Klauvleddsbetennelse

Klauvleddsbetennelse er ikke en spesielt vanlig lidelse hos sau. Lidelsen er imidlertid svært alvorlig og har dårlig prognose.

Patogenese

Det er ofte uvisst hvordan en klauvleddsbetennelse har oppstått. Bakteriene kan komme inn i leddet via sår i huden, som en overgripende infeksjon etter en klauvbyll, gjennom en penetrerende skade eller ved hematogen spredning.

Symptomer

Klauvleddsbetennelse gir akutt halthet. Dyret blir som oftest 4 til 5 grader halt, og ligger mye. Dyret vil vise tegn på smerte med økt respirasjon, skjæring av tenner og evt. feber. Klauvleddet / kronranda vil være hoven, varm, rød og smertefull ved berøring. Man kan etter hvert få oppbrudd i kronranda der puss fra betennelsen dreneres. En vil raskt få en irreversibel skade i leddet, noe som gir en kronisk halthet.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ut fra kliniske symptomer. Akutt, alvorlig halthet, sterk hevelse og eventuelt oppbrudd i kronranda vil indikere en klauvleddsbetennelse.

Ved obduksjon vil en kunne stille en sikker diagnose.

Behandling

Leddbetennelser har dårlig prognose og behandling er i de fleste tilfeller lite aktuelt. Antibakteriell behandling, penicillin som førstevalg, sammen med smertebehandling kan forsøkes dersom man kommer inn tidlig i forløpet. Tidlig i forløpet kan en eventuelt også vurdere å drenere og skylle leddet. Ved en slik prosedyre er det viktig med god smertebehandling (lokalbedøvelse og NSAIDs). Dyr med klauvleddsbetennelse bør i de fleste tilfeller avlives.

Forebygging

Forebygging er vanskelig da det i liten grad er klart hva som vanligvis forårsaker sjukdommen. Det vil være viktig å forebygge sår, skader og generelle infeksjoner.

Kilde:

Winter A., (2010) Halthet hos sau. Tun Forlag, Oslo, Norge (oversatt utgave)