Parasitter hos geit
Forekomst av ulike parasitter og betydning for helse, produksjon, velferd og tilvekst varierer mye mellom besetninger, og det er derfor viktig å skreddersy opplegget for hver besetning.
Parasitter er en naturlig del av geiteholdet, og de fleste besetninger må ha en aktiv strategi for å forebygge problemer med parasitter.
Symptomer på for høy parasittbelastning kan være diaré, dårlig vekst, ujevn utvikling av flokken, redusert melkeproduksjon og generelt dårlig hold og trivsel. Hovedproblemene er koksidier (særlig hos kje), mage- og tarmparasitter, lungeorm og i enkelte områder, leverikter.
Geiter har andre behov enn sau når det gjelder parasittbehandling, fordi de har ulik utvikling av immunitet, annen beiteatferd og en annen metabolisme av parasittmidler.
Behandling bør baseres på avføringsprøver og en helhetlig vurdering av beitebruk. Geiter som har gått på utmarksbeite har som oftest lav parasittbelastning, mens det på innmarksbeite vil variere veldig med hvordan beitene er brukt.
For å redusere risiko for utvikling av resistens kan en vurdere å la deler av flokken gå ubehandlet. Prioriter da unge, tynne eller høytytende dyr.
Tiltak i drift og beitepraksis er også viktig for å redusere smittepresset. Anbefalt dose er 1,5–2 ganger dosen for sau, og korrekt dosering er viktig. Som for sau er det anbefalt å veksle mellom benzimidazoler, («hvit gruppe»), og makrocykliske laktoner («blank gruppe»), hvert 2.-3. år. Dersom en bruker preparater som ikke er registrert for geit, gjelder kaskadeprinsippet for tilbakeholdelse av mjølk og kjøtt. Behandling skjer ofte i sinperioden for melkegeiter.
Helsetjenesten for geit vil i tiden framover jobbe med å oppdatere anbefalinger for bedre parasitthåndtering i geitebesetninger. Målet er å utvikle faglige anbefalinger som kan gi produsenter, veterinærer og rådgivere et bedre grunnlag for riktig og besetningstilpasset parasitthåndtering i geitebesetninger.