Vask og desinfeksjon av grisehus

For å sikre god helse og velferd for grisene, er det veldig viktig med regelmessig og god rengjøring av grisehuset. Samtidig blir det et bedre arbeidsmiljø for deg som produsent. Fjerner du all synlig skitt ved tørrengjøring og deretter følger opp med vasking, vil ca. 90 prosent av mikroorganismene forsvinne. Påfølgende desinfeksjon, tørking og tomtid vil fjerne nesten alle mikroorganismer.

Helse, miljø og sikkerhet #

Ved vask og desinfeksjon av grisehus utsettes du for kjemikalier og potensielt sjukdomsfremkallende bakterier og virus. Bruk alltid beskyttelsesutstyr!

Spesielt viktig er det å bruke:

• ansiktsmaske med P3-filter
• vernebriller

I tillegg bør du alltid bruke:

• hørselvern
• støvler
• hansker
• kraftig regntøy 

Sjekk at beskyttelsesutstyret er i orden før vaskeprosessen. Ventilasjonsanlegget i grisehuset skal alltid være på når du vasker og desinfiserer. Dersom du opplever plager som f.eks. influensasymptomer under prosessen, kan det være et tegn på at du har for dårlig beskyttelsesutstyr og at det må byttes ut.

Innsatsfaktorer  #

Resultatet av rengjøringen er avhengig av hva som legges inn av innsats og kombinasjonen av ulike innsatsfaktorer. 

Innsatsfaktorene er:

• Mekaniske krefter: børsting, skraping, blåsing, støvsuging, spyling
• Kjemiske hjelpemidler: rengjørings- og desinfeksjonsmidler
• Temperatur: vann- og romtemperaturer 
• Tid: arbeidsinnsats, virketid for rengjørings- og desinfeksjonsmidler, opptørkingstid 

Ved å øke innsatsen på ett område, kan vi redusere innsatsen på et annet område og oppnå  samme sluttresultat. Men dersom man utelater innsats på ett område, vil ikke de andre kunne kompensere for det. 

Mekanisk rengjøring

Å fjerne all synlig skitt og støv vil føre til den største reduksjonen av mikroorganismer i rengjøringsprosessen. Så mye skitt som mulig skal fjernes mekanisk ved feiing og skraping.

Vask #

Vask med såpe vil senke forekomsten av mikroorganismer ytterligere siden du får fjernet enda mer av det organiske materialet. Vaskevannet skal ikke være varmere enn ca. 50°C. Høyere temperaturer fører til at proteinene i skitten danner en biofilm som er vanskelig å fjerne. Trykket på høytrykksvaskeren skal være så lavt som praktisk mulig. For høyt trykk vil skade mange materialer som treverk og betong og gi mikroorganismer mange flere «gjemmesteder» ved senere vasking. Skummende såpe hefter bedre på overflatene og får dermed lengre virketid siden den ikke tørker så fort. Dermed får vaskingen bedre effekt.

Desinfeksjon #

Når du starter med desinfeksjonen, skal det ikke være igjen synlige rester av skitt eller vannsøl etter vaskeprosessen. Da får desinfeksjonsmiddelet de beste forutsetningene. Virkningen påvirkes også av temperaturen. Derfor er det viktig å velge desinfeksjonsmidler som kan brukes selv om det er ganske kaldt. 5°C er en nedre grense for de aller fleste desinfeksjonsmidler. Mange av desinfeksjons-produktene inneholder gjerne flere ulike virkestoffer, noe som er positivt siden de har forskjellig virkning på mikroorganismene.

Tomtid #

For at resultatet av vask og desinfeksjon skal bli best, må grisehuset få nok tid til å tørke opp etter fullført rengjøring. En ekstra tørkedag kan gi stor helsegevinst. Grisehuset bør derfor holdes tørt (mindre enn 60 prosent luftfuktighet) i minst fem døgn før innsett av nye griser.

Skjema for vask og desinfeksjon #

Et skjema for vask- og desinfeksjonskontroll av grisehuset ved rengjøring og sanering er et nyttig hjelpemiddel. 

Saneringsplanlegging i grisehus #

En god sanering krever nøyaktig planlegging og kartlegging av potensielle utfordringer som kan dukke opp underveis i prosessen. Saneringen skal gjennomføres så raskt som mulig etter at grisene har forlatt fjøset. Derfor må alle hjelpemiddel man behøver være på plass før saneringen starter. Skal du sanere etter offentlige pålegg, er det veldig viktig å sette seg ned med rådgiverapparatet for å sette opp en detaljert saneringsplan. Alle tenkelige og utenkelige punkter for saneringen må dokumenteres for å sikre et riktig erstatningsoppgjør. Hvilke tiltak som er nødvendig avhenger av hvilken sjukdom det skal saneres for. Alle driftsbygninger er forskjellige. Derfor er disse rådene kun veiledende. 

