Dyrehelse hos storfe, svin, småfe og fjørfe

Den norske dyrehelsa er fortsatt god, og utviklingen i 2025 var positiv for flere dyreslag. Dyrehelsa i Norge er allikevel under sterkt press. Det er mange alvorlige smittsomme dyresjukdommer i Europa, og forekomsten er økende. 

Det ble i 2025 registrert to uavhengige utbrudd av munn- og klauvsjuke i Europa, både ett enkelt tilfelle i Tyskland og flere tilfeller i grenseområdet Ungarn og Slovakia. Selv om disse utbruddene skjer langt fra Norges grenser, krever det økt oppmerksomhet rundt smittebeskyttelse. Kostnadene ved å holde smitte ute fra Norge er vesentlig lavere enn prisen man må betale ved et utbrudd. I tillegg gir fravær av smittsomme sjukdommer mye bedre dyrevelferd.

Dyrehelse hos storfe #

Melkekyr er den dyregruppa det over lang tid har vært mest helhetlig innrapportering av helsedata fra. Norske melkekyr har over år blitt stadig friskere, og den totale forekomsten av produksjonssjukdommer er mer enn halvert de siste 20 åra, men med en stabilisering det siste tiåret.

Mastitt, som er den vanligste produksjonssjukdommen, har stått for den vesentligste reduksjonen. Også reduksjonen i stoffskiftesykdommen ketose, som en periode var svært vanlig, er en viktig faktor.

Hos storfe ble blåtunge påvist hos totalt 33 storfe, men 31 av disse var kalver som sannsynligvis var smittet i fosterlivet i 2024. Året før ble smitte registrert i 31 dyrehold og antistoffer påvist i tankmelk fra 268 dyrehold.

I Rogaland har det i perioden 2017-2025 vært totalt 47 tilfeller av ringorm, med høyest forekomst i 2019 og 2020. Aktiv innsats fra næring og forvaltning gjennom RingiROG snudde utviklingen. Det var ingen nye tilfeller i Rogaland i 2023, men ett tilfelle i 2024 og ett i 2025. I Trøndelag ble det påvist 19 tilfeller i 2023/2024, men ingen nye tilfeller i 2025. Etter mønster fra RingiROG, etablerte næringa RingiTRØ som etablerte egne soner for å støtte opp under Mattilsynet sine tiltak.

I desember 2022 ble storfetuberkulose påvist i en melkebesetning. Som et ledd i oppfølging av kontakter, ble ytterligere en besetning i 2022 og to besetninger i 2023 båndlagt på grunn av immunologisk positiv respons på tuberkulosetest. Totalt ble to besetninger slaktet ned, mens to gjennomførte smittehygieniske tiltak og følges opp med prøvetaking. Det er første gang siden 1980-tallet at storfetuberkulose er påvist hos norske storfe. Norge har fremdeles fristatus for storfetuberkulose. Det ble i 2025 igangsatt et større overvåkingsprogram med hudtesting av kontaktbesetninger til utbruddet i 2022/2023. Kartleggingen vil gå over fem år og er planlagt å omfatte over 1 000 dyrehold.

Smittsomme sjukdommer som krever offentlig bekjempelse, er ellers svært lite utbredt i den norske storfepopulasjonen.

Dyrehelse hos gris #

Innrapporteringen av helseopplysninger hos gris skjer i Dyrehelseportalen. Dette gir ikke et fullstendig bilde av sjukdomssituasjonen, men danner et grunnlag for å se trender. Det viser at forekomsten av produksjonssjukdommer hos gris er på et stabilt lavt nivå. I Ingris registreres produksjonsresultater.

Andel dødfødte og andel døde fram til avvenning fortsetter å gå ned. Smittsomme sjukdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lite utbredt i den norske svinepopulasjonen. 2025 var det sjette året på rad uten påvisning av MRSA i svinebesetninger.

Etter en økning i mage-tarmbetennelser etter dieperioden i 2024, sank rapporteringen av disse betydelig i 2025. Det samme gjorde registreringer av luftveislidelser. Når vi samtidig ser at andelen griser som får anmerkning på brysthinnen i kjøttkontrollen synker, kan dette sees i sammenheng med at svinepopulasjonen får en høyere andel med SPF-griser.

Leddsjukdom hos griser under en måneds alder er fremdeles den hyppigst rapporterte sjukdommen hos gris.

