Forbruk av kjøtt og egg

Beregnet reelt forbruk av kjøtt #

Beregnet reelt forbruk av kjøtt var 55,7 kg i 2025, en økning på 1,3 prosent fra 2024 til 2025. Forbruket av hvitt kjøtt har vært tilnærmet stabilt. Rødt kjøtt utgjorde 37,0 kg av det totale kjøttforbruket. Det er en økning på 2,8 prosent fra 2024. Forbruket av rødt kjøtt er 13,1 prosent lavere i 2025 enn da det var på sitt høyeste i 2007. 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) beregner det reelle kjøttforbruket basert på engrosforbruket. Tallene viser kjøttforbruk korrigert for beininnhold, sener og øvrige ikke-spiselige deler av slaktet. Det er også tatt høyde for svinn i produksjons- og omsetningsledd, samt hos forbruker. Beregnet reelt forbruk gjenspeiler forbruket av rent, rått kjøtt. 

Kjøtt som ligger på bedriftenes fryselagre ved årsskiftet vil inngå i forbruksstatistikken det året det blir produsert. Det kan bidra til å gi et misvisende bilde av forbruket. Ved å beregne et løpende tre års gjennomsnitt av kjøttforbruket, jevnes slike svingninger ut.

Frem til 2016 var det løpende gjennomsnittet av kjøttforbruket jevnt økende. Siden har vi sett en reduksjon i forbruket. Det løpende gjennomsnittet for fjørfekjøtt har hatt en betydelig økning siden 2007. For forbruket av øvrige dyreslag er det løpende gjennomsnittet fallende.

Forbruk av rødt og hvitt kjøtt #

Forbruket av kjøtt har økt med 33,7 prosent per person siden 1990. Hvitt kjøtt har økt mest. I 1990 utgjorde hvitt kjøtt 9 prosent av det totale kjøttforbruket, mens andelen rødt kjøtt var 81 prosent. I 2025 var disse tallene hhv. 30 og 66 prosent. For rødt kjøtt har forbruket av svin økt med 21,4 prosent, mens forbruket av storfe kun har økt med 2,3 prosent siden 1990. Det har vært en reduksjon i forbruket av småfe med 27,8 prosent i samme periode. 

Totalt har forbruket av rødt kjøtt økt med 9,1 prosent siden 1990, mens forbruket av hvitt kjøtt er mer enn firedoblet.

Beregnet reelt forbruk i tonn #

Totalforbruket av kjøtt gikk opp med 2,0 prosent fra 2024, og var 312 662 tonn i 2025. Det har vært en økning for hvitt kjøtt på 0,5 prosent. For rødt kjøtt var det en økning på 3,6 prosent. Siden 1990 har totalforbruket av kjøtt i tonn økt med 76,8 prosent. Det har først og fremst vært en økning i fjørfe, etterfulgt av svin og storfe.

Engrosforbruk av kjøtt i 2024 #

Merk at engrosforbruket av kjøtt i 2025 foreløpig ikke er tilgjengelig per 29.10.26. 

Engrosforbruk viser antall tonn kjøtt som produseres i Norge, korrigert for lagerendringer, grensehandel, import og eksport. Disse tallene viser slakteskrotter til rådighet for bearbeiding og salg. Det vil si slakt inklusive bein, avskjær og biprodukter.

Engrosforbruket av kjøtt har doblet seg siden 1959, men har i perioden etter 2008 gått ned med 6,1 prosent. Siden 1990 er forbruket av hvitt kjøtt mer enn firedoblet mens forbruket av rødt kjøtt har økt med litt over 2 kg per person, grunnet økt forbruk av svinekjøtt.

Fra 2023 til 2024 var engrosforbruket av kjøtt stabilt. Mens engrosforbruket av hvitt kjøtt gikk noe opp, var det var det tilnærmet stabilt for rødt kjøtt. Siden 2007, da forbruket av rødt kjøtt var på sitt høyeste, har engrosforbruket gått ned med 15,7 prosent.

Omregning fra engrosforbruk til tilberedt vare  #

Engrosforbruk sier lite om hva vi faktisk spiser. Omregningen viser at det totale engrosforbruket for kjøtt i 2024, 73,3 kg per person, tilsvarer 37,6 kg tilberedt kjøtt. Av dette er 11,7 kg hvitt kjøtt og 24,1 kg rødt kjøtt per person i 2024. Det tilsvarer ca. 465 g tilberedt rødt kjøtt/person/uke. 

Kjøttbiprodukter #

Det beregnede reelle forbruket av kjøttbiprodukter er redusert fra 6 prosent av totalt kjøttforbruk i 1990 til 1,8 prosent i 2025. Kjøttbiprodukter inkluderer blant annet lever, lunger, nyrer og hjerte. Den største andelen av biprodukter kommer fra svin.

Grensehandel #

For beregnet reelt forbruk utgjorde grensehandel 2,4 prosent av totalt kjøttforbruk i 1990. I 2019, før pandemien, hadde grensehandelandelen økt til 6 prosent. I 2025 utgjorde grensehandelen 3,4 prosent av beregnet reelt forbruk.

Spiselig andel av ulike husdyrslag #

Slakteutbyttet gjenspeiler hvor mye rent, rått og spiselig kjøtt hver slakteskrott gir. Det er forskjeller mellom de ulike dyreslagene. Spiselig andel for storfe, småfe og svin er basert på flere års data fra Animalias Pilotanlegg. Data for fjørfe kommer fra et prosjekt som ble gjennomført av Animalia i 2023.

Kjøttforbruk i Norge sammenlignet med andre land  #

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, har publisert statistikk for engrosforbruk av kjøtt i en rekke land til og med 2023. Figuren viser kjøttforbruket i utvalgte land.

Salgsproduksjon  #

Salgsproduksjon inkluderer alle norskproduserte dyr godkjent for omsetning. Siden 1990 har det vært en økning i salgsproduksjonen på omtrent 157 000 tonn. Dette kommer først og fremst av en økning av fjørfe, etterfulgt av svin. Mens salgsproduksjonen av svin har stabilisert seg etter 2010, har den fortsatt å øke for fjørfe.

Forbruk av egg: beregnet reelt forbruk og engros #

Forbruket av egg har økt gjennom mange år. I 2025 viser foreløpige tall at engrosforbruket av egg var 14,3 kg per person, en økning på 3,2 prosent fra året før. Forbruket av egg tilsvarer litt over 4,5 egg per person i uka.

Beregnet reelt forbruk av egg har tatt hensyn til spiselig andel samt et totalt matsvinn på omtrent to prosent. Matsvinn er beregnet fra svinn gjennom verdikjeden: matindustri, Jordbrukssektoren, grossist, dagligvare og forbruker. Beregnet reelt forbruk av egg var 12,4 kg per person i 2025. 

Eggforbruk i Norge sammenlignet med andre land  #

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, har publisert statistikk for engrosforbruk av egg i en rekke land til og med 2023.

Konsumprisindeks #

Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået på produkter vi bruker i hverdagen. I perioden 2015 til 2025 har KPI steget med 37,7 prosent. I samme periode har konsumgruppen «Matvarer og alkoholfrie drikker» steget med 39,9 prosent. Konsumgruppene «Kjøtt» og «Egg» har blitt henholdsvis 41,8 prosent og 49,7 prosent dyrere.