Diginostics: Bedre diagnostikk av digital dermatitt hos storfe og sau

Dette ville vi finne ut #

Digital dermatitt (DD) er en smittsom og smertefull klauvsjukdom hos storfe som har blitt stadig vanligere i Norge. Diagnostikken har i stor grad vært basert på kliniske undersøkelser, og det har manglet laboratoriebaserte metoder for sikker påvisning. Prosjektet ønsket derfor å identifisere hvilke bakterier som er knyttet til sykdommen i norske besetninger og utvikle en praktisk test for påvisning av smitte.

Samtidig ønsket prosjektet å undersøke om smittsom digital dermatitt hos sau (CODD) kunne forekomme i Norge uten å bli oppdaget. CODD er en alvorlig klauvsjukdom som finnes i enkelte andre land, blant annet Storbritannia og Sverige, men som aldri har vært påvist hos norske sauer. 

Slik jobbet vi #

For storfe undersøkte vi bakteriesammensetningen i klauvlesjoner forbundet med digital dermatitt. Spesiell oppmerksomhet ble rettet mot bakterier i slekten Treponema, som internasjonalt regnes som de viktigste bakteriene knyttet til sykdommen. Kunnskapen ble brukt til å utvikle og validere en PCR-basert test for påvisning av smitte. Testen ble evaluert på prøver fra flere fylker og med ulike prøvetyper.

For sau ble det samlet prøver fra dyr med CODD-liknende forandringer, mild fotråte og normale klauver gjennom overvåkingsprogrammet for fotråte. Prøvene ble analysert ved University of Liverpool for å kartlegge bakteriesammensetningen og undersøke forekomsten av sykdomsfremkallende Treponema-varianter. Resultatene ble sammenlignet med prøver fra britiske sauer med bekreftet CODD.

Resultater og funn #

Storfe #

Prosjektet identifiserte to Treponema-varianter som var tydelig assosiert med digital dermatitt hos norske storfe. Dette gjorde det mulig å utvikle en PCR-basert test som kan påvise bakteriene i prøver fra klauver. Testen viste gode resultater ved validering, og foreløpige analyser tyder på at prøver fra fem dyr i en besetning kan være tilstrekkelig for å avdekke om smitte er til stede. Svaberprøver fra klauvene fungerte like godt som vevsprøver, samtidig som prøvetakingen ble enklere og mer skånsom for dyrene.

Den nye testen gir et viktig verktøy for overvåking, forebygging og videre kartlegging av digital dermatitt i norske storfebesetninger.

Sau #

Undersøkelsene viste at Treponema-bakterier forekom i alle prøvetyper, men det var ingen forskjeller mellom sauer med CODD-liknende forandringer, mild fotråte og friske klauver. Sammenlignet med britiske prøver fra dyr med bekreftet CODD var bakteriesammensetningen tydelig forskjellig. Resultatene tyder på at de norske forandringene som lignet CODD, i de fleste tilfeller skyldtes andre tilstander, sannsynligvis munnskurv eller andre hudbetennelser.

Prosjektets konklusjon er derfor at CODD med rimelig sikkerhet ikke forekommer i Norge i dag. Dette er viktig kunnskap for norsk sauehold og understreker betydningen av fortsatt restriktiv import, overvåking og årvåkenhet ved halthet og klauvforandringer.