Vaksinering av kopplam

Klostridier er en gruppe bakterier som finnes naturlig i miljøet og tarmen hos friske dyr. Under gunstige forhold for bakterien, som ved rikelig tilgang på protein og karbohydrater, oppformeres og produseres dødelige giftstoffer. Den mest aktuelle klostridieinfeksjonen hos kopplam er pulpanyre som er forårsaket av giftstoffer produsert av bakterien Clostridium perfringens. Den intensive fôringen av kopplam gir gode oppvekstvilkår for bakteriene i tarmen, særlig ved fôrskifter. Pasteurellose arter seg oftest som en blodforgiftning eller lungebetennelse, og det er mest vanlig med sjukdom hos unge dyr.

Kopplam som har fått råmelk fra vaksinert sau er beskyttet mot sjukdom via immunstoffer (antistoffer) i råmelka, forutsatt at søyene er vaksinert i rett tid før lamming og lammene får nok råmelk. Antistoffene fra råmelka vil etter inntak gradvis bli nedbrutt, slik at beskyttelsen varer i ca. 8-12 uker mot klostridieinfeksjoner og ca. 4 uker mot pasteurellose. Beskyttelsen er dårligere og mer kortvarig hos lam som har fått for lite råmelk. Kopplam er i en risikogruppe som ofte får for lite råmelk, og dermed ofte ikke har optimal beskyttelse.

Vaksinering er et aktuelt tiltak i kopplamoppdrett der klostridieinfeksjoner og evt. pasteurellose er et problem. Vaksinasjonstidspunktet bør bestemmes ut fra om kopplammene har fått råmelk fra vaksinert sau, og når sjukdomsproblemene erfaringsmessig opptrer. Dersom lammene fremdeles har høye nivåer av antistoffer fra råmelka når de blir vaksinert vil dette redusere effekten av vaksinen, og det blir derfor anbefalt å vente med å vaksinere lam til antistoffene fra råmelka i stor grad er nedbrutt (ca. 8-12 uker for klostridier og 4 uker for pasteurellose). Lam som har fått for lite råmelk kan vaksineres tidligere. I en kopplamflokk som har fått råmelk fra vaksinert sau vil et passende vaksinasjonstidspunkt ofte være når de yngste lammene i flokken er ca. 4 uker gamle. Kopplam som ikke har fått råmelk fra vaksinert sau kan vaksineres fra de er noen dager gamle. Disse lammene, som alle andre, må ha to doser vaksine med ca. 4 ukers mellomrom for å ha god beskyttelse. Dersom kopplam settes på som livlam skal de vaksineres sammen med resten av livlammene om høsten (eller eventuelt om våren).

I kopplamoppdrett med sjukdomsproblemer er det viktig å ta tak i forhold ved drifta som kan utbedres for å forebygge sjukdom:

• Sikre at kopplammene får tilstrekkelig råmelk. Et lam bør totalt få minst 1 liter råmelk i løpet av første levedøgn, og første mål bør gis så fort som mulig etter fødsel.
• For å forebygge klostridieinfeksjoner som pulpanyre er det viktig med gradvis overgang til kraftigere fôring, f.eks. ved overgangen fra melk til kraftfôr, beiteslipp og beiteskifter. Jevn/god vanntilgang er også viktig, og kopplammene skal ha tilgang til vann også når de får melk. Fiberrikt fôr og bevegelse er også gunstig, siden det stimulerer naturlige tarmbevegelser som vil motvirke opphopning av klostridier i tarmen.
• Vaksinen mot pasteurellose inneholder ikke alle bakteriestammene som kan gi sjukdom, og vaksinen gir derfor ikke alltid ønsket effekt. Forhold ved miljøet og drifta har stor betydning for å forebygge sjukdom, f.eks. vil god luftkvalitet og reduksjon av dyretettheten redusere smittepresset. Inndeling av kopplammene i små grupper med nogenlunde lik alder vil også kunne redusere smittepresset.

Tore Skeidsvoll Tollersrud og Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau