Zoonoser og husdyrproduksjon

Sammenlignet med andre land, har Norge en gunstig situasjon når det gjelder smitte av sjukdommer fra vann, mat og dyr. Det er et stort helseproblem internasjonalt. 

Zoonoserapporten #

Zoonoserapporten utarbeides årlig av Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. Den beskriver ulike zoonoser, bekjempelse av sjukdommene og resultater fra undersøkelser av prøver fra fôr, dyr, næringsmidler og mennesker. Data som inngår i Zoonoserapporten er både fra nasjonale overvåkingsprogrammer, ulike prosjekter, diagnostiske undersøkelser og kontrollaktiviteter i regi av både offentlige institusjoner og private bedrifter. 

Les mer om:

Her er informasjon om de mest aktuelle zoonosene for norsk husdyrproduksjon som har betydning for forekomst av næringsmiddelbårne sjukdommer:

Salmonella #

I Norge er matproduserende dyr sjelden smittet med Salmonella. Dette er godt dokumentert i overvåkningsprogrammene som ble innført i 1995. Fôr gitt til husdyr i Norge er generelt fritt for Salmonella, og kraftfôr blir varmebehandlet. 

I 2007 ble varianten S. Enteritidis påvist i norsk fjørfe (slaktekylling) for første gang. Dette er den vanligst forekommende varianten internasjonalt. Det har forårsaket store utbrudd fra både egg og fjørfekjøtt. Det er viktig å opprettholde fravær av denne varianten  i Norge. 

Hos sau er det S. diarizonae som oftest påvises. Denne varianten har vært påvist i sauepopulasjonen siden 1991 med neglisjerbar betydning for sykdom hos mennesker. 

Hold av nye kjæledyrarter kan potensielt øke faren for overføring av smitte til produksjonsdyr der det er kontakt mellom disse.

Yersinia #

Sykdommen yersinose gir vanligvis diaré og magesmerter hos mennesker, men kan forårsake alvorlige og til dels langvarige komplikasjoner som reaktiv artritt (leddbetennelse) og immunologiske sykdommer som knuterosen. Bakterien som forårsaker yersinose, Yersinia enterocolitica, har sitt hovedreservoar hos svin, og vanligste smittevei for mennesker er gjennom forurenset mat og vann.

I Norge har antall meldte tilfeller av yersiniose ligget på et lavt nivå siden midten av 90-tallet. Ifølge Folkehelseinstituttet var årsaken til nedgangen høyst sannsynlig nye slakteteknikker for svin som ble innført fra 1994–95 og som har medført betydelig redusert kontaminering av slaktene. Det kan også tenkes at endringer i forbruksmønster av svinekjøtt kan være en medvirkende årsak, i tillegg til en generell bedring av drikkevannskvaliteten.

De siste seks årene har det vært en svak økning i antall meldte tilfeller. Det er ikke funnet klare årsaker til økningen, men man vet at laks har forårsaket en del sykdom. Sykdommen yersiniose hos mennesker er meldingspliktig, men det er ikke overvåkningsprogram for Yersinia enterocolitica i fôr, husdyrbesetninger eller mat i Norge.

Listeria #

Listeria monocytogenes er en vanlig jord- og vannbakterie, men kan forårsake hjernebetennelse, abort og blodforgiftning hos mennesker. For å bli syk av denne bakterien, trengs det trolig et meget høyt antall. Listeriose opptrer derfor vanligvis hos personer med svekket immunforsvar og hos gravide kvinner. Spiseklare produkter og produkter med lang kjølelagring er mest utsatt fordi bakterien er i stand til å vokse selv ved lave kjøletemperaturer.

I de senere årene har antallet listeriosetilfeller vært økende, muligens på grunn av en aldrende befolkning og dermed en større sårbar gruppe.

Antall listeriose-tilfeller er lavt hos både dyr og mennesker i Norge, men Listeria-smitte kan lede til alvorlige konsekvenser. Det er derfor viktig at produsenter av spiseklare produkter har gode rutiner for å hindre vekst av Listeria i produktene, og i tillegg har systemer på plass som sikrer tilbaketrekking fra markedet dersom L. monocytogenes blir påvist.

For spiseklar mat er det satt grense for Listeria på 100 cfu/gram i holdbarhetstida. Fra juli 2026 må matprodusenter kunne dokumentere at Listeria ikke vokser over denne grensen. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, gjelder krav om at Listeria ikke skal påvises i det hele tatt. Det betyr tilbaketrekking av produkter fra markedet, selv ved lave funn. Dokumentasjonen er enten vekststudier i laboratorium eller prediktiv modellering. En slik modell er ListWare, laget av Animalia i samarbeid med Veterinærinstituttet og flere matbedrifter.

Shigatoksin-produserende E. coli (STEC) #

E. coli (Escherichia coli) er en vanlig tarmbakterie hos dyr og mennesker, men det finnes noen typer av disse bakteriene som kan danne spesielle giftstoffer, kalt shigatoksin eller verotoksin. Shigatoksin-produserende E. coli (STEC) kan blant annet forårsake alvorlig blodig tarmbetennelse og nyresvikt (hemolytisk-uremisk syndrom, HUS).

