkelse av lungevev fra døde dyr. Ved obduksjon er lungene ofte store og to til fire ganger tyngre enn normalt, med en «kjøttaktig» og fast konsistens, eller spredte større og mindre faste knuter. Lungelymfeknutene er kraftig forstørret. Normale lunger har glatt overflate, myk konsistens og små lymfeknuter.

Behandling

Det finnes ingen behandling eller vaksine.

Forebygging

Det viktigste er å ta forhåndsregler ved kjøp av livdyr, være observant på mistenkelige symptomer i flokken og rapportere enhver mistanke til veterinær.

• Overføring av søyer mellom besetninger krever tillatelse fra Mattilsynet samt at selgerbesetningen skal være testet for mædi med negativt resultat. Det er heller ikke lov å flytte småfe mellom småferegioner og ut av fylker som har hatt skrapesjuke. Flytting av værer mellom fylker krever ekstra dokumentasjon. I tillegg kan særskilte lokale bestemmelser gjelde. Spesielle regler gjelder per i dag (november 2022) for overføring av dyr mellom besetninger i Rogaland og Aust-Agder og i Trøndelag. Kontakt ditt lokale Mattilsyn.
• Dersom livdyr må kjøpes inn bør man kjøpe "kortreiste" dyr fra samme beitelag, værring eller andre besetninger man allerede har kontakt med.
• Kjøp fra færrest mulig besetninger - ved å kjøpe fra mange besetninger øker risikoen for å bli kontaktbesetning ved en eventuell påvisning av smittsom sjukdom.
• Vurder selgerbesetningens kontaktnettverk og risiko. Det frarådes å kjøpe dyr fra flokker som har importert livdyr fra utlandet, og fra flokker med spesielle sjukdomsproblemer (hoste, avmagring, halthet, byller, mistanke om resistente parasitter m.m.).
• Egenerklæring helse sau er en generell egenerklæring om helsestatus i besetningen som anbefales ved all overføring av livdyr i Norge, og du finner den på Animalias nettsider.

 Les mer om råd ved kjøp av livdyr:

• Smittevern ved overføring av livdyr - Sauehelsenett

Tiltak ved påvisning av mædi

Lentivirusinfeksjoner (mædi/visna og CAE) er liste 2-sjukdommer. Ved påvisning av mædi vil Mattilsynet gjennomføre systematisk bekjempelse med prøvetaking, kartlegging av kontaktbesetninger og restriksjoner for å hindre smittespredning.

Ved påvisning av mædi kreves det vanligvis ikke lenger at alle dyr i besetningen skal slaktes, bare sauer som har antistoffer mot mædi i blodet og deres avkom. Besetninger som har hatt kontakt med de besetningene som har fått påvist mædi, blir pålagt restriksjoner. Dette innebærer vanligvis at produsentene ikke får selge eller flytte dyr ut av besetningen. Slike restriksjoner kan påvirke værsalg og avlsarbeid, og det kan for en periode bli nødvendig å rekruttere nye værer fra egen besetning. Slipp på utmarkbeite vurderes ut fra forhold i hvert enkelt tilfelle, men risikoen for å smitte andre besetninger der regnes som liten.

Les mer om mædi i Veterinærinstituttets faktaark