Animalia.no

Halthet hos sau

Halthet som flokkproblem er vanligst hos spedyr eller sekundært til sjodogg i områder der dette er vanlig. Hos søyer ser man oftest halthet hos enkeltdyr.

På denne siden:

Vis meny

I Norge har vi relativt lav forekomst av smittsomme sjukdommer som gir halthet. Halthet kan ha stor innvirkning på produksjonen. Alvorlig halte søyer kan ha en adskillig lavere produksjon enn friske søyer, og lam som har hatt leddbetennelse el.l. har ofte dårlig tilvekst hele beitesesongen.

Undersøkelser i besetningen #

Både smittsomme sjukdommer og sjukdommer påvirket av oppstalling og stellrutiner vil kunne opptre som et besetningsproblem. En halthetsvurdering av flokken gjøres ved å se dyra i bevegelse.

Målet med undersøkelsen er å se:

  • Hvor stor andel av flokken som er halte
  • Hvor halte dyra er

I tillegg vil man få et generelt helhetsinntrykk av flokken. Undersøkelse av flokken er også viktig for å finne enkeltindivider som er representative for flokken.

Undersøkelse av enkeltdyr #

Halthet kan stamme fra sjukdom i skjelett, ledd, muskulatur, sener eller bløtvev. Dyr som halter bør alltid undersøkes for å finne årsaken til haltheten. Ved halthetsundersøkelse går en systematisk gjennom ledd, skjelett, muskulatur og bløtvev. Det er viktig med en god klinisk undersøkelse.

Undersøkelser av klauvene #

Ved undersøkelse av klauvene er godt lys og rene klauver nødvendig. Skitne klauver bør derfor vaskes før undersøkelsen. Man må så gå systematisk gjennom de ulike strukturene i klauva.

Observasjoner på klauver uten avvik #

Sjukdommer i klauven #

Tilleggsundersøkelser #

I halthetsdiagnostikk kommer man ofte langt med en god klinisk undersøkelse. I enkelte tilfeller, f.eks. ved mistanke om fotråte, er likevel prøvetaking avgjørende for å komme til bunns i halthetsproblematikken. For nærmere omtale av diagnostikk og behov for tilleggsundersøkelser se omtalen av de enkelte sjukdommene.

Aktuelle årsaker til halthet #

  • Halthet hos lam

  • Halthet hos voksne dyr
    •  Bekkenløsning
    • Løsning i den hvite linje
    • Byll i den hvite linje
    • Klauvsprekker
    • Klauvsekkbetennelse
    • Klauvbyller med oppbrudd i kronranda
    • Klauvleddsbetenelse
    • Forfangenhet
    • Brudd
    • Andre traumer

  • Smittsomme sjukdommer (alle aldre)

Karlegging av halthetsproblemer #

Hva som er de mest aktuelle årsakene til halthet varierer med faktorer som dyrets alder, når problemet oppstår, omfanget av problemet m.m.. En grundig kartlegging vil gi viktig informasjon om mulige årsaker, aktuell prøvetaking og aktuelle tiltak.

  • Generelle spørsmål
    • Hvilke dyr affiseres?
      (alder, hold/vekt osv.)

    Hvilke dyr som affiseres kan si noe aktuelle diagnoser, prøvetaking, risikofaktorer og tiltak. Alder sier mye om aktuelle årsaker. For eksempel vil leddbetennelse på spedyr ofte skyldes navleinfeksjoner som følge av ubalanse mellom immunforsvar og smittepress. Leddbetennelse hos lam på beite er ofte sekundært til sjodogg (Anaplasma phagocytophilum) der det forekommer, eller evt. en følge av rødsjuke (Erysipelothrix rhusiopathiae).

    • Omfanget av problemet
      (antall dyr, alvorlighetsgrad osv)

    Omfang kan gi mistanke om årsak. Dersom det gjelder mange dyr er det ofte nærliggende å tenke smittsomme agens, men problemer knyttet til drifts- og stellrutiner, som oppstalling, fôring og råmjølksrutiner, kan også føre til mange halte dyr.

    • Når oppsto problemet?
      (sjukdomsutvikling i flokken)

    Tidspunktet for sjukdommens opptreden på kan gi mistanke om årsaksforhold. Mange sjukdommer kan knyttes til spesielle forhold når det gjelder oppstalling, beiter, årstid o.l..

    • Sjukdomshistorikk i flokken

    Dersom sjukdommen oppstår gjentatte år kan det gi mistanke om aktuelle årsaker. For eksempel kan man forvente problemer som følge av ernæringsbetinget muskeldegenerasjon flere år på rad med mindre det er satt i verk tiltak.

    • Eventuelt tidligere tiltak og effekt av disse

    Effekt av tidligere tiltak vil både kunne si noe både om årsaksforhold og hvilke nye tiltak som kan være aktuelle.

  • Ved sjukdom hos spe- og ungdyr
    • Fôring av drektige søyer og søyas hold ved lamming.

    Mengden råmjølk er avhengig av fôring og hold i drektigheten. Spørsmål om fôring kan dermed si noe om lammenes immunstatus. Selen/vitamin E-mangel hos lamma er et annet eksempel på en tilstand som påvirkes av fôring i drektigheten.

    • Håndtering av spedyr

    Råmjølkstildeling, hygienetiltak, bruk av jod på navlen o.l. vil kunne si noe om sannsynligheten for at problemet skyldes infeksjoner.

    • Annen sjukdom (inkl. dødelighet) i flokken

    Enkelte årsaksforhold kan gi et sammensatt sjukdomsbilde. F.eks. kan et dårlig immunforsvar både gi leddbetennelse og andre spedyrsjukdommer. Sjodogg kan medføre både leddbetennelse og pasteurellose (luftveissjukdom eller septikemi). Det er derfor viktig å få oversikt over sjukdomsforekomst i flokken.

    • Bruk av flåttmiddel på lam på beite (sjodoggområder)

    I flåttområder kan forebyggende behandling med flåttmidler redusere faren for sjodogg. Denne beskyttelsen er derimot ikke fullstendig.

  • Ved sjukdom hos voksne dyr
    • Oppstalling/underlag

    Behovet for klauvskjæring vil avhenge av underlag. På talle, plastrister og trespaltegulv vil behovet for beskjæring vanligvis være større enn på strekkmetall. Fuktig underlag vil kunne disponere for infeksjonssjukdommer, blant annet i klauvspalten. Underlag kan dermed både si noe om behov for beskjæring (og problemer som følge av feil eller mangelfull beskjæring) og for faren for infeksjoner.

    • Klauvskjæringsrutiner

    Feil eller for hard beskjæring av klauvene disponerer for dannelse av granulomer, og evt. medfølgende infeksjoner i de indre strukturene i klauva. Overvokste klauver kan disponere for skader og overbelastninger pga feilstilling av klauva. Hyppighet og utførelse av klauvskjæring kan dermed si noe om risikoen for enkelte sjukdommer.

    • Fôring

    På ku er det sammenheng mellom vomacidose og forfangenhetsrelaterte klauvsjukdommer. Denne sammenhengen er ikke like godt dokumentert hos sau, men det er ikke utenkelig at man har tilsvarende sammenheng hos sau.

Din handlekurv (0 produkter)

Total eks. mva. kr 0,00