En optimal bedøvingsmetode skal oppfylle følgende krav:

Unngå stress før bedøving
Ingen former for ubehag under bedøving
Sikkerhet for at alle dyr blir bedøvet
Sikkerhet for at ingen dyr våkner opp før eller under avblødning
Praktiske muligheter for å vurdere at dyrene er uten bevissthet til døden inntrer
HMS for operatører
Ingen reststoffer i kjøttet
Kjøttkvalitet

I tillegg spiller kostnader og sikkerhet ved installering og drift en rolle.

Enighet om reaksjoner på CO₂-bedøving #

Ingen av bedøvelsesmetodene oppfyller alle kriteriene ovenfor. Derfor er det viktig å kjenne svakhetene ved metodene som brukes, så risiko for alvorlige feil og konsekvenser kan reduseres.

Det er bred enighet om at griser som bedøves med karbondioksid (CO₂) kan reagere med sterk aversjon i 15-30 sekunder før de mister bevisstheten (EFSA 2004 & 2020). Undersøkelser viser også at det er betydelig individuell variasjon i grisenes reaksjoner (Hognestad et al, 2023). Likevel velger de fleste store slakterier CO₂-bedøving til gris fordi det gir mulighet til å håndtere grisene uten tvang, metoden gir sikker bedøving, det er relativt enkelt å kontrollere at dyrene er godt bedøvet, og det er få utfordringer med kjøttkvaliteten.

Skal hjelpe slakteriene å velge #

EU-prosjektet «PigStun», som avsluttes våren 2025, har tatt utgangspunkt i kjente utfordringer ved bedøvingsmetodene som er i bruk i dag. Prosjektet har jobbet med to hovedspor, hvor det ene legger vekt på forbedringer ved inndriving og bruk av strøm som bedøvingsmetode. Det andre sporet vurderer bruk av ulike gasser og tilpasset utforming av bedøvingsanlegg. Når det gjelder forbedring av elektrisk bedøving, fokuserer prosjektet mest på håndtering under inndriving, mens det for gassbedøving fokuseres på dyrenes reaksjoner under induksjonsfasen.

Prosjektet har så langt kommet med en oppsummering som konkluderer med at slakteriene må vurdere flere tiltak for å redusere stress før bedøving. Oppsummeringen sier også at alle de fire bedøvingsalternativene som er beskrevet i prosjektet gir bedre velferd for grisen enn anlegg som brukes i dag.

Hvilket alternativ som fungerer best for det enkelte anlegg, må baseres på avveininger fra slakteriene. Prosjektets oppsummering viser at det fortsatt er betydelige utfordringer ved flere av metodene.

Bedre løsninger ved bruk av strøm til bedøving #

«PigStun»-prosjektet har kommet fram til flere tiltak som bidrar til frivillig framdrift og reduserer bruk av elektrisk drivstav ved anlegg med strøm som bedøvingsmetode. Likevel rapporterer de at elektrisk drivstav ble brukt på rundt 20 prosent av grisene, men bruk kan begrenses til overgang til enkeltdrivgang.

Et viktig tiltak for å redusere bruk av drivstav, er å sette inn flere bedøvingsbokser og minst to parallelle enkeltdrivganger, slik at grisene får en viss valgfrihet. Dette krever større arealer og kan være vanskelig å få til i eksisterende bygninger. Anlegg som slakter gris med betydelig variasjon i levendevekt, bør ha egne bedøvingsbokser til de minste og største dyrene.

Kjøttkvaliteten ble vurdert som bedre med disse forbedringene enn i eldre anlegg med elektrisk bedøving. Men fortsatt var det mer kvalitetsutfordringer ved strømbedøving enn ved dagens CO₂-bedøving. Antall blødninger registrert fordelt på antall undersøkte slakt var 57 prosent.

Metoden fungerer for alle slaktehastigheter, forutsatt at det settes inn flere bedøvingsbokser tilpasset ulike størrelser av dyr som slaktes ved anlegget.

Bedøvingsløsninger med ulike gasser – «controlled atmosphere stunning» (CAS) #

Helium – en dyr og begrenset ressurs #

Bedøving med bruk av helium er av prosjektet lansert som et alternativ. En vesentlig utfordring for praktisk anvendelse er at helium er en begrenset ressurs i verden. Prisen er høy, og tilgang er kritisk for en del avansert medisinsk utstyr. I dag kan helium kun kjøpes fra USA, Russland, Ukraina og Saudi-Arabia.

