Skitne slaktedyr
I det offentlige regelverket står det at alle dyr skal være reine når de kommer inn til slakting. Dyr som har reine huder eller skinn er enklere å slakte hygienisk godt og gir mindre forurensing og bakterier på kjøttet enn dyr med skitne huder eller skinn.
På denne siden:
VisSkjul meny
Skitne dyr kan få dårligere temperaturregulering og dermed er de mer utsatt for sykdom, ha lavere tilvekst og dårligere produksjon.
Møkkete storfe og småfe som leveres til slakt medfører trekk i oppgjøret til bonden. Skitne dyr gir redusert effektivitet og økte kostnader på grunn av økt bemanning på slaktelinja, lavere slaktehastighet, ekstra hygienetiltak og delt varestrøm med behov for varmebehandling av visse typer slakt.
- Se statistikk for Hygienetrekk for skitne slaktedyr
Møkkete dyr med fastsittende tørre møkkskorper har nedsatt velferd. Under møkkskorper, såkalt «pansermøkk», kan huden bli betent. Dette kan gi smerte og irritasjon, samt nedsatt tilvekst og produksjon.
Både dyrevelferdsprogrammet for storfe og dyrevelferdsprogrammet for sau har egne indikatorer som går på reinhet hos dyra.
Reinere storfe #
Reine storfe er et resultat av samspill mellom fjøsmiljø, fôring, stell og røkter. Forebygging er det beste for både dyrevelferden og mattryggheten. Dersom dyra er skitne, er det viktig å finne ut hvorfor.
Se mer mer informasjon: Reinere storfe
Skitne småfe #
Ved slakting skal sau og lam være tørre, reine og nyklipte. Dyr klipt umiddelbart før slakting, gjerne ved linjeklipping, er det beste utgangspunktet.
De som likevel klipper hjemme før levering, må gjøre dette mindre enn tre dager før levering. Går det lengre tid enn det, er det viktig at ulla har vokst såpass at man kan klippe på nytt i de områdene som er avgjørende for slaktehygienen. Forutsetningen for at dette skal være mulig, er at ulla har blitt minst 1 cm lang. Det er videre en forutsetning at dyra oppstalles tørt og reint, og dermed forblir reine.