Husdyrfôr og fôrråvarer

Kraftfôrråvarer #

I 2025 ble det brukt totalt 2 055 115 tonn råvarer til kraftfôrproduksjon i Norge, mot 2 004 787 tonn i 2024. Av dette var 1 264 407 tonn (61,5 prosent) norske råvarer. Tilsvarende norskandel i 2023 og 2024 var henholdsvis 60,1 og 51,3 prosent.

Karbohydratråvarene utgjorde i 2025 72 prosent, proteinråvarene 21 prosent og fettråvarene to prosent av de totale råvarene. Resten var vitaminer og mineraler.

Karbohydratråvarene hadde i 2025 en norskandel på 79 prosent, proteinråvarene hadde en norskandel på fem prosent, mens fettråvarene hadde en norskandel på 50 prosent. Bruk av norske proteinråvarer var ca. 24 prosent lavere i  2025 enn i 2024. 

Norskandel i kraftfôr #

Norskandeler i fôrrasjoner #

Norskandelen i kraftfôr varierer etter kvalitet og mengde norsk korn tilgjengelig. 

Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet, økte norskandelen i kraftfôrråvarene fra 51 prosent i 2024 til 62 prosent i 2025. Gode vekstsesonger for korn både i 2024 og 2025 førte til lav import av korn til kraftfôr i 2025. Dette medfører naturlig nok en høyere norskandel i totalrasjonen til husdyrene. Mye norsk bygg tilgjengelig har for eksempel økt norskandelen i svinefôret fra 62 til 74 prosent.

Kraftfôrprodusentene har i år oppgitt enda flere detaljer rundt hvor de har brukt de importerte råvarene.

Proteinråvarer #

Andel raps og soya #

Av total proteinråvare brukt til kraftfôr, utgjorde soya 32 prosent. Bruk av raps har økt over tid og utgjør nå omtrent ti prosent av kraftfôrråvarene. Andel raps av proteinråvarene sank fra 55 prosent i 2024 til 46 prosent i 2025 på grunn av en økning i import av soya samme år.

Bygg og havre er kornsorter som er godt tilpasset det norske klimaet og egner seg godt til mange av jordtypene på våre breddegrader. Den innenlandske produksjonen av hvete skjer i de beste kornområdene. Andelen importert korn varierer fra år til år, avhengig av den norske avlingen.

Salg av kraftfôr #

I 2025 ble det solgt totalt 2 016 088 tonn kraftfôr til norske drøvtyggere, gris og fjørfe. Salget økte for alle produksjonene. Kraftfôr til drøvtyggere utgjorde omtrent halvparten, mens fjørfe stod for drøyt 26 prosent av det totale volumet.

Fordeling av norskprodusert og importert matkorn og fôrkorn #

Korn er den viktigste karbohydratråvaren i kraftfôret. I et normalår er mesteparten av dette norsk, og importandelen dekker opp det volumet eller den kvaliteten som ikke produseres innenlands. Norskandelen i matkornet har over tid vært økende, men med store årsvariasjoner grunnet vekstforhold og variasjoner i innhøstingsforhold. Matkornpartnerskapet er et forpliktende samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden og har som mål å øke norsk matkornandel til 90 prosent innen 2030.

I august 2023 opprettet regjeringen beredskapslagring av korn. Innen 2029 skal beredskapslageret tilsvare tre måneders forbruk at mathvete. Lagrene skal bygges opp med 15 000 tonn i året opp til 82 500 tonn.