Newcastle Disease
Newcastle Disease (ND) er svært alvorlig liste 1-sykdom, som kan angripe mange organsystemer og gi svært varierte symptomer. Mistanke om ND skal meldes til Mattilsynet.
På denne siden:
VisSkjul meny
Om Newcastle Disease-viruset #
Newcastle Disease virus (NDV) er et Paramyxovirus utbredt over hele verden, men per 2026 har norsk produksjon, som et av få land i verden, fristatus for ND. Hønsefugler, kalkuner og fasaner er spesielt utsatt, og mange ville fugler kan være friske smittebærere. Det finnes kun en serotype av virulent ND-virus, som primært angriper fjørfe og duer.
Meldeplikt! #
ND er en liste 1-sykdom og mistanke skal meldes til Mattilsynet. Påvisning vil utløse omfattende offentlige tiltak, inkludert avliving av flokken og opprettelse av soner.
Smittespredning #
Viruset skilles ut med aerosoler og feces og spres med utstyr. NDV kan overleve lenge i organisk materiale hvis det er kjølig. Koking vil drepe og ødelegge viruset. NDV kan også overføres vertikalt, men slike egg vil sjelden klekke, siden fosteret oftest dør.
Kliniske tegn #
Inkubasjonsperioden varierer fra 2-15 dager, vanligvis 4-6 dager. ND kan gi svært varierte symptomer, fra ingen klinikk til svært høy dødelighet, avhengig av virusstammens virulens, alder på fuglene og deres immunstatus.
ND deles inn i 3 patotyper basert på de kliniske tegnene og virulensen til viruset. Dette er en forenkling, men har praktisk verdi når utbrudd og forebyggende tiltak skal vurderes:
- Lentogenic: ingen til få og milde symptomer
- Mesogenic: moderat patogenisk, respiratoriske- og CNS-symptomer med lav dødelighet, men mange deprimerte fugler. Skarpt fall i eggproduksjonen er vanlig.
- Velogenic: den mest alvorlige patotypen, gir respirasjons- og CNS-symptomer, samt vandig, grønn diare og alvorlig systemisk sykdom med påfølgende høy dødelighet. Mortaliteten kan nå 100%. Ulike symptomer kan oppstå i en og samme flokk.
Symptomene er oftest mest alvorlige hos unge dyr. Eldre, vaksinerte fugler vil ofte ikke ha kliniske tegn, avhengig av patotype. I 2022 ble NDV påvist i en verpehøneflokk i Norge, første gang siden 1996, og i denne flokken var persisterende, redusert eggproduksjon eneste tegn. Det kan også være produksjonsavvik på eggene, som deformasjon, myke eller ru skall.
Obduksjonsfunn #
De patologiske tegnene avhenger av patotype og alder på fuglene. Vanlig beskrevne funn er konjunktivitt, tracheitt, luftsekkbetennelse, blødninger og stuvning i trachea, kjertelmage og tynntarm, ødemer og cyanose i hud og kam.
Diagnostikk #
Svaber fra oropharynx og kloakk sendes til Veterinærinstituttet (VI) for PCR. Histopatologi vil vise perivaskulær cuffing i CNS. VI er norsk referanselaboratorium og alle mistanker skal bekreftes av diagnostikk utført av VI.
Forebygging #
ND forebygges med godt smittevern, vaksinering og overvåkning. Per 2026 er Norge et av svært få land som ikke vaksinerer noe kommersielt fjørfe mot ND. Vaksinasjon gir kortvarig immunitet og hyppig revaksinasjon er nødvendig. Et godt vaksineprogram forhindrer i stor grad morbiditet og mortalitet, men vil ikke forhindre infeksjon, replikasjon og virusutskillelse, derfor er godt smittevern helt essensielt.