Tall og fakta om norsk geitenæring

I dag består norsk geitenæring av både melkegeit- og ammegeitproduksjon, som på mange måter utfyller hverandre og bidrar til verdiskaping over hele landet. 

Geitehold i hele landet #

Om lag 1800 geitehold søkte produksjonstilskudd i 2025. Besetningene omfatter rundt 32 700 melkegeiter og 46 000 andre geiter. 

Geitehold finnes i hele landet, men melkegeita er særlig samlet på Vestlandet, i fjellbygdene på Østlandet og i Nord-Norge. Geitene utnytter beite- og utmarksressurser som ellers ville vært vanskelig å bruke til matproduksjon, og næringen har stor betydning for aktivt landbruk og bosetting i distriktene. 

Nøkkeltall for 2025 #

• Om lag 250 melkegeitbesetninger
• Om lag 1 050 ammegeitbesetninger
•  Ca. 32 700 melkegeiter
• Ca. 46 000 øvrige geiter
• Omtrent 18 millioner liter geitemelk levert til meieri årlig
• Ca. 26 000 slakt levert i løpet av året

Melkegeita – færre bruk, større besetninger #

Melkegeitnæringen har gjennomgått store strukturendringer de siste tiårene. Antallet geitebruk er redusert, samtidig som besetningene har blitt større og mer spesialiserte.

Gjennomsnittlig besetningsstørrelse er ca. 143 melkegeiter. Melkegeita har en årsytelse på rundt 685–700 kg melk. Totalt leveres det årlig om lag 18 millioner liter geitemelk til meieri, i tillegg til melk som foredles lokalt. 

Ca. 30 prosent av melkegeitbesetningene flyttes til støler på sommeren, og en høy andel av geitemelka produseres på beite.

Geitemelk brukes til flere produkter, men brunost er fortsatt det viktigste produktet. Omtrent 60 prosent av geitemelka går til brunostproduksjon, mens resten i hovedsak brukes til ulike typer hvite geitoster. Norsk geitemelk er også kjent for sitt høye innhold av jod og gode ysteegenskaper. 

Ammegeita – den raskest voksende delen av næringen #

Ammegeit er den delen av geitenæringen som har hatt størst vekst de siste årene. Det finnes nå over 1000 ammegeitbesetninger i Norge, og antallet øker fortsatt. Det reelle tallet er sannsynligvis en del høyere da en del av disse besetningene er hobbyhold som ikke er registrert eller søker tilskudd. 

Produksjonen er mangfoldig og omfatter både kjøttproduksjon, skjøtselsbeiting og bruk av geiter til landskapspleie. 

Sammenlignet med melkegeitnæringen består ammegeitnæringen av mange mindre besetninger. Samtidig er interessen økende, og ammegeit har blitt et viktig alternativ på gårder som ønsker å utnytte beiteressurser og utmark. 

Husdyrkontrollene gir kunnskap og oversikt #

Både melkegeit- og ammegeitprodusenter har tilgang til nasjonale husdyrkontroller som gir grunnlag for styring, rådgivning og utvikling. Geitekontrollen samler produksjons- og helsedata fra melkegeitbesetninger, mens Ammegeitkontrollen er et verktøy for å følge opp dyr og produksjon fra fødsel til slakt i besetninger som ikke leverer melk. Kontrollene gir produsentene mulighet til å følge egen utvikling over tid og bidrar samtidig med verdifull kunnskap om norsk geitehold. 

Ca. 200 melkegeitbesetninger er medlem av Geitekontrollen, mens Ammegeitkontrollen har ca. 630 besetninger som er medlem.