Pulpanyre

Pulpanyre (bløtnyre, pulpy kidney  disease, enterotoksemi) var en vanlig og tapsbringende sjukdom, men på grunn av gode vaksiner ses den langt sjeldnere i dag. Den angriper vanligvis lam noen uker etter beiteslipp, og sees gjerne etter fôrskifter eller skifte til gode beiter. Det er ikke uvanlig at det er de største lamma som får pulpanyre. Dette er trolig på grunn av at disse lammene har stort fôropptak (greedy feeders), noe som gir gode oppvekstvilkår for bakterien. I flokker der en ikke vaksinerer, kan sjukdommen opptre hos lam allerede ved 1-3 dagers alder. Sjukdommen opptrer også på hjemmebeite om høsten.

Etiologi

Pulpanyre er forårsaket av toksiner produsert av bakterien Clostridium perfringens type D. Samme bakterie/toksiner kan også gi FSE (fokal symmetrisk encefalomalaci, hjernemargsår). Klostridier er en stor gruppe bakterier som finnes i mange miljøer, og som produserer flere ulike typer svært potente eksotoksiner (enterotoksiner, vevstoksiner og nevrotoksiner). Det er epsilontoksinet som forårsaker pulpanyre. Klostridie-toksinene er proteiner, og vil normalt produseres i moderate mengder som blir brutt ned i tarmen. I situasjoner med gunstige forhold i vomma (for bakterien), gjerne pga mye lettfordøyelige karbohydrater, kan det skje en sterkt oppformering av bakterien. Dette gir en stor produksjon av toksiner som vil absorberes og gi det kliniske bildet man ser ved pulpanyre.

Symptomer

Sjukdomsforløpet ved pulpanyre er meget raskt. Dyra kan bli funnet døde bare et par timer etter at de er blitt sjuke. Det raske forløpet skyldes virkningen av epsilon-toksiner som gir skade på blodkar og fører til økt karpermeabilitet, ødemer og skade på blant annet hjerne, nyrer og lunger.

FSE er karakterisert ved sentralnervøse symptomer, eller også bare plutselige dødsfall, eventuelt etter kort tid med uspesifikk sløvhet. Denne formen antas å være underdiagnostisert.

Diagnostikk

For sikker diagnose bør man sende inn dyret til obduksjon. Ved obduksjon finner en at autolytiske forandringer inntrer hurtig. Særlig nyrene blir fort bløte og “flytende”, derav navnet bløtnyre. I hjertet finner en ofte punktformige blødninger og strågul væske i hjertesekken. Dessuten finnes ofte stripeformige blødninger subserøst i pleura, epikard og peritoneum.

Man kan evt. sende inn tarminnhold fra ileum for analyse av toksiner. Ved pulpanyre kan man påvise store mengder epsilon-toksin i tarminnholdet. Prøven bør helst ankomme laboratoriet innen et halvt døgn. Hyperglykemi og hyperglukosuri er andre vanlige laboratoriefunn. Det kan også være aktuelt å sende inn formalinfiksert hjerne. 

Ved FSE kan en også ha alle disse forandringene, eventuelt noen få eller ingen makroskopiske. Både ved pulpanyre og FSE foreligger som regel histologiske forandringer i hjernen.

Behandling

Behandling av sjuke dyr er som regel nytteløst fordi det allerede har skjedd store skader i kroppen når symptomer oppdages. I tillegg skyldes sjukdommen virkningen av toksiner som allerede er produsert, og antibiotika er lite effektivt.

Ved sjukdomsutbrudd i uvaksinerte flokker er vaksinering av resten av flokken aktuelt. Flokken bør også flyttes til et skrinnere beite, da vil produksjon og absorpsjon av toksiner gå ned.

Forebygging

Pulpanyre kan effektivt forebygges med vaksine. Lam beskyttes via immunstoffer i råmjølka fra mora. Les mer om vaksinering her.

Det er viktig å unngå brå fôrskifter, og la vomma gradvis tilvennes kraftigere fôring.

Dersom det er problemer med pulpanyre på hjemmebeite om høsten, må en prøve å gjøre overgangen fra utmarksbeite til høstbeite så liten og gradvis som mulig. Vaksinering er aktuelt.