Forberedelser til sanering  #

Opprett vaskeplass og smittefritt lager utenfor grisehuset. #

• Vaskeplassen må holde minimum 5°C og være skjermet fra eventuell nedbør.
• Alt løsøre som skal beholdes etter saneringen må tas ut, vaskes og desinfiseres på en egnet plass.
• Når rengjøringen er ferdig, må vaskeplassen vaskes og desinfiseres for å hindre smittespredning.
• Lagerrom for løsøre må være plassert slik at det er smittefritt og ikke kontamineres av vaskeplassen eller andre tiltak i selve driftsbygningen. Lagerrommet må være passe varmt og ventilert for å gi desinfeksjonsmiddelet best mulig forutsetninger.

Absolutt alle rom i bygninger som saneres skal tømmes for løsøre. Alt løsøre må anses som smittebærende og skal derfor kasseres. #

• Kassert løsøre rengjøres før levering til godkjent avfallsmottak for å minske smitterisiko i avfallshåndteringen
• Kontor tømmes. Møbler må vaskes og desinfiseres på egnet sted. Viktige dokumenter skannes og lagres digitalt. Dokumentene kastes eller settes på fjernlager. Dokumenter og annet løsøre skal ikke tilbake til grisehuset etter saneringen.
• Klær og støvler skal helst kastes, men kan unntaksvis vaskes ved minst 60°C.

Vurder alle innredningsdeler i dyrerom, fôrlager, ganger og tilstøtende arealer. #

• Løsne om mulig innredning/installasjoner for å komme bedre til i rengjøringsprosessen. Det er viktig å sørge for at alle steder som kan skjule støv og skitt blir rengjort. Ha i bakhodet hva det saneres mot.
• Defekt innredning eller installasjoner fjernes etter vask og desinfeksjon.

Brannvarslingsanlegg saneres og demonteres i samråd med anleggsleverandøren. #

• Tilhørende rør byttes.
• Brannvarslingssentral byttes.

Vurder om elektriske installasjoner må byttes eller om de kan vaskes og desinfiseres. #

• Vurder el-anleggets vann- og støvtetthet (IP-standard) med tanke på framgangsmåte.
• Installasjonene kan ha forskjellig IP-standard i dyrerom og på kontor.
• Installasjonene bør ha innføring av ledninger nedenfra og ellers være tette.
• Lysarmaturer senkes for skikkelig rengjøring.
• Utvendig vask og rengjøring av installasjoner i dyrerom kan som regel vaskes uten høytrykk og desinfiseres som normalt.
• Desinfiserende servietter kan benyttes til desinfeksjon av områder på installasjonene som ikke tåler sprut – eksempelvis der støpselet settes inn i kontakten.

IP-standard #

To tall hvor det første angir støvtetthet og det andre angir vanntetthet. Tallene oppgis som IPxy.

Huskeliste #

• Gjødselkjelleren skal tømmes. Gjødselen kan spres som vanlig på åker og eng.
• Uteområdene saneres der det er nødvendig. Det vil si områder med trafikk inn og ut av fjøset og eventuelt i nærheten av ventilasjonsluker. Saneringstiltak rundt fjøset innebærer at alt løsøre fjernes og enten rengjøres og lagres eller kastes forsvarlig. Skadedyrbekjempelse gjennomføres, vegetasjon fjernes, topplag av grus fjernes og etterfylles med nytt, mens betong og asfalt vaskes og desinfiseres.
• Tak med pustende himling vaskes og/eller støvsuges fra dyreromsiden. I kompliserte tilfeller kan tett tak legges på dyreromsiden av takplatene. I tillegg må ventilasjonssjakter over himlingsisolasjonen installeres.
• Fôringsanleggets røropplegg tømmes. Fôrrester skal ikke brukes som gjødsel og kan ikke deponeres i gjødsellager, men må graves ned på egnet sted. Lukkede fôrsiloer tømmes, og fôret kan eventuelt returneres til mølla.
• Saneringer skaper store mengder avfall. Ta tidlig kontakt med avfallsmottaket angående smittereduserende tiltak i forbindelse med avfallslevering.