De siste årene har det vært en økning i E. coli-tilfeller. Antallet registrerte STEC-infeksjoner har økt jevnt de siste årene bortsett fra i pandemi-årene 2020 og 2021. Årsaken til økningen er ukjent, men en endring i analysemetoden gjør at flere pasienter testes for STEC. Dette forklarer trolig deler av økningen. Antall tilfeller av HUS fortsetter å holde seg lavt.

Det er lite E. coli av den typen som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker i norske kjøttvarer. Kjøttbransjen har gjort flere tiltak for å redusere risikoen for overføring av STEC fra dyr til mennesker. Dette inkluderer hygienetiltak for å øke andelen reine slaktedyr, forbedre slakte- og produksjonsprosessen, og bransjeretningslinjer om gode rutiner. I tillegg har bransjen tatt initiativ til og støttet flere forskningsprosjekter som omhandler blant annet forbedret slaktehygiene.

Campylobacter #

Bakterien Campylobacter jejuni er vanligste årsak til campylobacteriose hos mennesker. Bakterien er vanlig forekommende hos småfugl som kan spre smitte til drikkevann, som igjen kan overføre smitte til mennesker og husdyr. Ubehandlet drikkevann, konsum av grillmat, rått fjørfekjøtt og yrkesmessig kontakt med husdyr er kjente risikofaktorer.

Campylobacteriose er den vanligst forekommende næringsmiddelbårne zoonosen i Norge. 

I tråd med Handlingsplan mot Campylobacter, skal alle slaktekyllingflokker som er slaktet før de er 51 dager gamle i perioden mai-oktober testes for Campylobacter. Forekomsten av Campylobacter-smitte i Norge er svært lav sammenlignet med situasjonen i de fleste andre europeiske land. 

Slakt fra de positive flokkene blir varmebehandlet eller fryst før de går ut på markedet. Dette er et av tiltakene som er innført for å redusere smitten fra kylling og som trolig har en positiv effekt for folkehelsa.

Toksoplasmose #

Toxoplasma gondii er en encellet parasitt som kan smitte alle varmblodige dyr. Mennesker smittes ved å spise dårlig varmebehandlet infisert kjøtt, forurensede grønnsaker eller via kontakt med katteavføring fra smitteførende katt. 

Det ses vanligvis ingen symptomer hos voksne friske mennesker, men forbigående svake symptomer som feber, muskelsmerter og slapphet kan forekomme. Dersom en kvinne smittes for første gang mens hun er gravid, kan det føre til abort eller skader på fosteret. Hos mennesker med redusert immunforsvar, kan det utvikles alvorlig sykdom. 

Sau og andre husdyr kan også få toksoplasmose, noe som kan føre til abort. 

Fra 2008 har ikke toksoplasmose vært meldingspliktig hos mennesker - heller ikke når den arter seg som hjernebetennelse. Dermed er det ikke registrert tilfeller hos mennesker. 

Creutzfeldt-Jacobs sykdom #

Creutzfeld-Jacobs sykdom (CJS) er en sjelden degenerativ nervesykdom. Dette er en såkalt overførbar spongiform encefalopati (TSE) som smitter via prioner. Den gir rask utvikling av demens, med dødelig utfall i løpet av 1-2 år. Det er beskrevet flere ulike typer av sykdommen, hvorav sporadisk CJS (sCJS) er mest vanlig på verdensbasis. 

Variant CJS (vCJS) er en zoonose og smitter trolig gjennom inntak av storfekjøtt forurenset med nervevev fra storfe med kugalskap (klassisk bovin spongiform encefalopati, BSE). Sykdommen vCJS har aldri blitt påvist i Norge. Atypisk BSE, som ikke er en zoonose, ble i 2015 funnet for første og eneste gang hos ett storfe i Norge. 

Det har etter hvert blitt påvist en lang rekke varianter av smittestoffene som forårsaker disse overførbare prionsykdommene hos dyr. Spørsmålet har vært i hvilken grad disse er overførbare til mennesker. EFSA publiserte i 2011 en vitenskapelig rapport som konkluderte med at det ikke finnes holdepunkter for at andre smittestoff enn klassisk BSE/vCJS er zoonotisk. Den sporadiske CJS viser en tilfeldig utbredelse i tid og rom, noe som tyder på at miljøet ikke spiller noen rolle for denne sykdommen. 

Tuberkulose #

Tuberkulose er en sykdom hos mennesker og dyr som er forårsaket av bakterier i slekten Mycobacterium. Storfetuberkulose (Mycobacterium bovis) er en zoonose som kan smitte til mennesker via dråper til lungene, ved å drikke upasteurisert melk eller spise upasteuriserte melkeprodukter, eller ved nær kontakt med dyr som skiller ut bakterien. Pasteurisering av melk er derfor en viktig måte å hindre smitte av M. bovis. 

Studier viser at mykobakterier kan overleve i kjøtt, men Mattilsynet vurderer at dagens kjøttkontroll er tilstrekkelig for å sikre at kjøttet er trygt å spise. Personer som håndterer smittede dyr, slik som produsenter og slakteripersonell, har en større risiko for å bli smittet med M. bovis.

Symptomer på tuberkulose varierer basert på hvilke organer i dyr som er involvert, men sykdommen utvikler seg oftest langsomt. 

I desember 2022 ble det registrert tilfeller av M. bovis hos storfe i Norge for første gang siden 1986. Flere dyr i én primær- og to kontaktbesetninger testet positivt.