Den store villsvinpopulasjonen i Sverige der dyr trekker inn i Sørøst-Norge skaper bekymring for den norske svinenæringa. Totalt ble 514 villsvin skutt i jaktåret 2025/2026. Gjennom myndighetenes overvåkningsprogram for villsvin, ble det påvist 30 tilfeller av Salmonella i avføring fra villsvin skutt under jakt. Totalt ble det tatt 503 prøver fra villsvin i 2025.

Dyrehelse hos småfe #

Sau og lam #

Forekomsten av smittsomme sjukdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lav også i sauepopulasjonen.
Blåtunge er en liste 1-sjukdom, og i 2024 ble smitte påvist i 61 dyrehold med sau, som er mest utsatt for alvorlige følger av sjukdommen. Det ble ikke registrert blåtungesmitte i 2025.

I 2025 ble det for sjette år på rad ikke påvist noen tilfeller av ondarta fotråte hos sau. Sjukdommen ble påvist i 2008 etter at Norge hadde vært fri for sykdommen siden 1948. Fortsatt overvåking på slakteri og årvåkenhet i felt er viktig for å nå målet om å utrydde ondarta fotråte.

Etter at mædi ble påvist i 2019, iverksatte Mattilsynet utredning av kontakter og oppretting av en mædisone. Omfattende kartlegging er gjennomført i Trøndelag uten at det ble påvist nye tilfeller i hverken 2022, 2023, 2024 eller 2025.

Sjukdommen saueskabb er svært alvorlig hos sau og er fortsatt en liste 2-sjukdom hos denne arten. Det er usikkert om saueskabbmidd funnet hos geit kan gi alvorlig sjukdom hos sau.

For helsedata på sau, se innrapportering fra Dyrehelseportalen.

Geit og kje #

Forekomsten av smittsomme sjukdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lav også i geitepopulasjonen.

Mer enn ti år etter at saneringsprosjektet Friskere geiter ble avsluttet, er antall tilfeller av resmittede besetninger svært lavt. Siste påvisning av paratuberkulose var i 2015. Noen få besetninger er under restriksjoner på grunn av caprin artritt-encefalitt (CAE), mens ni melkegeitbesetninger har kjent smitte av byllesjuke. Melkegeitbesetningene overvåkes gjennom prøvetaking av tankmelk fire–fem ganger årlig, mens smittestatus i de fleste ammegeitbesetninger er ukjent. Dagens viktigste helseutfordringer i geiteholdet er jurhelse, pulpanyre (akutt fôringsrelatert sjukdom), aborter og parasitter.

Helsetjenesten for geit ble etablert i Animalia i 2025 og er et virkemiddel for å videreføre arbeidet med smittevern, dyrehelse og dyrevelferd i norsk geitehold.

For helsedata på geit, se innrapportering fra Dyrehelseportalen.

Dyrehelse hos fjørfe #

Hos fjørfe er det ikke grunnlag for å stille individuelle sjukdomsdiagnoser hos levende dyr. Flokkdiagnoser og dødelighet gjennom produksjonsperioden og sjukdom avdekket ved kjøttkontroll gir et relevant bilde av helsesituasjonen – det siste kun hos slaktekylling og kalkun, da verpehøns ikke lenger slaktes.

Helsesituasjonen er stabilt god i den norske fjørfepopulasjonen og svært god sammenlignet med andre land. Forekomsten av smittsomme sjukdommer som krever offentlig bekjempelse er fortsatt lav i det næringsmessige fjørfeholdet, med svært lavt forbruk av legemidler.

I november 2021 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i to kommersielle flokker med verpehøns i Rogaland. I 2022 ble fugleinfluensa påvist i en slaktekylling foreldredyrflokk og en verpehønsflokk, og i 2024 ble smitte påvist i en slaktekylling foreldredyrflokk, også det i Rogaland. I september 2022 ble det påvist Newcastlesyke i en verpehønsbesetning i Rogaland - også det er liste 1-sjukdom. I 2025 ble fugleinfluensasmitte påvist i en verpehønsflokk i Nordland.

I norsk hobbyfjørfehold påvises det jevnlig flere alvorlige smittsomme fjørfesjukdommer. Årsaken til dette er sammensatt, med blant annet mer utegang, mindre fokus på smittevern, kjøp og salg fra ikke-sertifiserte flokker og blanding av aldersgrupper og arter. Siden hobbyfjørfe kan utgjøre et smittereservoar for kommersielt fjørfehold, er det viktig med strikte barrierer mellom disse populasjonene.