Dyrevelferdsprogrammet for svin

Om dyrevelferdsprogrammet for svin #

Dyrevelferdsprogrammet (DVP) stiller krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, loggføring av håndtering av sjukdom og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene.

Dyrevelferdsprogrammet for svin baserer seg på fem kontrollpunkter for bedre dyrevelferd.

• Oppfølging av sjuke og skadde dyr, inkludert rutiner for bruk av sjukebinge og korrekt avliving
• Bruk av strø- og rotemateriale
• Forekomst av halebiting på dyra i besetningen og registrert på slakteriet
• Oppstalling og dyretetthet
• Fôr- og vanntilgang

Etter initiativ fra en samlet kjøttbransje ble Dyrevelferdsprogrammet for svin etablert og trådte i kraft 01.01.2019. Deltakelse i et dyrevelferdsprogram ble forskriftsfestet for alle som slakter flere enn ti gris i året eller har avlspurke i forskrift om hold av svin i 2020.

Avvikshåndtering i Dyrevelferdsprogrammet for svin #

Helsegrissystemet inneholder sjekklister som må fylles ut av dyreholder og veterinær. Dersom forhold i besetningen ikke følger forskriftskrav eller krav i DVP svin mht. frister for rådgivingsbesøk eller oppfølging av mangler funnet ved gjennomgang av besetningen, dannes avvik i systemet. Avvik følges opp av produsenten etter dialog med veterinær. Avvik oppstår ved forhold som er forskriftsstridige. Veterinæren har i tillegg mulighet til å legge inn manuelle avvik. De fleste velferdsparameterne har spørsmål som består av tre alternativer der

• dårlig beskriver forhold som ikke er i henhold til forskrifter og retningslinjer
• tilfredsstillende beskriver det som tilfredsstiller forskrifter og retningslinjer
• meget bra beskriver forhold som tydelig overgår kravene

Rådgivende veterinær er den eneste som kan dokumentere i Helsegrissystemet at forholdene er utbedret. Rådgivende veterinær beskriver hva som er gjort for å etterleve kravene for å lukke avviket, før avviket lukkes. Som regel får produsenten en frist på 30 dager for å lukke avvik, men det finnes også noen få avvik med 0 dagers frist. For eksempel vil for lite plass eller forskriftsstridig bruk av fiksering utløse avvik som fører til direkte trekk, dvs. umiddelbart tap av godkjent velferdsgrisstatus og innføring av økonomisk trekk, enten via slakteoppgjøret (50 øre/kg slakt) eller tap av Helsegristillegg ved salg av smågris (90 kr per gris). Dersom fristen overgår 45 dager vil det føre til tap av godkjent KSL. I tillegg opprettes anbefalinger ved forhold som er forskriftsmessige, men der det bør gjøres endringer for ytterligere bedring. Disse anbefalingene vil ikke påvirke godkjenningen i DVP svin.

I visse tilfeller er det behov for å bruke lenger tid på å utbedre avvik. Dette gjelder i stor grad avvik som krever ombygging. Da kan rådgivende veterinær forlenge fristen slik at produsenten har en reell praktisk mulighet til å utbedre avviket.

Kompetansekrav #

Alle svineprodusenter med flere enn ti slaktegris eller avlspurke må gjennomføre kurset «Holdning og handling».

Produsenten, og hennes eller hans kompetanse og holdninger til dyrevelferd er den viktigste faktoren for dyrevelferd i den enkelte besetning.

Dyreholder skal etter gjennomført og bestått kurs ha en bevisst holdning til egen rolle og handlinger. God kunnskap om gjeldene regelverk og retningslinjene i DVP svin er svært viktig. Dyreholder skal kunne vurdere og tolke grisens atferd og kunne tilrettelegge for god dyrevelferd i egen besetning. Videre skal bonden etter endt kurs kunne observere, håndtere og følge opp sjuke og skadde dyr på korrekt måte, og etablere gode rutiner for korrekt avliving. Praktiske rutiner for tildeling av strø og rotemateriale i den aktuelle driftsform og fjøsinnredning skal vurderes og tilrettelegges. Egne driftsrutiner skal gjennomgås for god oversikt og forbedring av besetningens dyrevelferd.

Dersom kurset ikke gjennomføres og bestås blir det opprettet et avvik som vil påvirke Velferdsgrisstatusen på lik linje som andre avvik.

Det stilles også kompetansekrav til veterinærer som skal gjennomføre rådgivingsbesøk i DVP.

Velferdsplan #

Det stilles krav i Dyrevelferdsprogrammet for svin for at hver dyreholder skal ha en velferdsplan som gjelder for sitt dyrehold. Det er et mål at produsent og veterinær i samarbeid skal ha en konstruktiv gjennomgang av forhold som er viktig for dyrevelferden i den enkelte besetning, og de skal følge opp dette med konkrete tiltak.

Oppfølgingsområdene kan dermed variere mellom besetningene, men arbeidet blir mer målrettet for å oppnå konkrete forbedringer.

Velferdsplanen består av beskrivelse av hvordan produsenten tar vare på dyrene, plan for dyrenes ivaretakelse hvis produsent og avløser er utilgjengelig, tiltak fra veterinær og produsents plan for å imøtekomme disse. 

Dokumentasjon av sjuke og skadde dyr #

DVP svin stiller krav til at dyreholder skal loggføre hendelser som halebiting, dødelighet, behandling og oppfølging av sjuke og skadde dyr, og mulige dødsårsaker gjennom føring av fjøslogg og helsekort. 

Alle dyreholdere har plikt til å føre oversikt over sjukdom, skader og dødelighet i besetningen. Helsekort kan benyttes til dette formålet. Sjukdom og dødelighet skal noteres uavhengig av om dyret er undersøkt av veterinær og uavhengig av om dyret får medisinsk behandling eller ikke. Forebyggende behandling (for eksempel vaksinering og parasittbehandling) skal også noteres. Det stilles krav om innholdet og føring av fjøslogg og helsekort i DVP svin. 

Ekstern og intern revisjon av dyreholdet #

Det skal gjennomføres et hovedbesøk minimum hver 12. måned. Ved dette besøket skal dyreholder fylle ut sin egen del av besetningsrapporten. Spørsmålene inkluderer kategoriene smittebeskyttelse, avdelingsrutiner, helse, sikkerhet, velferd og dyreflyt. Avtaleveterinæren og produsent må godkjenne den andre sin del for å bekrefte at opplysningene stemmer. Produsentdelen omfatter kravene som inngår i Kvalitetssystem i landbruket (KSL) sjekkliste svin. Hvert 3. år gjennomfører KSL eksternrevisjon av svinebesetninger.