Forsøk har vist at færre enn halvparten av grisene reagerer når de blir eksponert for gassen, og de har en relativt mild reaksjon.

Helium er lettere enn luft. For at gassen skal fungere i praksis, må grisene kjøres opp i et tårn med en takhøyde på over 13 meter. For å redusere andel gris som våkner opp igjen før eller under avblødning, må ren eksponeringstid for gassen være minst 200 sekunder. I forsøk ga det en syklustid, fra grisene går inn i gondolen til de kommer ut igjen, på fem minutter. Det er også registrert utfordringer med kjøttkvalitet, blant annet i form av blødninger.

Ut ifra dette, vurderes helium-alternativet som lite relevant i praksis, selv dersom man sikter mot å resirkulere 90 prosent av gassen.

Systemet «Argon-retrofit» gir 40 prosent lavere slaktehastighet #

Gassen argon kan fremstilles fra luft. Prisen er betydelig høyere enn for CO₂, men tilgangen er vesentlig bedre enn for helium.

Rundt halvparten av grisene i forsøk reagerte på gassen, men reaksjonene er mildere enn ved CO₂-bedøving. Ved bruk av argon har man verken sett hyperventilering eller åndenød.

Gassen er, i likhet med CO₂, tyngre enn luft. Prosjektet har utviklet et system kalt Argon-retrofit, som kan monteres i eksisterende CO₂-anlegg. Utfordringene ved dette alternativet er betydelig redusert slaktehastighet og økte kostnader. Forutsatt at eksponeringstiden økes til vel 250 sekunder i nedre posisjoner, er bedøvingssikkerheten 99,5 prosent. Det er foreløpig ikke oppgitt hvor raskt dyrene må stikkes for å hindre oppvåkning.

For å kompensere for redusert slaktehastighet, er det foreslått flere skift, bytte til anlegg med dypere brønn og flere gondoler, eller å installere et ekstra anlegg. Da oppstår utfordringer med tilgjengelig areal.

Ut ifra prosjektets konklusjoner kan det se ut til at Argon-retrofit kan være et reelt, men relativt dyrt alternativ for mindre anlegg. Anlegg med slaktehastigheter over 100 gris per time må sette inn flere gassanlegg eller lage dypere brønn.

Optimering av bedøving med CO₂ i høye konsentrasjoner #

CO₂ er fortsatt det sikreste alternativet når det gjelder bedøvingseffektivitet, lav risiko for oppvåkning og kjøttkvalitet. Det er kjent at alt fra genetisk variasjon til stress i forbindelse med transport, i tillegg til oppstalling og håndtering ved inndriving, kan påvirke grisene i induksjonsfasen under gasseksponering. «PigStun»-prosjektet foreslår automatisert inndriving fra avlessing til bedøving, for å redusere stress. Det skal være små grupper med 4-6 griser i hver boks, som så føres på transportbånd til et paternosteranlegg eller en nyutviklet tunell.

Dette krever større areal og investeringer, men vurderes i prosjektet likevel som praktisk gjennomførbart – også med høye slaktehastigheter. Slik inndriving kan brukes uavhengig av hvilken gass som benyttes i bedøvingsanlegget. I tillegg arbeides det med modeller med bruk av grønt lys, musikk og bedre kontroll på gasskonsentrasjoner og temperatur. Det er så langt ikke rapportert i hvilken grad disse tiltakene påvirker grisenes aversjon sammenlignet med beste praksis ved norske anlegg i dag.

Ingen endelige svar #

PigStun-prosjektet konkluderer med at argon gir bedre dyrevelferd enn CO₂ i induksjonsfasen, men reduserer slaktehastigheten dramatisk. Optimering av elektrisk bedøving med bruk av flere bedøvingsenheter reduserer bruk av tvang før bedøving, men utfordringer med elektrodeplassering, kjøttkvalitet og bedøvingsovervåking er ikke løst. Begge alternativer vil kreve omfattende ombygging for å opprettholde dagens slaktehastighet, og hvert slakteri må vurdere om det er praktisk mulig i eksisterende bygg. Med unntak av løsninger for elektrisk bedøving er ingen av løsningene kommersielt tilgjengelig i dag, og bedøving med Helium har i praksis bare teoretisk interesse. Prosjektet legger stor vekt på skånsom og best mulig håndtering av grisen fram mot bedøving, og her er det mulighet for velferdsforbedringer ved alle bedøvelsesmetoder.

EU-prosjekt har vurdert alternativer til dagens praksis for CO₂-bedøving av gris