DigiHalt: Halthet hos storfe

Resultater og funn #

Kunnskap fra prosjektet vil kunne forbedre dyrevelferd for storfe i flere deler av produksjonen; ute på gården, i forbindelse med nødslakt og på slakteriene.

Ved Undersøkelsen av postmortem funn hos nødslakt sendt inn pga halthet, var bløtvevstraumer og frakturer de vanligste funnene. Et noe mer uventet funn var et høyt antall hoftedislokasjoner hos melkekyr.  

Bakgrunn  #

I løpet av de siste tiår har antallet kjøttfebesetninger i Norge økt, mens forskningen på klauvlesjoner de siste årene har satt søkelys på melkekyr. Det er derfor et behov for oppdatert informasjon om klauvlesjoner hos norske kjøttfe.

Nødslakt ordningen har lang tradisjon i Norge og om lag 50% av tilfellene har oppgitt halthet som årsak til at dyret ble nødslaktet. Disse tilfellene har ikke blitt undersøkt nærmere og vi vet derfor ikke hva slags skader som er bakgrunnen for nødslakt av halte storfe. 

Ny sensorteknologi kan brukes til å identifisere haltheter hos melkekyr på gårdsnivå med høy nøyaktighet. Å ta i bruk slike systemer ved avlessing av dyr for å gi en sanntidsvurdering av halthet, og kan muliggjøre automatisert og objektive vurderinger av storfe ved slakterier i Norge. Systemene er imidlertid ikke testet ut i et slakterimiljø eller på kjøttferaser.

Dette vil vi finne ut #

Målet er økt kunnskap om halthet hos norske storfe for å forbedre dyrevelferd på flere områder i norsk storfeproduksjon.   

Slik jobber vi #

Database studie for å kartlegge klauvlesjoner funnet ved rutinemessig klauvskjæring i norske kjøttfebesetninger.

Feltundersøkelse av postmortem funn hos halte storfe sendt inn som nødslakt.

Feltstudie på slakteriet hvor vi prøver ut om ny sensorteknologi kan tas i bruk ved halthetsvurdering av storfe ved ankomst.