Kjøtteknologi tilbake i masterstudiet på NMBU

Etter flere år uten kjøttfag på masternivå, er kjøtteknologi nå tilbake i studietilbudet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det er gode nyheter for både studenter, fagmiljøer og norsk næringsmiddelindustri. Med bidrag fra Nofima og Animalia styrkes utdanningen med etterspurt og praksisnær kompetanse. 

Fotograf : Animalia

Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer utgjør den største delen av norsk landbasert næringsmiddelindustri, både målt i omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Kjøtt er samtidig en av få råvaregrupper der hele verdikjeden – fra jord til bord – er lokalisert i Norge. Når kjøtteknologi nå gjeninnføres i masterløpet ved NMBU, styrkes derfor kompetansegrunnlaget i en av landets viktigste verdikjeder. 

Fremtidsrettet grep 

– Vi har jobbet lenge for å få dette faget tilbake, fordi vi vet hvor viktig denne kompetansen er for norsk næringsmiddelindustri. At kjøtteknologi nå igjen blir en del av mastertilbudet, er et viktig og framtidsrettet grep som vil komme hele bransjen til gode. For Animalia er det svært meningsfullt å bidra med vår kompetanse inn i undervisningen, slik at studentene får innsikt i både råvarekvalitet og prosessforståelse for å kunne lage kjøttprodukter markedet etterspør, forteller Edel-Anita Westhagen, administrerende direktør i Animalia. 

Næringsmiddelindustrien har over tid arbeidet for at kjøtteknologi skal gjenopprettes som fordypning innen masterutdanningen i matvitenskap ved NMBU. Behovet er tydelig: Norge trenger en konkurransedyktig, kunnskapsintensiv og bærekraftig matindustri, og det forutsetter høy teknologisk kompetanse innen foredling av norske råvarer. Her vil Animalia og Nofima bidra med undervisningsressurser og faglig tyngde som kobler industri, forskning og utdanning tettere sammen. 

– Animalia og Nofima sitter på bred og oppdatert kompetanse innen blant annet råvarekvalitet, kjøttets egenskaper, prosessering, mattrygghet, holdbarhet og produktutvikling. Vi ønsker å bidra til at studentene får en undervisning som er tett på praktiske problemstillinger og aktuelle fagtemaer i industrien. Det gjør dem bedre rustet til å gå inn i viktige roller i norsk matproduksjon, sier Westhagen. 

Viktig med nasjonale fagmiljø 

Gjeninnføringen av kjøtteknologi handler også om å bygge og bevare sterke nasjonale fagmiljøer. Norsk kjøttindustri har egne råvarer, produksjonsforhold, kvalitetskrav og markedsforutsetninger som gjør det viktig å utvikle kompetanse i en norsk kontekst. Når utdanning, forskning og næring spiller sammen, styrkes både rekrutteringen til bransjen og evnen til innovasjon i årene som kommer. 

– Det er viktig at vi har et norsk utdanningstilbud på dette området fordi vår industri bygger på norske råvarer, norske produksjonssystemer og norske kvalitetskrav. Skal vi utvikle kompetanse som virkelig treffer behovene i bransjen, må studentene lære i en kontekst som er relevant for norske forhold, sier Westhagen. 

Etterspurt kompetanse 

Norsk kjøttproduksjon bidrar allerede betydelig til forskning og utvikling, blant annet gjennom forskningsavgiften (FFL), midler fra Landbruks- og matdepartementet via Norges forskningsråd og gjennom deltakelse i europeiske prosjekter. Når det investeres tungt i kunnskapsutvikling, er det naturlig og nødvendig at dette også gjenspeiles i det norske utdanningstilbudet til framtidens fagpersoner. 

– Norsk kjøttbransje investerer betydelig i forskning og utvikling. Da er det også viktig at utdanningen er i tråd med kunnskapsbehovet i næringen. Gjenopprettelsen av faget er derfor ikke bare gledelig – den er strategisk viktig. En stor takk til NMBU som har valgt å ta dette viktige faget inn i masterstudiet i Matvitenskap igjen, og til  Nofimas Rune Rødbotn som går inn som emneansvarlig, avslutter Westhagen.