Er importerte plantebaserte proteinråvarer mer bærekraftige?

En av dem som har engasjert seg sterkt i debatten om hva vi bør spise for å ta vare på både jorda og helsa, er Gunhild Stordalen og hennes organisasjon EAT. I 2019 ble EAT-Lancetdietten publisert. Stordalen og EAT har siden fått mye oppmerksomhet, og også innpass, hos myndigheter, ulike fagmiljøer og i FN-systemet. I desember i fjor presenterte Gunhild Stordalen en ukesmeny i Dagbladet – en meny hun mener er både bærekraftig og sunn for folk og planeten. Menyen er i hovedsak plantebasert og inneholder svært lite animalske matvarer, i tråd med EAT-Lancetdietten.

Hva inneholder Stordalens meny?

Når vi ser nærmere på Stordalens meny, må vi ta høyde for at matinntaket tross alt ikke er likt fra uke til uke, noe som betyr mer variasjon enn det menyen representerer. Allikevel er andelen animalske matvarer betydelig lavere i denne menyen enn det vi spiser i Norge i dag (tabell 1). Menyen ville innebære en reduksjon på hhv. 50 prosent og 90 prosent av hvitt kjøtt og rødt kjøtt sammenliknet med dagens inntak. Nedgangen i forbruket av egg vil være omtrent 30 prosent, mens inntaket av meieriprodukter ville være mer enn 90 prosent lavere enn dagens norske kosthold.

Historisk stabilt proteininntak

Animalia har beregnet at kjøtt- og meieriprodukter, egg og fisk bidrar med over 60 prosent av proteinene i det norske kostholdet. Det totale bidraget av proteiner fra animalske kilder har vært mer eller mindre stabilt de siste 60 årene. Bakgrunnen for dette ligger nettopp i de forutsetningene vi har for å produsere mat her i landet.

Helsemyndighetene anbefaler at proteininntaket bør ligge mellom 10-20 prosent av energiinntaket i kostholdet. Da dekkes behovet for viktige aminosyrer, som er byggesteinene i proteiner. Inntaket av protein i norsk kosthold har ligget på 15 prosent av energien i flere år og er dermed innenfor anbefalingene.

Både plantekost og animalske matvarer inneholder proteiner, men innholdet varierer fra matvare til matvare. Animalske matvarer har generelt et høyere innhold av protein og viktige aminosyrer enn plantekost. Blir inntaket av animalske matvarer så kraftig redusert som Stordalens menyforslag innebærer, vil det måtte kompenseres med en betydelig økt andel planteprotein.

Hva med andre proteinkilder?

I Stordalens ukemeny har hun som proteinkilder valgt å bruke nøtter, linser, kikerter, frø og mandler – matvarer vi ikke har forhold til å produsere her til lands. Allerede i dag er 30 prosent av proteinene i kostholdet vårt importert planteprotein.

Det er mulig å øke produksjonen av planteprotein i Norge. Eksempler på dette er åkerbønner og erter. Det foregår mye forskning på dette området og en rekke lokale initiativ. Men potensialet er begrenset på det dyrkbare arealet vi har. Stordalens menyforslag inneholder altså flere proteinkilder fra plantekost, men det forutsetter økt import og dermed en vesentlig reduksjon i selvforsyningsgraden.

Vi må utnytte arealene våre

I Norge er kun tre prosent av landarealet dyrkbart. Av disse tre prosentene er ca. 70 prosent grovfôrarealer, mens en knapp tredjedel er egnet til å dyrke korn. En mindre del av dette igjen er egnet til å dyrke matkorn, poteter og grønnsaker. Ca. 45 prosent av det norske landarealet regnes som godt utmarksbeite. Enten planter spises av mennesker, eller brukes som fôr til husdyr som gir kjøtt og melk, er det avgjørende at vi utnytter de arealene vi har på måter som sikrer en høyest mulig selvforsyning av mat på en bærekraftig måte.

Intensjonen til Stordalen viktig. Bærekraftig norsk matproduksjon er helt avgjørende for å sikre fremtidige generasjoners muligheter til å produsere sin egen mat. Som del av dette må også landbruket gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp. Men er det virkelig kraftige kutt i husdyrproduksjonen som gjør norsk kosthold og matproduksjon bærekraftig?

Dersom den norske befolkningen skulle følge Stordalens menyforslag, ville det innebære at 4 av 5 husdyrprodusenter må legge ned eller om sin drift. Det vil også berøre en stor andel av arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien. Dette vil med andre ord få store konsekvenser for norsk matproduksjon. Ifølge våre beregninger vil det føre til en halvering av selvforsyningsgraden.

Skal vi produsere mat i Norge også i fremtiden, må vi produsere plantevekster til menneskemat der det ligger til rette for det. Å finne vekster som tåler det norske klimaet og de endringene i klima som vi allerede opplever, er en viktig del av dette. Men vi må også fortsette å utnytte de ressursene som kun dyra kan til å produsere mat til oss mennesker.