Rutinemessig funksjonell beskjæring

Hvor hyppig bør dyra i klauvboks #

Hyppighet må tilpasses den enkelte besetningen, det er flere faktorer som påvirker behovet. Men generelt så gjelder følgende anbefaling:

• Alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder og avlsokser kontrolleres i klauvboks og beskjæres etter behov
  • I båsfjøs og i kjøttfebesetninger minst én gang i året
  • Mjølkekubesetningene med løsdrift og gjennomsnittlig ytelse inntil 9 000 kg minst to ganger i året
  • Mjølkekubesetninger med ytelse over 9 000 kg tre ganger per år
  • Ved spesielle utfordringer med klauvlidelser kan enda hyppigere kontroll i klauvboks være nødvendig
• Forsøk å tilpasse klauvskjæringen til kalvingen, 2–3 måneder før kalving anbefales og helst ikke siste 14 dager før kalving. Neste klauvskjæring bør da gjennomføres ca. 3 mnd etter kalving. 
• Det er imidlertid upraktisk med individuelle klauvskjæringsrutiner, og det er vanlig at alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder beskjæres ved samme besøk. Dyra vil da være i forskjellig laktasjonsfase. Bonde og klauvskjærer bør likevel ha målsetting om å utføre beskjæringen på et tidspunkt der mange av dyra skal kalve om ca 2–3 måneder. Med komfortable hydrauliske klauvbokser, kan beskjæringen utføres inntil 14 dager før kalving uten at det medfører stor risiko for kua eller fosteret.
• For å oppnå best mulig forebyggende effekt av klauvskjæringen er det viktig at alle kyr og kviger eldre enn 18 måneder beskjæres hver gang. Hvis bare kyr med forvokste klauver, tydelig avvikende klauvformer eller halthet beskjæres, vil mange dyr med små sjukdomsforandringer gradvis bli verre med smerte og halthet. Når de små skadene oppdages tidlig i forløpet, kan de korrigeres ved korrekt utskjæring og/eller behandling slik at de heler eller ikke utvikler seg videre.

Viktig med kompetanse hos klauvskjærer #

Klauvskjæringen må utføres av personer med god kompetanse og i de fleste tilfeller anbefales profesjonelle og sertifiserte klauvskjærere. 

Klauvene må være funksjonelle #

Klauvkapselen består av utvendig og innvendig vegghorn, sålehorn og ballehorn. Vegghornet er hardt og slitesterkt, mens er sålehornet er noe mindre slitesterkt. Ballehornet er det minst slitesterke hornet og tar lett opp fuktighet fra miljøet. Ballehornet på framklauvene i båsfjøs er ofte like hardt som vegghornet, mens det er mjukt og lite slitesterkt på kyr oppstallet i løsdrift. Kronranda i overgangen til behåret hud og den hvite linjen som forbinder de ulike delene av klauvkapselen, består av mjukt horn. Den hvite linjen er særlig utsatt for skader og sjukdom.

Slitasjen påvirkes av strukturen på underlaget, om det er tørt eller dekket med gjødsel, og dyrets bevegelse og klauvform. Ved innendørs oppstalling vil det aldri bli optimal balanse mellom vekst og slitasje, og avvikende klauvformer vil vanligvis utvikle seg i løpet av få måneder. I løsdriftsfjøs der det alltid er gjødsel i gangarealet, vil ballehornet slites mye raskere enn vegghornet slik at klauvene på de fleste dyra blir lave i drakta (klauvas bakre del).

Den friske klauvkapselen gir god beskyttelse av klauvas indre strukturer mot infeksjon og annen ytre påvirkning. Ved stikksår og/eller stor slitasje med sprekkdannelse i den hvite linjen, eksempelvis på grunn av grove betonggulv i nye fjøs, vil klauvkapselen ikke lenger gi beskyttelse og infeksjon etablerer seg raskt i bløtvevet og klauvbeinet innenfor.

Vekst og slitasje #

Klauvformen bestemmes av hornets vekst og slitasje. I gjennomsnitt vokser klauvveggen i tåa ca. 0,5 cm per måned. Veksten øker ved intensiv fôring, og klauvsjukdom som forfangenhet vil påvirke både hornkvaliteten og veksten. Klauvformen påvirkes dessuten av arv. 

Slitasjen påvirkes av strukturen på underlaget, om det er tørt eller dekket med gjødsel, og dyrets bevegelse og klauvform. Ved innendørs oppstalling vil det aldri bli optimal balanse mellom vekst og slitasje, og avvikende klauvformer vil vanligvis utvikle seg i løpet av få måneder. I løsdriftsfjøs der det alltid er gjødsel i gangarealet, vil ballehornet slites mye raskere enn vegghornet slik at klauvene på de fleste dyra blir lave i drakta (klauvas bakre del).

Korketrekkerklauv er unormal vekst på bakbeinas ytterklauver der den utvendige veggen vrir seg innunder sålen, er den klauvlidelsen som har størst arvbarhet.

Slik utføres klauvskjæring #

Etter fiksering i klauvboks, renses klauva for møkk, steiner og løst horn. Vask med vann eller vann tilsatt såpe eller desinfeksjonsmiddel er nødvendig for å fjerne møkk og få oversikt over huden i klauvspalten og hornet i balleområdet. Beskjæringen utføres med vinkelsliper med fres eller annen slipeskive og skarpe hovkniver. Ved beskjæring forsøker klauvskjærerne å etterligne den naturlige formen best mulig.

Klauv etter beskjæring. Veggen er bevart, også innerveggen, og det er hulet ut inn mot klauvspalten for å unngå uheldig trykk i sårbart område. Høyden i drakta er bevart. 

Kalvingsperioden er risikotid #

Dyra er mest utsatt for hornvekst-relaterte klauvsjukdommer (tidligere kalt forfangenhetsrelaterte klauvsjukdommer) i tida rundt og etter kalving. Fôring, ernæring, hold og ikke minst mekanisk belastning fra betong og ujevne underlag og feil klauvform er viktige årsaker. 

Forfangenhet forårsaker dårlig hornkvalitet, og hornvekstrelaterte sjukdommer som såleknusning og løsning/byll i den hvite linjen oppstår vanligvis de første ukene etter kalving. Ved klauvskjæring 2–3 måneder etter kalving kan utskjæring og behandling av disse sjukdommene utføres på et tidlig tidspunkt før de medfører stor smerte og halthet. Ved beskjæring 3 ganger i året bør den tredje beskjæringen utføres 5–6 måneder etter kalving. En svensk studie har vist at klauvskjæringsrutiner som er tilpasset kalvingen, resulterer i mindre alvorlige infeksjoner og klauvskader, mindre alvorlige avvikende klauvformer og lavere risiko for tidlig slakt eller avliving.

Utskjæring av defekter #

Utskjæring av defekter som såleknusninger og løsninger/byller i den hvite linjen gjøres best med skarpe hovkniver. Avlastningsklosser bør limes på den friske klauva for å avlaste den sjuke, redusere smerten og bidra til raskere heling. Ved store defekter kan bandasjering bli nødvendig. Ved påvisning av for eksempel digital dermatitt og limax (utvekst i klauvspalten) anbefales bandasjering med salisylsyrepulver eller -gel. Ingen klauvbandasjer skal sitte lenger enn fem dager før de tas av eller skiftes. Glemte klauvbandasjer kan bli for stramme, skjære seg inn i huden og forårsake stor smerte, halthet og nødslakt. God kommunikasjon mellom klauvskjærer og produsent er nødvendig for å sikre at bandasjene blir tatt av til rett tid.