Toksoplasmose

Årsak #

Toksoplasmose skyldes infeksjon med parasitten Toxoplasma gondii. Katt, gaupe og noen andre dyr i kattefamilien er endevert for parasitten og skiller ut parasittegg (oocyster) med avføringen. Det er først og fremst unge kattedyr som skiller ut smitter i et tidsrom fra ca. 1 til 3 uker etter at den blir smittet. Til gjengjeld kan verten skille ut store mengder. Ved sjukdom eller stress kan katten på nytt skille ut smitte, men da i mye mindre målestokk. 

Parasitteggene er svært motstandsdyktige og kan overleve i over ett år i fuktig miljø.

Sau og andre varmblodige dyr er mellomverter. Hos sau skjer smitten hovedsakelig via katteavføring i fôret eller på beitet. Toksoplasmose smitter ikke mellom søyene. Døde mus som havner i fôret, kan eventuelt føre til smitte hos sau, men det viktigste er at smågnagere opprettholder smitten hos kattene. Katten blir smittet ved at mus og andre smågnagere ofte har smittestoffet i muskulaturen. 

Hos dyr i alle aldre, både drektige og ikke-drektige, vil infeksjon føre til utvikling av immunitet. Hos drektige sauer som ikke er immune, vil toksoplasmose føre til skader i karunklene (festepunktet hvor næringsstoffer overføres mellom mordyr og foster), noe som igjen vil føre til redusert fosterhinnefunksjon. Søyene viser vanligvis ingen andre symptomer på toksoplasmose enn fosterdød og abort.

Forekomst #

I en norsk undersøkelse ble antistoffer mot Toxoplasma gondii funnet i 44 % av sauebesetningene. Det ble funnet høyere andel av positive besetninger der det var katt i fjøset, og lavere i fjøs med strekkmetallgolv i bingene.

Forløp #

Forløpet av en infeksjon med Toxoplasma gondii er avhengig av tidspunktet for smitte. 

Smitte tidligere enn dag 55 i drektigheten medfører symptomfri omløping eller tomme søyer. Dette er nok relativt vanlig hos påsettlam. Smitte videre fram til 3-4 uker før lamming fører til abort eller dødfødte eller svaktfødte lam. 

Aborten skjer som regel de siste ukene av drektigheten. Ved smitte de siste ukene før lamming blir lamma født levende, men gjerne noe svake. Slike lam har utviklet immunitet mot toksoplasmose og er immune mot senere infeksjon. Toksoplasmose kan også gi både døde og levende lam i samme kull. Dersom et svakt lam klarer de første 1-2 dagene, har det gode sjanser for å leve opp. 

Det er særlig unge søyer som kaster på grunn av toksoplasmose, fordi eldre dyr ofte har vært smittet tidligere og har utviklet immunitet.

Diagnostikk #

Ved toksoplasmose kan det forekomme både mumifiserte fostre, aborterte og dødfødte lam. Fostrene vil ikke ha synlige makroskopiske skader, men på kotyledonene kan en se karakteristiske hvite nekroser, 2-3 mm store i diameter. Ved innsending av kastefoster for laboratoriemessig undersøkelse bør derfor fosterhinnene følge med.

Påvisning av antistoff mot Toxoplasma gondii i kroppshulevæske hos foster er en god indikasjon på toksoplasmainfeksjon.  Parasitten kan påvises ved immunhistokjemi av kotyledoner og hjerne eller ved PCR. Musepoding har vært mye brukt tidligere.

I tilfeller der man ikke har mulighet til å undersøke kastefoster, er det mulig å ta blodprøver. Påvisning av antistoffer mot Toxoplasma i blod fra søya forteller at søya har gjennomgått infeksjonen på et tidspunkt. For å være sikker på at infeksjonen er årsak til aborten bør det tas parprøver av blod med et par ukers mellomrom for å vise titerstigning.

Forebygging #

Forebygging av toksoplasmose er vanskelig. Målet burde være å få ungsauene immune før første paring, men systematisk smitting av dyra før paring bør ikke anbefales ut fra et mattrygghetsperspektiv. 

Ved å holde katter (særlig unge dyr) unna fjøset og fôrlageret i den grad det er mulig, reduseres faren for smitte. Silo- og rundballefôr kan ha med seg parasitten fra enga og bør fortrinnsvis gis til eldre dyr. Også høy kan inneholde smitte hvis katter har adgang til fôrlageret. 

I de områdene sauene går ute om vinteren kan det være lurt å holde ungsauen unna gårdsnære beiter de første 3-3,5 månedene etter parring, da det sannsynligvis er mer katteavføring der. Det er mindre risiko for smitte i fjøs med strekkmetall, antagelig fordi strekkmetall er et lite fristende oppholdssted for katten.

Vaksinering #

Det er mulig å vaksinere mot toksoplasmose. I Norge er vaksinen Toxovax® tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak. I 2009 ble det gjennomført en vaksineutprøving i Rogaland, i regi av bl.a. NMBUs småfeavdeling i Sandnes. Det ble funnet redusert antall aborter og dødfødte lam hos de vaksinerte søyene, men effekten var størst hos de unge dyra. 

Vaksinering av dyr som skal pares for første gang (påsettlam og evt. gimrer) kan være aktuelt i sauebesetninger som har problemer med toksoplasmose. Vaksinen har svært kort holdbarhet. I tillegg må vaksinen ofte bestilles i juni, som fordrer god planlegging. Vaksineringa gjøres minst 3 uker før paring, og én dose gir livslang immunitet. 

Zoonose #

Toksoplasmose er en zoonose, og infeksjon med T. gondii hos gravide kvinner kan blant annet resultere i abort eller alvorlig hjerneskade hos fosteret. 

Bruk av lange hansker og munnbind under fødselshjelp er sterkt å anbefale for gravide pga risiko for smitte med både T. gondii og Listeria monocytogenes. Gravide bør generelt unngå å håndtere aborter og kastefostre.