• Forskningsprosjekt

PestiPig: Mer kunnskap om ristesjuke hos gris

Prosjektet undersøker kliniske tegn, infeksjonsdynamikk, patologi og mulige smitteveier ved infeksjon med atypisk porcint pestivirus (APPV).

Dette ville vi finne ut #

Ristesjuke kan oppstå hos nyfødte grisunger dersom purka blir smittet med APPV under drektigheten. Sjukdommen har vært kjent lenge, men viruset ble først oppdaget de siste årene, og kunnskapen er fortsatt begrenset.  

Målet med prosjektet var å beskrive hvordan sjukdommen utvikler seg fra fødsel til slaktegrisalder. Vi ønsket å få en bedre forståelse av mekanismene bak sjukdommen og hvilken betydning den har for dyrehelse og dyrevelferd. I tillegg undersøkte vi hvor lenge viruset finnes i blodet, hvordan immunforsvaret responderer på infeksjonen, og hvilke patologiske forandringer viruset kan gi i sentralnervesystemet.  

Prosjektet omfattet også undersøkelser av virus i sæd fra avlsråner. Det er likevel behov for mer forskning før vi kan vurdere om viruset kan smitte via semin.  

Slik jobbet vi #

Vi fulgte griser i besetninger med utbrudd av ristesjuke fra de var noen få dager gamle til rundt slaktealder. Dyrene ble undersøkt jevnlig av veterinær, og vi tok blodprøver for å undersøke forekomst av virus og antistoffer. For å kartlegge sjukdomsforandringer ble noen av grisene undersøkt patologisk etter avliving. Vi analyserte også sædprøver fra 110 råner for å undersøke om viruset kunne påvises i sæd.  

Resultater og funn #

Grisunger født med ristesjuke hadde varierende grad av tremor. Noen griser hadde så kraftig risting at de ikke kunne bevege seg framover, mens andre var smittebærere uten synlige kliniske tegn. Hos mange var ristingen mer alvorlig og langvarig enn tidligere beskrevet i litteraturen. Tremoren avtok gradvis med alderen, men var fortsatt til stede hos 60 prosent etter avvenning og 40 prosent i slaktegrisperioden.  

Alle grisene i utbruddsbesetninger utviklet antistoffer mot viruset. Likevel kunne viruset påvises i serum helt fram til slaktealder, også hos dyr som ikke lenger hadde kliniske tegn. Kliniske tegn kan derfor ikke brukes til å avgjøre virusstatus hos et individ.  

Patologiske undersøkelser viste forsinket myelinisering i sentralnervesystemet. Myelin er isolasjonslaget rundt nervetrådene, og redusert myelin kan føre til dårligere koordinering av nervesignaler og dermed tremor.  

Virus ble påvist i sæd hos mer enn halvparten av rånene som ble undersøkt. Virusutskillelsen avtok gradvis over tid, men hos en råne fant vi intermitterende utskillelse. Det er ikke klart om sæd kan fungere som en smittekilde for viruset.  

Kontaktperson #

Din handlekurv (0 produkter)

Total eks. mva. kr 0,00